KVINNELIGE STYREREPRESENTANTER

Inspirert av redaktørens oppfordring til kvinnedagen:

"Skriv til oss da vel! Du får garantert ikke konkurranse av Aakre på dette temaet ... Kanskje må det en skikkelig mannesaksmann til for å få skrivefart i kjerringene?"

har jeg satt på trykk tanker jeg egentlig hadde tenkt å holde for meg selv, hvilket utvilsomt hadde vært best…? Så under mitt faste motto gjennom flere år "hva skal man med (kvinnelige) venner":

KVINNELIGE STYREREPRESENTANTER

Kvinnerepresentasjon i styrer har vært en hellig ku i den offentlige debatt altfor lenge. Jeg har ikke sett forsøk på å analysere hvorfor styrene er mannsdominert. Debatten har utgangspunkt i at mannsdominansen er historisk betinget og beror på vanetenking som er samfunnsmessig uheldig. Spørsmålet er om det er gode grunner for at styrerommene domineres av menn.

Historisk biologisk har mann og kvinne hatt forskjellige oppgaver, mannen som jegeren og kvinnen som omsorgsperson. Denne rolledelingen er det god grunn til å anta har utviklet forskjellige, til dels diametralt motsatte, egenskaper. Mannens oppgaver har fremelsket egenskaper som fleksibilitet, kreativitet og evne til omstilling. Egenskaper som ikke fungerer i omsorgsrollen, hvor fast struktur er viktig og dekning av barnas behov for regelmessige måltider og varme og trygge omgivelser ikke innbyr til kompromiss, eksperimentering og utprøving av nye metoder.

Det er mye å si om oppgavene til styremedlemmer, men omsorg er ikke i fremste rekke. "Jegerens" evner, kombinert med vilje til forlik er viktig. Valla/Yssen saken, Monica Christensen som generalsekretær i Redningsselskapet og Avinor sjefen er alle eksempler på saker som ville vært ødeleggende i privat næringsvirksomhet.

Mitt poeng er at eieren ikke må presses til å velge mellom pest eller kolera, mellom lovpålagt kvotering eller positive tall på bunnlinjen. I en slik situasjon flyttes den reelle makt til uformelle organer utenfor styret. Styremedlemmens personlige ansvar blir forkludret, og samfunnet som sådan er den endelige taper.

På grunn av forskjellig programmering fra naturens side, ligger full likestilling langt, svært langt, frem i tid. Kvinnens uvilje mot delt omsorg etter samlivsbrudd, er et typisk eksempel. Samfunnet er best tjent med at styrerommene får utvikle seg på eiernes premisser, dvs. hva bedriftseieren ser seg best tjent med til enhver tid.

Fokus bør heller settes på å legge til rette for at både menn og kvinner får vise seg frem som egnet til lederstillinger. På kort sikt ligger det en større samfunnsmessig gevinst i å bryte opp kvinnedominerte virksomheter som barnevernet, hvor kvinneverdier råder grunnen uten å bli utfordret. Faktisk er det uheldig at kvinneandelen i styrer har større fokus enn rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet.

Styreverv er forbundet med mer prestisje enn omsorgen for dem uten fungerende foreldre, samtidig som kvinnene jakter på mannsbastioner, uten å ville gi slipp på egne. Bjugn saken, hvor misnøyen med at Hammeren ble ansatt i barnehagen, resulterte i den største, og lengste, heksejakten i moderne tid.

Oppmerksomheten om kvinne kvotering i styrer tar oppmerksomheten fra langt viktigere arenaer, for både kvinner og samfunnet, og behovet for å få inn manne verdier inn i tradisjonelle kvinnedominerte virksomheter.