Sunday, January 23, 2011

EMA

Kjære vergekollegaer.

Vi i har gjort det.


 

Vi har bosatt et vergebarn (15 år) med ubehandlet asylsøknad og aldersvurdering (18 år) nesten rett fra Hvalstad i vårt eget hjem fra oktober 2010. Den mindreårige er særdeles fornøyd med å slippe mottaket, og storfamilien har tatt imot barnet med åpne armer.


 

Det samme gjorde den kommunale skolen som har lagt undervisningen fantastisk flott til rette. Politiet likeledes, som holdt hodet kaldt og hjerte varmt. Som eneste offentlige myndighet forstod Politiet at en mindreårig foreldreløs fra en annen verdensdel valgte familien vår fremfor UDI mottak, og at hun var i sin fulle rett, bokstavelig talt.


 

Det samme kan ikke sies om mottaket, ordføreren i mottakskommunen, UDI, barnevernet og Barneombudet (sic!) hvor den private flyttingen utløste nevrotiske usammenhengende reaksjoner, uten hensyntagen til lovgivningen. Den fullt lovlige flyttingen fra mottaket til oss var en større påkjenning for EMAen enn menneskesmuglerturen til Norge.


 

Jeg skriver til dere fordi opphold på mottak er frivillig.


 

Det beste i norsk gjestfrihet er å ta imot foreldreløse barn på det personlige plan. Mottakene kan ikke erstattes av privat omsorg, men det er plass til begge deler. Med respekt å melde er ikke tilbudet fra UDI meget å skryte av.


 

Tidshorisonten for vår ungdom er å bo med oss er ut videregående skole, som fullverdig barn i familien på livstid. Hvis forholdene ligger til rette, som hos oss, gir det mye glede og anbefales sterkt.


 

Denne e posten sendes til flere hundre verger og til UDI og andre myndigheter på bakgrunn av fengslingen av "Ulovlig norsk" Maria Amelie. Hentet på Nansenskolen av åtte politibetjenter.


 

Våre vergebarn kan komme i samme situasjon når de blir myndige. Vi må sørge for at de ikke sendes tilbake mot sin vilje til et land de ikke har tilknytning til.


 

En effektiv måte å markere oss på er å ta vergebarna ut av mottakene og til våre private hjem. Gjøres dette i stort nok omfang kan det få betydning for hvordan myndighetene behandler vel fungerende ungdom.


 

Oslo, den 13.01.2011


 

Hans Chr Aakre