OMSTENDELIGE SON VEL

Etter Son havn nord og Son marina utbyggingene, burde varsel lampene i Soon og Omegns vel gå på for fullt. Son er i ferd med å gå tom for ubebygd sjøfront.

Utbyggingene var smertefulle på hver sin måte, marinaen med sin vakre beliggenhet, Son havn nord som parkeringsplass og for fremtidige sentrums funksjoner. Varsellampene burde rette oppmerksomheten mot å ta vare på gjenværende arealer. Det er en skjebnens ironi når eieren av Kiwien, som var sterk motstander av intensiv utnyttelse av marina tomten, fronter en enda høyere utnyttelse og innbygging av Sons eneste gjenværende sentrale sjøtomt.

Alt annet enn båndlegging av dagens Kiwi tomt med parkering er et svik mot Son. En ting er om vi ikke lærer av andres erfaring, verre er det når vellet ikke lærer av egne.  For sent, for lite og med stigende motstand etter at prosessen er kjørt, er fasit for motstanden mot Coop og hotellutbyggingene. Akkurat som Kiwieierne setter dagsorden ved å forsvare en voldsom ubygging (med prutningsmonn), må vellet, og andre som hevder å ivareta allmennhetens interesser, gå kraftfullt ut fra starten og bannlyse mer bygging i sjøfronten.

Vellets omstendelige, "vi må se hele forslaget først", gir utbyggerne falske forhåpninger, og betyr i beste fall spilte ressurser på planlegging som ikke blir av. I verste fall binder vellet seg til løsninger som de verken ønsker eller Son er tjent med.

En mulig forklaring på vellets ubehjelpelige håndtering av Kiwi forslaget, kan være samarbeide med næringsforeningen, foreningen som ikke forstår at når Son er fylt med boliger og butikker, så er de besøkende, og antatte kundene, for lengst forsvunnet. Sons attraksjon er muligheten til å flanere ved sjøen i en historisk bebyggelse, kombinert med opphold og aktivitet knyttet til sjøen. Da trenger Son å bevare sine åpne plasser. Kiwier kan plasseres mange steder, til og med i påtenkte Coop lokaler. Nærhet til sjøen må vi selv sørge for.