COOP ETTER SOON

Coop har droppet butikk i Son. Skal vi være glade for det? En Mega ville vært en fin utvidelse av sortimentet på Kiwien, pluss at konkurranse er til kundens fordel. Nå som bygningene ingen ville ha står der, har vi fått alt vi ikke ville ha, og ingenting av det vi ønsket, butikk og vitalisering av sentrum. Isolert sett er det derfor grunn til å beklage Coops Mega løftebrudd.

Annerledes blir det om vi løfter blikket ut fra Son. Planprosessen foran byggingen av blokkene var elendig, en parodi på lovens krav om samråd og medvirkning fra innbyggernes side. Kommunen oppførte seg som Coops lydige hund. De fikk bygge billigst mulig, slapp å ta innover seg tilpasning til Sons historiske bebyggelse, og langt mindre innbyggernes motstand. På godt norsk kunne Coop, og Ap (kommunestyrerepresentant Hans Kverneng i Moss Avis 12.2.07: ”Kommuneplaner og velforeninger i Vestby”), vise Son ”fingeren”.

Derfor hadde kampen mot Coop to mål: Å hindre blokkene, og å påføre Coop størst mulig økonomisk tap. Det første, og viktigste, greide vi ikke. Det andre greide vi rimelig bra. Først ved økt rentekostnad ved to års utsettelse. Leilighetene var solgt til fast pris, samtidig som byggekostnadene steg voldsomt. Dernest måtte taket omarbeides til betydelig kostnad, med den følge at leilighetene i fjerde etasje ble vesentlig mindre (verdifulle) enn planlagt, og at kjøperne trakk seg. I et slikt perspektiv er Coops avlysning av butikken perfekt.

Kronen på verket vil være om Coop blir tvunget til å selge til sin argeste konkurrent, og særlig om Kiwien oppgraderer til Meny, i lokaler bygget for en Mega! Slik får vi butikken vi ønsket oss, og frigjort Kiwi tomten i sjøfronten.

Neste gang Coop rykker inn for å overkjøre et sjokkert og måpende lokalsamfunn, vil historien fra Son vise at slikt skaper tapere, og dårlig økonomisk resultat. Riktignok har Son tapt mest, men det gjør sannelig godt at Coop endte opp med total økonomisk og omdømmemessig fiasko.

Vestby Arbeiderpartis politiske regnskap vil vise seg til høsten.