COOPS KUNDER ER KIWIS KUNDER

Coop "glemte" kundene under utbyggingen på Son havn nord. Coop forholdt seg til kommunen, og bare det. Straffen for å neglisjere kundene var hard, markedet for butikk, som var hovedformålet med utbyggingen, forsvant.

Blendet av en mangeårig velfortjent oppgang, glemmer Kiwi i Son kundene, som også var Coops kunder. Kundetrofastheten som Kiwi i Son opplever er ingen selvfølge, vi vasser i dagligvaretilbud. For ikke på å snakke om hvis Rema/Ica kjenner sin besøkelsestid i Coop bygget, under en eventuell strid om nybygget på Kiwi parkeringen.

Lærdommen fra Coops eventyr på Son havn nord er klar, spør kundene først, kommunen etterpå. Kundene er en treg masse, men når den først er kommet i sig øker momentet, og viktigst, den lar seg ikke stoppe. Politikerne representerer på mange måter det motsatte av kundene. De er forhandlingsbare, snur seg raskt om nødvendig, og viktigst, opptrer samlet når de forstår hvilken vei kundene, som og er velgere, ønsker å gå.

Politikere som opptrer uavhengig av opinionen, snur seg mot utbyggerne hvis valg vinden blåser fra en annen retning. På Son havn nord viste dette seg gjennom politiske betingede utsettelser og endringer, bla takform, og ikke minst, Kiwi butikken på Sletta.

Coop lærte hvor viktig det er å ha kundenes konsensus for utbygging. I stede for å legge forslaget til reguleringsplanen frem for formannskapet, burde Kiwi først presentert alternativene for kundene, og velforeninger og organisasjoner som Naturvernforbundet. Kiwi må spille på lag med samfunnet. Befolkningens medvirkning og samråd er fundamentet i Plan og bygningsloven, og som Son havn nord viste, aldeles ingen tom floskel.

En takknemlig kundegruppe er en trofast kundegruppe, og noe Kiwi må gjøre seg fortjent til, særlig når de gjelder utbygging.   Å spise kirsebær med de store er ikke enkelt. Sist våre lokale kapitalister forsøkte, var da Harald O. Osvold herjet som verst med oppkjøp i Son. Spørsmålet er om det går bedre for Kiwi eieren denne gangen.