1. TILBAKETOG FOR COOP OG VESTBY KOMMUNE

Vestby kommune

Rådmannen

Vedr. sak PL-0030 og 31/06 Son havn nord – planutvalget mandag 24.4.06.

Nabovarsling

Nabovarslet av 9.2.06 gjaldt søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for allerede godkjente eksisterende bygninger, dvs at varslet gjaldt bygninger vi tidligere har uttalt oss om, forgjeves. Andre gangs nabovarsel om samme tiltak er derfor å betrakte som en uinteressent nullitet, og tom formalitet. I tillegg til ny takform, er utførelsen av sidene av bygget fullstendig forandret, til det verre både for naboer og - for den saks skyld – de som eventuelt skal bo der.

Kommunens resonnement blir derfor helt feil når vi ikke får nabovarsel for søknaden om endrede tak, som er en ny realitet vi gjerne tar stilling til.

Unnlatt nabovarsling, i strid med PBL § 94 er et åpenbart klagegrunnlag, grunnlag for krav om oppsettende virkning og midlertidig forføyning, om nødvendig, for namsretten.

Dette er også tiltakshavers forståelse, jfr uttalelse fra prosjektleder Helge Lund Roland til Moss Avis 9.4 vedrørende søknaden om ny takform: ”Dette betyr en stor omarbeiding av prosjektet. Fra vår side vil vi nå presentere nye tegninger for kommunen.” Når kommunen velger å unnlate å nabovarsle, sender ut saksdokumentene bare til planutvalgets medlemmer like før påske, som skal avgjøre saken like over påske, representerer dette en fremgangsmåte som grovt tilsidesetter Forvaltningslovens og PBLs regler for kontradiktorisk saksbehandling.

Slik sett handler kommunen i overensstemmelse med tilsvarende ulovlig igangsettingstillatelse av 13.12.05, hvor heller ikke partene ble varslet. Selv med utsikten til en ekstremt taktisk tilrettelagt behandling fra administrasjonens side, uttalte prosjektlederen i næringsforeningens møte på Son kro 5.4.06 seg ikke positiv om utsiktene til å få det nye takforslaget vedtatt.

Frp medlem av planutvalget, Ruth Brochmann, understreker viktigheten av ny behandling med nabovarsel, når hun omtaler bygningene som ”elendigheten nede i Son havn nord”, Moss Avis 5.2, under den karakteristiske overskriften ”Tatt på sengen”. I betraktning av at Frp er i posisjon med Ap, og dannet flertall for Coops Son havn nord, er det ikke uten interesse at partikollega og prominent kommunestyremedlem Jon E. Angset har skrevet under protestlisten ”Nei til Mega-brygge-blokker i Son”. Svært negative private uttalelser fra sentrale Ap kommunestyre medlemmer hører med når endringene i det politiske bildet skal beskrives.

Det har med andre ord rent mye vann i havet etter at planutvalget godkjente Coops planer i mai 05. En gjennomføring av fylkesmannens vedtak om ekte mansard på alle bygningene betyr en gjennomgripende endring, med store konsekvenser, for hele prosjektet. I et stort og omstridt prosjekt som Son havn nord er det merkelig at kommunen ikke velger å holde seg på god side av ordentlig saksbehandling.

Jeg har bedt Adv Skaaraas komme med en vurdering av PBL §§ 93 og 94 i forhold til plikt til nabovarsling. For min egen del kan jeg si det er åpenbart at en byggesak av slike dimensjoner må nabovarsles, og at velforening og fylkeskommune må få anledning til å komme med uttalelse. Jeg ber derfor planutvalget avvise saken på formelt grunnlag, til nabovarsling og normal full behandling er gjennomført. Hele fasaden i byggets lengde er ny og overstiger alle grenser for nabovarsling.

Forretningsbyggene.

I den udaterte møteinnkallingen til 24.4. legger rådmannen vekt på at formen på byggene, hhv tre og femkantet, ikke er egnet for mansard eller sal tak, mao at det er en indre motsetning i reguleringsplanens krav til takform og form på bygningskropp. Denne konflikten er kunstig og skapt av kommunen i sakens anledning. Når reguleringsplanen stiller krav til takform, må utbygger ta hensyn til dette i byggesøknaden. Reguleringsplanen angir hva som kan bygges på et gitt areal, bygningskroppen må tiltakshaver sørge for stemmer med påbudt takform. Planutvalget skal behandle saken som om tomten er ubebygget. Den bygging som er gjort har tiltakshaver gjort på eget ansvar.

Boligblokkene.

Mansardtak er ikke et entydig begrep, men selv i en vid nasjonal definisjon, og særlig i en lokal sammenheng, kan det omsøkte taket ikke kalles mansard. Slik taket er formet, nesten flatt, må det bygges med membran, hvilket viser at vi er utenfor en historisk kontekst. I den tid mansard tak ble utviklet var det ikke teknisk mulig å bygge tak med så lite fall. Byggforsks byggdetaljblad for når membran bør brukes, kan være en veiledende minstevinkel for mansard. Som det fremgår av skissen fra Byggforsk, har også ”flate” tak fall, uten at det dermed blir mansard, sal eller noen av de andre formene. For fullstendighetens skyld viser jeg snittet på boligblokken med ekte mansard tilsvarende Kaja Hansens Minde og Storgata 41.

Konklusjon: Planutvalget må kreve at tiltakshaver tilpasser, eller bygger nytt om nødvendig, slik at takkravet oppfylles for alle bygningene.

Son, den 14.4.06 Med vennlig hilsen Hans Chr Aakre

Sagaveien 7, 1555 Son