HOLDNINGER VI IKKE KAN LEVE MED

Byggekomiteene for nye Solhøy og Vestby skole, består av seks politikere. Etter Arbeidsmiljøloven og tariffavtalen har lærerne krav på direkte deltagelse i komiteene. Sunn fornuft tilsier det samme. Dagens komiteer opererer med tillitsvalgte som observatører, og ellers skal administrasjonenes syn kanaliseres gjennom skolesjefen. Vestby kommune viser med en slik ordning liten respekt for lærerne som arbeidstagere, som mennesker og som profesjon. Slik kan vi ikke ha det.

Skoleverkets kjempeflinke lærere og ressurssterke og kunnskapsrike FAU må på banen som komitee medlemmer fra starten av planleggingsfasen. Hvor skolen skal ligge, hvordan bygningene skal plassers og innredes, er spørsmål av største betydning for lærerens arbeidssituasjon, og dermed elevens læringsmiljø. Hvor er lærernes fagforeninger, lokalt og sentralt? Saken er snudd ubegripelig på hodet når politikerne oppnevner seg selv som bedre vitere enn lærerne mht hvordan en skole skal se ut. Dessuten blir kommunestyre behandlingen illusorisk når de samme partiene har formet innstillingen.

I lærerens medvirkning ligger implisitt en billigere skole, både bygget og drevet, og kommunestyret får en reell og fri debatt om alternative løsninger. Arbeiderpartiet, med sin tro på planøkonomi og sentralstyring, møter seg selv i døren som et parti som kjemper for arbeidstakernes rettigheter vis a vis arbeidsgiverne, når de stenger lærerne ute. Høyres syn om at beslutninger bør treffes på lavest mulig nivå, dvs av de som har problemet eller oppgaven nærmest, gjør partiet til en naturlig talsmann for forslag til nye lærerstyrte byggekomiteer for skolene i Vestby.