BØR BYGNINGSSJEFEN GÅ?

Gjennom den administrative rivetillatelsen av Klubben (LM 8.4.09) parkerer bygningssjef Hans Chr Fæste igjen de politiske myndigheter, og klageretten (hva hjelper det å få omgjort vedtaket når bare skorsteinen står igjen). Klubben var et signalbygg for Son, med bred politisk enighet om bevaring. Begrunnelsen for rivingen, at takkonstruksjonen ikke holder mål, er nesten verre en selve rivingen. Birkelandgården, Son og Solhøy skoler er eksempler på bygg med gamle (tak) konstruksjoner, som kommunen gjerne vil ha et påskudd for å rive før eiendommene selges for utbygging.

I den famøse Kleiva 12 saken går bygningssjefen bak ryggen på politikerne og klager dem for fylkesmannen. Rivingen av Oslofjordens siste båtbyggeri, og hotellets inngrep i strandsonen på begge sider, er velkjente eksempler på saksbehandling i strid med allmennhetens interesser.

For min egen del traff bygningssjefen vedtak om en bot på 198.000 kr for en fire kvm balkong etter årelange påstander om ulovlighet før saksbehandlingen startet. Fullstendig ute av proporsjoner for en luftebalkong på en vegg når større tiltak i strandsonen belønnes med bøter fra 20 til 50.000 fra Økokrim.

Bygningssjef Fæste gir begrep som lovlighet og proporsjoner i behandlingen helt nytt innhold. Forresten ikke helt nytt, spesialrådgiver Roald Haugberg ved rådmannens stab (han med Coop butikken ingen vil ha og bastardtaket) må krediteres for virkelig å ha startet jakten på mikroskopiske og samfunnsmessige likegyldige tiltak som Kjus moloen på Storholmen og 15 års kamp, som kommunen tapte, mot Hansson om 4 cm på mønehøyden på Kjøvangeneiendommen.

Finans krisen (Kiwi utbyggingen utsatt) og spesialrådgiverens stø kurs mot pensjonsalderen tente et håp om at resten av Son og sjøfronten kan bevares for kommende generasjoner. Dessverre viderefører bygningssjef Fæste de dårligste egenskapene i byggeforvaltningen. Hvor lenge skal innbyggerne akseptere å betale lønna (og i et tilfelle ekstra feriepenger) til tjenestemenn som ødelegger lokalmiljøet?

Så lenge Høyrevelgerne prioriterer fotball og TV-såpeserier foran politisk lokalkunnskap og, i kollektiv bevisstløshet, velger en politisk noksagt som handlingslammet ordfører danser bygningssjefen på bordet uten politisk reaksjon. Det skjedde ikke i en av de andre Follo kommunene.