NÅR KOMMUNEN PISSER I BUKSA

Rådmannens forslag om å regulere Solhøy skole tomten til bolig illustrerer utmerket kommunens "pyramide" økonomi.

Solhøy skole med Husjordet og eiendommen på andre siden av Deør vei var kommunal grunn, og det økonomisk og miljømessig gunstigste område for bygging av ungdoms- og barneskole. Økonomisk gunstig fordi infrastrukturen var lagt ferdig med lave byggekostnader. Miljømessig fordi vi hadde spart friområdet på Grevlingen, og dyrket mark.

Dessverre ligger kommunens økonomiske interesse i en overlevelse fra dag til dag. For å styrke den kortsiktige likviditeten ble Husjordet, og nå resten av Solhøy, og Son skole solgt. De nye skolene, som Vestby skole, er 100% lånefinansiert og momsrefusjonen inntekstsført. Dette er som å tisse i buksa. Kommunen får både salgssum og 25% av skolebyggene til forbruk, hvilket varmer godt. På sikt er dette en kald affære, pengene skal tilbakebetales. Med avdragsfrihet og lav rente er den regningen skjøvet frem i tid, og blir ansvaret for andre politikere enn de som styrer i dag.

Eiendommene i Son er solgt til fordel for kommunens generelle drift og spesielle formål som oppussing av Vestby eiendommer som Teten, Prestegården mm. Byggingen av skolene, og Vestby skole med hall, er en gjeld lagt på kommende generasjoner. Med avdrag og stigende rente blir det en kald affære.

Tidligere ordfører Ludviksen var en mester i politisk manipulering. Desssverre stoppet det ikke der, og dessverre synes et regimeskifte langt unna. Høyre torpederte velgernes ønske om regimeskifte ved valget i 07 ved å vende seg til Ap/Frp koalisjonen, som hadde tapt.