”DU MÅ FJERNE DEG FOR AT JEG SKAL BLI KVITT AAKRE”

Tirsdag 12.1.09 kl 1015 ble jeg oppringt av Høyesterettsadvokat Ole Rasmus Asbjørnsen i et av landets større Oslo advokatfirma, Haavind Vislie AS, med krav om å flytte Noah fra Son havn. I motsatt fall ville kommunen komme med taubåt på nytt. Han kunne ikke bekrefte om flyttingen også gjelder andre båter i havna.

Senere på dagen møtte jeg eieren til en av de mange andre båtene som ligger i havna. Han (redaktøren har navnet) hadde mottatt en telefon fra havnesjefen med krav om å flytte båten, fordi "ellers ville ikke havnesjefen bli kvitt Aakre". Det lå imidlertid i kortene at han kunne flytte tilbake når jeg hadde forlatt havna.

Etter hvert føler jeg meg riktig beæret, jeg må virkelig har betydd en del i administrasjonen i Vestby kommune, skal man dømme etter reaksjonene. En ubetydelighet ville ikke fått slik oppvartning. Derfor er det bare logisk at kommunen koster på seg et par tusen kroner for å bruke en topp lønnet advokat til å gi meg meldingen, mens eieren av den andre båten, som ikke har gjort annet galt enn å ligge på feil brygge på feil tidspunkt, må nøye seg med "gratis" telefon fra havnesjefen. I en så alvorlig sak kunne kommunen i det minste ha spandert på seg at eiendomssjefen ringte.

Så kan havnekomité medlem Claus Landmark, fiskerne, sjøskolen og andre med båt i Son stengte vinterhavn, som er enig i kommunens politikk, eller i hvert fall ikke uttaler seg kritisk offentlig, ha en velsignet uke i rollen som de utvalgte til å ha havnesjefens og ordførerens gunst.