NÆRINGSUTVIKLING I VESTBY

Østlandets blad 2.8.06 har to oppslag som berører overskriften på hver sin måte.:

Þ ”Alle studieplassene ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap vil bli fylt opp i år. På 11 av skolens studieprogrammer er det venteliste.”

Þ Kari og Jacob Rustad uttaler seg i anledning kommunens planer om å legge jernbanespor til Vestbys ”Nye Alnabru” gjennom våningshuset på gården, med 1100 år gamle røtter til vikingtiden: ”Mitt inntrykk er at alt i denne kommunen bestemmes av tre personer, sier Kari. Ordfører, spesialrådgiver og daglig leder i næringsselskapet. Det er ikke galt sagt det vel, Jacob? Nei, sier herredsagronomen gjennom 30 år.”

Som soning kan jeg bekrefte at planene fra rådmannens stab gjennomgående har gått ut på dato for mange ti år siden. Det er derfor all grunn til å gå kommunes planer for næringsutvikling nærmere i sømmene.

Når målet er å dempe antall arbeidsreiser til Oslo, må arbeidsplasser av samme art skapes i kommunen. Arbeidsplasser på lager og spedisjon på et ”Nye Alnabru” vil ikke bare være mislykket og bortkastet, men rett ut sagt hindre utviklingen av relevante nye arbeidsplasser i kommunen. Den lokale utfordring og mulighet ligger i å hekte seg på et UMB fylt til randen med studenter. Knoppskyting fra forsknings- og utviklingsmiljø ved universitet vil ligge midt i blinken for Vestby.

I stede for jernbanespor til en støyende og forurensende omlastingsterminal, vil utvikling av avansert infrastruktur med fiberoptiske løsninger og heldekkende trådløst internett gi grunnlag for kunnskapsbaserte arbeidsplasser som matcher innbyggernes faglige og yrkesmessige kvalifikasjoner. Rekreasjons muligheter utenfor sin egen bolig dør, gode bomiljø uten støy og forurensing er viktig.

Planene for næringsutvikling i Vestby kommune kan best karakteriseres som kommunal galskap, og kan alene glede industri arkitekt Kjell Reine fra Drammen, og Veidekke, som rådmannens stab vil overlate hele utbyggingen. Planene tar utgangspunkt i gammel kraft sosialisme. De er uten forståelse for at attraktive og lønnsomme arbeidsplasser ligger i bruken av avansert teknologi av den typen som utvikles på UMB.

Med ”Nye Alnabru” og Coops blokker på Son havn nord (”også innbyggere med ”vanlig” inntekt skal ha råd til å bo i Son”) forsøker Ap å proletarisere kommunen for å sikre sosialistisk støtte. I stede for å utnytte det naturlige fortrinnet Vestby har som nabo til UMB, vil kommunen bygge arbeidsplasser ingen innbyggere ønsker seg. Ikke uventet er tragedien i Son i ferd med å forplante seg nordover. Sons kamp mot Coops feilslåtte og ødeleggende prosjekt på Son havn nord er derfor alle innbyggernes kamp mot en stab som lever i sin egen utgåtte verden.