VALGÅRET I VESTBY – POLITISK ANALYSE

Om et år velges nytt kommunestyre. Det er derfor av interesse å se hvordan posisjonens strategi for gjenvalg virker, og hvordan opposisjonen posisjonerer seg for å overta styringen. Utbyggingene i Son viser at timingen av omstridte prosjekter er en risikosport med mange ukjente. Både hotellet og Coop er håpløst forsinket og blir ferdigstilt på verst tenkelige politiske tidspunkt – i valgåret.

Nye Alnabru på Kjenn/Dehli viser at administrasjonen tydeligvis arbeider uten sideblikk til politikernes ønske om gjenvalg. Et mer utdatert og lite ønsket prosjekt må man helt til Son for å finne. Kommunens annektering av Elverhøy i valgåret er heller ikke noen genistrek for politikere som ønsker gjenvalg.

Grevlingskolen (forbudt å gå inn med ytter sko. Bra!) og Vestby sykehjem er på posisjonens side, men er et år gamle ved valget. Elevene er ikke velgere, og sykehjemmet kan dessverre falle i kategorien selvfølgelig kommunal institusjon uten spesielt velgertekke. Selv om ordføreren sikkert har jokere i ermet han vil trekke frem nærmere valget, type gjennomgang mellom Glenneparken og torget i Son, viser den politiske bunnlinjen røde tall for posisjonen.

Deres håp ligger i opposisjonens evneløshet og at Ap tradisjonelt har en stabil velgermasse i bunnen, mens Frp vil surfe på moderpartiets fremgang på landsbasis. Venstre vingler på klassisk vis. Først stemte de mot butikk på Sletta (og slapp dermed Coop inn på Son havn nord). Etter Coop kjøpet snudde de og stemte for butikken! Partiets forbindes ellers lokalt med komitee arbeider som aldri blir ferdige (prosessen er viktigere enn resultatet).

Krf og Sp forbigåes i stillhet. Krf leverte den avgjørende stemmen i planutvalget for Coops flate tak bygg. Sp har stivnet i en forgubbet versjon, og oppfattes lokalt som partiet for en næring som blir mindre og mindre viktig i kommunen, dessverre. Høyre har effektivt kuttet ut all medlemsaktivitet, ekskluderer medlemmer som ønsker medlemsmøte og er avhengig av tankekraft utenfor partiet. Dessverre gir dette liten politisk stabilitet og forutsigbarhet og lav velgertekke.

Med opposisjonens velgere parkert i sofaen vil Tom Anders Ludvigsen antagelig kunne gå inn i sin tredje periode som ordfører.