NÅR HENSIKTEN HELLIGER MIDLET

Kommunestyremedlem i Vestby, Odd Nordheim (SV), hevder i Moss Avis 4.4.06 ”at det ble nødvendig å selge området (Son havn nord) for å få egenkapital” til ny skole på Grevlingen, mao at hensikten helliget midlet. Nå er det ikke hensikten, men Plan og bygningsloven (PBL), som avgjør om kommunen har handlet lovlig. Dessverre, for Nordheim og resten av kommunestyret, er ikke kommunens økonomiske situasjon en faktor som kan vektlegges ved planarbeidet. Etter § 2 skal kommunen legge vekt på:

Þ bruk og vern av ressurser, og å sikre estetiske hensyn

Þ at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for samfunnet

Þ spesielt å sikre barn gode oppvekstvilkår

Planarbeidet skal derfor foregå uten å skjele til kommunens direkte økonomiske interesse i et bestemt resultat. I motsetning til formannskapet, skal planutvalget kun se til at reguleringen tjener innbyggerne og samfunnet best mulig.

Utnyttelsesgraden er ikke en vare som lovlig kan auksjoneres bort til høystbydende. Ved reguleringen av Son havn nord og Son marina har Coop og Skeidar kjøpt seg ekstremt høy utnyttelsesgrad. Uten 20 mill fra Coop, og 5 mill + båthavna fra Skeidar, hadde kommunen aldri gitt anledning til hhv 5.000 og 10.000 kvm blokkbebyggelse i Son i strandsonen. I direkte strid med forbudet mot utbyggings- og salgsavtaler som binder reguleringen, har planutvalget i Vestby kommune latt hensynet til hvor mye utbyggerne er villige til å betale, gå foran lovens krav til en bærekraftig miljøtilpasset utvikling, sikring av strandsonen som begrenset ressurs og estetiske hensyn. Loven legger særskilt vekt på gode oppvekstvilkår. Etter å ha gått grundig gjennom begge reguleringsplanene kan jeg dokumentere at barnas interesser er solgt til utbyggerne som parkeringsplasser.

Kommunens opptreden rammer ikke bare oss som bor i Son, den rammer kommende generasjoner, både her og i regionen ellers. Son hadde potensialet til å bli en perle, med parker og åpne landskap mot havet, spaservei langs sjøfronten og gågater hele sommeren. Under dekke av trebåtmuseum og halvannen etasjes næringsbygninger med saltak, og Snøhettas planer om park på torget, greide kommunen og Coop å overrumple oss med parkeringsavgifter og stygge betongblokker.

Nordheim, sammen med resten av kommunestyret og fylkesmannen, deltar i et digert offentlig hvitvaskings prosjekt, hvor alle involverte legger vekt på at penger ikke lukter. Moralen er at kommunen kan blande rollene som eier og regulerende myndighet, bare formålet er godt nok. Den prisen vil ikke Son betale, i generasjoner.