FORVIRRENDE OM SON HAVN

Jeg skulle gjerne svart på innlegget 27.1.09 i LM fra Rolf Larsen, Søndre Brevik, men må melde pass når han skriver uforståelig:

"Det er meg en gåte at man ikke klarer å få til en økonomisk løsning som gjør at en kommune som Vestby ikke kan ta imot slike leieinntekter."

Jeg forstår imidlertid at Larsen ønsker en mer nyansert debatt om stengingen av Son havn, og særlig om undertegnedes oppførsel.

For å starte med den økonomiske biten, så er alle regninger for båtplass og strøm gjennom 6 år betalt. Ja. jeg har protestert på at kommunen bruker x 2 på strømprisen til meg. Og ja, jeg har protestert på at kommunen økte leien bare for meg med x 4 i 2007. Det er og riktig at jeg mener kommunen som offentlig institusjon plikter å behandle alle båtene ved Dampskipsbrygga likt. Av båtene som lå ved torget vinteren 2008, er det bare Noah som er utestengt i år.

Det foreligger dermed gov og vilkårlig forskjells behandling fra kommunens side, og det er verdifullt at LM påpeker dette.

Etter mitt syn er det mitt engasjement i den offentlige debatten med sterk kritikk av utbygginger i kommunen, og særlig i Son, som er årsak til at jeg skal fortrenges fra havna, senest med oppsigelse av sommerplassen for 09.

Havnesjef Roger Finstad uttaler således til Vestby Avis 13.11.08:

"Dette (vinterstengingen) handler om noe annet, og startet før jeg fikk jobben som havnesjef".

Det er faktisk ikke mulig å forstå stengingen av Son havn annerledes enn å hindre Noah plass om vinteren. Særlig fordi andre båter, med eiere som ikke kritiserer kommunen, har "unntak" fra stengingen.

Rolf Larsen har rett i at jeg visste at jeg ikke er part i namsrettssaken om stengingen. Det interessante er at kommunens iver etter å ramme meg, gjør at de setter til side normale regler for saksbehandling, og påfører seg selv i tillegg et økonomisk tap. Det samme skjedde i huset jeg bor i, men der "hjalp" jeg kommunen like før saken gikk til retten.

Å dokumentere administrasjonens uforsvarlige, og dermed kostbare, saksbehandling har vært et viktig mål for meg gjennom flere år. At jeg i tillegg skulle få dokumentert at administrasjonen bruker forvaltningen til og "hevne" seg på meg hadde jeg ikke regnet med.

Administrasjonen er fraværende i den offentlige debatten. Kommunen ønsker åpenbart å kneble meg, enten ved at jeg skal trekke meg eller flytte, fordi Noah verken har plass sommer eller vinter.

Det er direkte feil når Rolf Larsen skriver:

"Fortøyningsmateriell som ikke fjernes kan man risikere å miste. Slik har det da vært så lenge jeg kan huske."

Bakgrunn for bestemmelsen er at tidligere var fortøyningsfjærer av stål mye brukt. Når de lå igjen over vinteren kunne de gnage på galvaniseringen på bryggene og skape rust. Ettersom tau og gummi fjærer har overtatt, ble bestemmelsen ikke praktisert under den forrige havnesjefen, i hvert fall ikke uten å kontakte båteieren. Private fendere i båtplassene har aldri vært noe problem, og skyldes at kommunen ikke har levert plassene med god nok beskyttelse.

Når kommunen denne vinteren plutselig skal praktisere hensovnede og dels meningsløse bestemmelser, er det et minstekrav at båteierne varsles med frist for å hente, før leiesesongen går ut 1.11. Unnlatelsen av å varsle endret praksis gjør at kommunen åpenbart er erstatningsansvarlig. Det kuriøse er selvsagt at et erstatningsansvar i flere hundre tusen kroners klasse i tilfelle dekkes av de samme båteierne gjennom økte leier, med mindre ansvaret betraktes som personlig for de som har gjennomført fjerningen.

Finanskrisen har gitt Son et pusterom når det gjelder nye utbygginger og gjenbruk av kommunale eiendommer. Det er viktig at arbeidet med kommunedelplanen blir fulgt opp og at det offentlige engasjementet kommer til uttrykk så tidlig at det kan ha praktisk betydning, jfr. Son havn nord. Derfor er det viktig at kommunen deltar i den offentlige debatten, og bidrar til at flest mulig engasjerer seg.