Seilforeningens representanter har i innlegg i MA 4. og 5. april tatt sterk avstand fra Vestby kommunes vedtak om å opprette en rådgivende havnekomitee, i stede for et havnestyre med beslutningsmyndighet, fordi komitee modellen er oppskriften på et supperåd. Imidlertid har seilforeningens representanter oversett siste punkt i kommunestyrets vedtak: ”To av komitéens medlemmer og varamedlemmer velges etter forslag (min utheving) fra brukerorganisasjonene”. Brukerne har ikke engang fått rett til å oppnevne, bare forslagsrett, til medlemmer i komiteen.
For å kompensere for komiteens svake formelle plattform, kan foreningene utpeke fire kandidater (to faste og to møtende vara) men tung nautisk- og havnekompetanse, og dokumentert evne til å kommunisere i det offentlige rom. Kombinasjonen faglig dyktighet og personlig styrke og integritet kan tilføre selv den mest utvannede komitee stor kraft. I dagens politiske situasjon vil ikke kommunestyret akseptere foreningenes forslag til medlemmer i havnekomiteen.
Ved å forbeholde seg en godkjenning av foreningenes representanter, har ordføreren (det var hans forslag å utsette behandlingen i desember -05) i praksis unngått hele komiteen. Han vet godt at foreningene ikke kan leve med at kommunen skal bestemme hvem de skal foreslå til komiteen. For resten av valgperioden vil Tom Anders Ludvigsen hevde at organisasjonene avslo kommunes tilbud om brukerstyrt havn.
De få som kjenner saken vil vite det er tøv. Den store majoritet av velgere, som interesserer ordføreren til valget, vil ta ordførerens ord for god fisk. Deretter kan ordføreren henvende seg til Sonskilens småbåthavn as, som ønsker å leie hele havna. Leien, som blir betydelig, vil sammen med parkeringsavgiften og inntektene fra Son havn nord og marina salget, gjøre at Son bærer en uforholdsmessig stor del av de økonomiske byrder i Vestby kommune.
<< Home