SON MILJØHAVN

Havnekomiteen har foreslått en økning av leiene på 25 % for næringsfartøy med hjemmehavn i Son, hvilket gir anledning til å behandle mer prinsipielle sider av gjestehavna og dampskipsbrygga på torget. Skoleskipet Norem og charterbåten Noah (som er en klassisk dansk Marstal skonnert, med eget museum i byen med samme navn) i fronten av Sons storstue hele året er viktige miljøfaktorer. I tillegg til at de passer inn i den historiske bebyggelsen i Son, bidrar de med festflagg 17. mai og andre festdager, julelys i riggene i en mørk havn ved årsskiftet med mer. For miljøet er det viktig at seilskuter som Hausten, Svanen, Dyrafjell og andre besøkende på kort varsel kan få plass på torget, hvilket krever en betydelig grad av fleksibilitet fra båter som har "fast plass" på torget. Alt i alt innebærer dette at torget bør forbeholdes seilende charter og skolefartøyer over 15 meter.

Faktisk er tiden moden for Son som miljøhavn, mer enn bare i form av å prioritere historisk verdifulle båter. Son bør ikke gi adgang til forurensende hurtiggående store motorbåter. For det første er disse båtene overrepresentert mht fyll og bråk i havner, de er gedigne drivstoffslukere med ditto forurensning, førerne tar sjelden hensyn til annen båttrafikk og setter mannskap i mindre båter i Sonskilen og ellers i livsfare med store hekkbølger.

Til alt overmål er Son gjestehavn full i sesongen. Store motorbåter er så dyre i drift at de ofte kommer direkte fra Oslo, og blir liggende, på de beste plassene, over lang tid. Uten de store og permanente motorbåtene, kunne langt flere mindre og mer miljøvennlige båter fått plass. Slik fortrenger de langtursbåtene, som det er mer lønnsomt for Son å gi plass, og som passer godt inn i det miljøet vi ønsker å fremme. "Oslo båtene", med store frys og kjøl, er ferdig handlet for oppholdet, langtursbåtene må supplere løpende.

På toppen av det hele er gjesteavgiften i Son relativt sett billigst for de største og dyreste båtene! Dersom kommunen ikke vil innføre et forbud mot store hurtige motorbåter, bør gjesteavgiften gjøres progressiv, slik at store kostbare båter betaler relativt mer pr meter enn mindre og mer miljøvennlige fartøy. Forskjellig prising av motor og seilbåter er heller ikke så håpløst som det kan høres. Son bør opparbeide seg et omdømme som en familievennlig havn som alltid har plass til seilende gjester. I høysesongen bør det innføres max tre døgn opphold, hvilket rammer motorbåtene mest.

Nesoddbåtens anløp lørdag og søndag i sesongen er et kapittel for seg. Det er flott med forbindelse sjøveien til Oslo. Like selvsagt er det at Prinsen på dampskipsbrygga er lite miljøtilpasset og derfor et sørgelig syn, og til liten pynt for passasjerene som skal se Son. Gjestende båter skygger derfor dampskipsbrygga i helgene. Prinsen på torget er dermed både en økonomisk belastning (betaler ingen anløps avgift!) og en miljøbelastning. Nesoddbåten bør derfor ligge longside ytterste på sydsiden av bølgebryteren foran Seilforeningen. I den anledning må det bygges en trapp for passasjerene.

I stede for å legge avgift på infrastruktur, som havneplass er for maritime næringer, bør Vestbys svar på Wesensteens "Supperåd", Havnekomiteen med Fr.p varaordfører Trygve Thorsen som formann, erkjenne at charter og utleie båter er miljøvennlige virksomheter som bringer mange mennesker på sjøen, med positive synergieffekter for lokalmiljøet. Slik sett er parallellene mange til kollektiv transporten, som ikke betaler avgift for bruken av offentlig grunn.