RYDDIGERE LOKALPOLITIKK

Overskriften er hentet fra VG lederen 31.9.06, i anledning kommunalministrer Åslaug Hagas forslag om å forby lokalpolitikere å sitte i styret for selskaper kommunen har eierskap i:

”Små forhold, tette bånd og få personer i maktposisjoner, kombinert med et uklart regelverk, legger til rette for maktmisbruk og uryddighet… Politikere i et styre for et kommunalt selskap kan oppfattes som selskapets representant i kommunen, i stedet for kommunens representant i selskapet”.

Nå rekker VGs beskrivelse langt videre enn bare til problemet med politikere i kommunale selskap, faktisk er det antagelig slik at kommunalt ”maktmisbruk og uryddighet” antagelig er et større problem på andre arenaer enn kommunale selskap.

Forvaltningslovens overordnede begrep heter ”ugildhet”, i dagligtale interessekonflikt. Foreligger ugildhet hos saksbehandler, enten han forbereder eller avgjør saken, vil vedtaket være ugyldig. Ugildhet omfatter alt som kan føre til interessekonflikt. Det være seg politiker som blir ”selskapets representant i kommunen”, tjenestemann som behandler en sak med direkte virkning for ham selv eller personer som står ham nær. Eller, som nylig avdekket i Plan og bygnings etat i Oslo, hvor en tjenestemann mottok penger for å forsere sakene til en utbygger.

Når det gjelder korrupsjon innenfor offentlig sektor svarer 80 % at de tror korrupsjon forekommer. Hvilken korrupsjonskontroll stiller kommunen med? Kontrollutvalget avspeiler partienes styrke i kommunestyret, dvs. at posisjonen har flertall og formann. Kontrollutvalget er med andre ord i utgangspunktet ugildt, i det interessekonfliktene ligger klart i dagen. Dopingkontrollen utføres av et uavhengig (internasjonalt) organ. Tilsvarende må kommunens kontrollutvalg settes sammen uavhengig av politikerne. På linje med antidoping arbeid og HMS, må arbeid for å bekjempe og å avdekke ugildhet og korrupsjon gjennomsyre kommunens administrasjon og være et ledelsesansvar.

Idrettens arbeid for å avskaffe doping mangler fullstendig sin parallell når det gjelder å avdekke ugildhet i forvaltningen, herunder korrupsjon. I forhold til de åpenbart store negative samfunnsmessige konsekvensene, eks ”heslig” bebyggelse i strid med reguleringsplanen, som ugildhet og korrupsjon kan medføre, burde anti korrupsjons arbeide ligge minst like langt fremme som anti doping. Korrupsjon har til felles med doping at det sjeldent vises utenpå. Doping avsløres ved blodprøver og huskontroll etter medikamenter.

På samme måte som dopingjegerne har et særskilt blikk på vinnerne, kan korrupsjons jegere trygt følge pengene. Prosjekter med stort økonomisk potensial kan i utgangspunktet være bakteppe for korrupsjon. ”Små forhold, tette bånd og få personer i maktposisjoner” er optimale forhold for korrupsjon. Særskilt bør kommunal aktivitet til fordel for en særskilt profitabel utbygger vekke ledelsens oppmerksomhet.

Som i dopingarbeid kan ikke anti korrupsjons arbeid bare følge skrevne retningslinjer. Kameratskap kan for eksempel i seg selv medføre ugildhet. Indirekte korrupsjon kan foreligge hvor en bestemt entreprenør eller arkitekt blir overrepresentert i private prosjekter i kommunen, særlig hvis dette skjer på de mest lukrative tomtene. Henvisning til at private aktører velger fritt er banalt, plumpt og av liten interesse. Dersom slike forhold kommer i tillegg til en unormal forretningsatferd, bør saken definitivt sjekkes nærmer. Slike forhold kan være unnlatt anbudskonkurranse, unnlatt arkitekt konkurranse eller innhenting av alternative løsninger. Manglende interesse for samarbeid med lokalsamfunn og naboer kan tyde på at andre styringsimpulser har overtatt.

Tjenestemenn med en type personlig legning som ikke tåler å ”tape”, som mister sin uavhengighet til saken og lar det gå prestisje i et bestemt resultat vil være ugild i forvaltningslovens forstand, uten å være det minste korrupt. På den annen side vil en slik legning i seg selv medføre ugildhet, og ugyldighet, i forvaltningslovens forstand.