PIGGTRÅD OG BØLGEBLIKK I SON

Overskriften henspiller ikke på Son under krigen, men på Sons mest sentrale sjøfront/-tomt. Vendt mot Glenneparken, bruker naboen piggtråd og rusten bølgeblikk som gjerde. Gjennomgang eller ikke, hvordan kan kommunen akseptere bruk av piggtråd som gjerde til sin egen eiendom?

Kontrasten er stor til hytteeieren på Brevik, avbildet og navngitt i Østlandets blad, som får sitt hyttetilbygg brettet ut til offentlig saksbehandling. Her viser kommunen et glødende engasjement på vegne av hyttenaboen, og overingeniør i Vestby kommune Hans Christian Fæste uttaler at hytta er: ”Noe av det verste jeg har sett.”

Med et slikt engasjement kunne Fæste først ta en titt på piggtråd og bølgeblikk i Son sentrum, for ikke å snakke om Coop blokkene. Byggene står halvferdig hele sommeren fordi de er bygd før endelig tillatelse er gitt. Det er rett og slett for lettvint av kommunen å angripe en representant for våre fremmedkulturelle landsmenn, mens ressurssterke investorer og sterke personligheter kan bygge og gjerde inn som de vil.

En annen merkverdighet står bygningssjef Dag Christer Øverland for. I ØB karakteriserer han et teknisk rom på taket av et industribygg på Verpet som graverende. Rommet er to meter mer alle veier enn godkjente tegninger, for å gi service folkene bedre arbeidsrom. Hva i all verden er dette å bråke om på taket av et digert bygg på et industrifelt? Om hotellet på Son marina best karakteriseres som klasebombeanlegg (vellets beskrivelse) eller bunkers er en smakssak, utrolig stygt og helt uten stedstilpasning er det etter alle målestokker. Som målestokk på hva kommunen kan godkjenne, blir vifterommet på Verpet en morsom kuriositet.

Nå må Vestby slutte å rømme unna de virkelige problemene som ligger i Son rett foran nesen på kommunen. Det lukter vondt av prioritering av saker mot hytteeiere og ressursvake ”alminnelige” innbyggere. 1. prioritet er fjerning av ulovlige stengsler mot kommunale parker, gjenåpning av Strandgata og fjerning av ulovlig privatisert strandsone i sentrum og langs deler av Stranggata. Åpenbart tunge saker, men saker av stor betydning for fastboende og besøkende.

Når vår fremmedkulturelle venn med arkitekt hjelp har søkt og betalt behandlingsgebyr, får heller kommunen vise litt smidighet, samarbeidsvilje og service på linje med hva Coop, arkitekt Reine og hotellet får. Omgjøring og oppgradering av hytter er et stort problem i kommunen. Å henge ut en innvandrer som gjør så godt han kan for å skape seg et fotfeste i et fremmed land med en ny kultur er offentlig kommunal mobbing. Særlig når etnisk norske midt i sentrale offentlige møteplasser upåtalt stenger allmennheten ute med tiltak som vi ellers bare kjenner fra land i krig.