HVORFOR SON HAVN NORD KAMPEN ER SÅ VIKTIG

(ELLER SONS VENNER OG FIENDER)

Tilsynelatende er kampen mot Coops blokker på Son havn nord en kamp på naboenes vegne, for å unngå redusert bokvalitet og mindre verdi på eiendommene. Hensynet til trafikanter sydover på Kolås veien, som møter en drabantby i stede for småskala bebyggelse, teller og med. Nå er det slik at ganske få er direkte berørt av de nye blokkene. Visuelt ligger Prixen godt i le bak Atlantic gården, og selv ser jeg, som nabo, ingen deler av Coops blokker.

Faktisk vil NKL´s vareleveranser til Prixen midt på natten, og kundetrafikken på dagtid, berøre langt flere. Alle som bor langs Sonsveien, Storgata og Kolåsveien vil få forstyrret nattesøvnen, og oppleve økt dagtrafikk, og dermed få den største direkte miljøulempen av Coops forretning. Det er til liten trøst at leilighetene i boligblokkene også får stor ulempe av bråket, ved at lastebilene, i sakte fart og med støyende kjøleaggregater, passerer under soverommene for å komme til varemottaket, og stadig skiftende kundeparkering på bakkeplan på dagtid.

Kampen om Son havn nord er derfor i hovedsak en etisk og estetisk kamp for å få lagt til grunn en miljøtilpasset bærekraftig utvikling av Son i fremtiden. Lykkes spekulanter med sitt forsett på Son havn nord, vil mulighetene for å komme gjennom med hotellet på Son marina øke betraktelig. Eierne av Kiwi gården har en ny 1.000 kvm Prix replika, på peler over dagens EuroPark kunde parkering + underjordisk garasjeanlegg, i støpeskjeen.

Selv om Soon og Omegns vel gjorde kort prosess med kommunens planer om å erstatte gamleskolen på Solhøy med en moderne bygning, skal vi ikke glemme at rivingen alt var gjennomført på tegnebrettet. Son skole står snart uten elever, og tomten kan friste noen og enhver slunken kommunekasse til et substansielt bidrag, bare utnyttelsesgraden er høy nok. Huset på moloen viser hva Son kan vente seg av bebyggelse på andre siden av elva, dersom kostnadseffektiv boligbygging får fortsette. Tvillingbyen til Fred Olsen vil krone verket, når målet er et "modernisert" Son.

Kampen mot Coops blokker er derfor kampen om Sons egenart. I en slik sammenheng er det nødvendig å definere fiende og venn. Vestby kommunes administrasjon er definitivt den største trusselen mot Son, i kraft av å være pådriver i de store prosjektene. Administrasjonen motsetter seg typisk en kommunedelplan for Son, som kan binde opp utviklingen til ulempe for en fleksibel forretningsmessig utnyttelse, jfr den lynraske overgangen fra trebåt museum til blokker og butikk på Son havn nord. Kommunen betrakter Son som en handelsvare, som de tilrettelegger for å selge til høyeste bud stykkevis og delt. Kommunens politikk overfor Son er i realiteten en videreføring av en neglisjeringslinje som har vært ført i en årrekke.

På den private siden er utenbygds kortsiktige spekulanter av typen "fuck and run" som mossebaserte Son eiendom as (ny regulering apoteket/Kiwi), Skeidar/Birkelunden på marinaen og Profier/Coop på Son havn nord (hvor leiligheter som ennå ikke er bygd er solgt flere ganger!) verstinger. Deres ene mål er å bygge flest mulig kvadratmeter rimeligst mulig med best mulig beliggenhet. Resultatet vil være et privatisert Son med en arkitektonisk tsunami.

Kombinasjonen grov kommunal uforstand og profittsugne investorer danner det verst tenkelige trusselbilde for Son i fremtiden. Investorene og kommunen vil ikke stoppe når Son er fullt eksploatert, de vil se seg etter andre steder med kvaliteter som kan gjøres om i kortsiktig gevinst. Derfor er Sons kamp mot Coop også Hølens og Hvitstens kamp for å overleve. Først når alle tre stedene er i en egen kystkommune, med streng konsesjonspraksis og vekt på lokalt eierskap, kan vi bruke kreftene på en stedsutvikling som kommer allmennheten tilgode.