DEBATT UTEN DEBATTANTER

Arbeidstagerne i Vestby kommune er helt fraværende i det offentlige rom. Resultatet er at viktige sektorer sjeldent eller aldri blir løftet opp i offentlighetens lys. Hva vet offentligheten om skole og omsorgssektoren? Er kommunens tilbud optimalt? Har lærerne de best mulige rammer for undervisningen, er det bra å jobbe i hjemmebaserte tjenester, ønsker ansatte i syke og aldershjem seg forandringer? Uttalelser fra arbeidsgivers representanter som etatsjefer, rektorer og skolesjef er av begrenset interesse.

Lærerne er utdannet til å utrykke seg skriftlig. Deres stemme er savnet i lokaliserings og bygge debatten som pågår om skolen. Hvis lærernes fravær fra det offentlig rom betyr at de ikke har meninger om sin egen arbeidsplass er det ille, eller for å si det rett ut, usannsynlig. Tausheten er så påfallende at jeg vil hevde at offentlig ansatte i Vestby kommune må være påsatt munnkurv. I så fall er kommunen i en meget betenkelig situasjon, - av mange grunner. For det første er lønnsbudsjettet kommunens største utgiftspost. Det er derfor viktig at de ansatte yter best og mest mulig, noe som krever at de har gode arbeidsforhold, hvilket igjen forutsetter at de ansatte er fri til å gi uttrykk for sitt syn på den måten den enkelt føler best, også gjennom avisenes debattspalter.

Spørsmålet til kommunen og de tillitsvalgte: Er lærere og sykepleiere redde for jobben hvis de uttaler seg offentlig om arbeidssituasjonen. De eldre, syke og barna kan ikke forventes å henvende seg til avisene annet enn i svært sjeldne tilfeller, derfor er et viktig at førstelinjetjenesten fritt kan melde til offentligheten. Som største opposisjonspartiet bør Høyre stille spørsmål til ordføreren hvordan han vurderer hvor langt kommunalt ansattes lojalitetsplikt går i forhold til det offentlige rom. Vi snakker her om å sikre interessene til de svakeste i samfunnet, barn, eldre og syke.