FLISESPIKK I STRANDSONEN

Kommunal rapport 22.2.07 spør ordfører Tom Anders Ludvigsen i Vestby kommune: "Men ja til å bygge ut havna (og Son marina) er vel ikke å være streng i strandsonen?" som svarer "Der tar du og alle andre feil. De to prosjektene er ikke strandsoneprosjekter, men innenfor reguleringen av sentrumsområdet i Son." Strandsone er strandsone i Son, enten den er i havna, bebygget, i eller utenfor regulert område. I utbyggingssammenheng, og spørsmål om almenhetens bruk, er hele Sons kystlinje selvfølgelig strandsone. Son marina er utenfor sentrumsområdet i Son, så der svarer ordføreren dessuten feil. Havna var regulert til båtopplag, og dermed er henvisning til sentrumsreguleringen uinteressant. I Moss og Oslo og andre trafikkhavner kan ordfører Ludvigsens språkbruk være relevant. I Son er det flisespikkeri, fordi strandsonen er et hele, og hele strandsonen er aktuell for almenhetens gjennomgang, opphold og aktivitet.

At kommunen i sin interne saksbehandling bruker, og trenger, juridisk presise begreper, er en selvfølge. Like selvfølgelig er at terminologien i den offentlige debatt må sees på bakgrunn av hvilke hensyn som debatteres. Derfor er en presis juridisk terminologi i den offentlige debatten meningsløs og utarter som flisespikkeri, - i beste fall. Og derfor er journalist Ole P Pedersens spørsmål til ordføreren knallgodt, og fortsatt ubesvart, hvorfor river man en liten molo på Storholmen, mens man vis a vis bygger 10.000 kvm ut i sjøen?

Rådmannen bedriver det samme flisespikkeri når han uttaler: " Vedkommende (kommunale saksbehandler) har frontet to saker på vegne av administrasjonen." Om kommunen selv har utarbeidet reguleringsplanen, satt arbeidet bort til et firma, eller private utbyggere har utarbeidet reguleringsplanen, er uinteressant. Uansett hvilke begreper rådmannen velger gjenstår realiteten at samme saksbehandler har, på vegne av kommunen, saksbehandlet fire forskjellige utbyggereprosjekter, som (tilfeldigvis?) har fått samme ansvarlige søker og arkitekt, og (i tre av prosjektene) samme entreprenør.

Når ordføreren svarer at journalisten "og alle andre tar feil", burde det ringe en klokke. Med litt ydmykhet gikk det an å vurdere om det var han selv, ordføreren, som tok feil, og at alle andre muligens har rett. Nå er ikke ordføreren valgt på livstid, og ordførere som tar seg retten til å overprøve alle andre (velgerne), blir sjeldent sittende. Det samme gjelder rådmann Haugestad. Når innbyggerne, og avisene på lederplass, krever en opprydning og forklaring, er det lite lurt å skjule seg bak kommunal administrativ språkbruk.

Det er et gammelt ordtak om at du kan lure en flere ganger, og mange en gang, men ikke mange flere ganger. Ledelsen i Vestby kommune har åpenbart ikke høye tanker om innbyggernes evne til å resonnere selv.