Fylkesmannen i Oslo- og Akershus Juridisk avdeling

Postboks 8111 DEP

0032 OSLO

 

GNR 160 BNR 53 - SAGAVEIEN 7, VESTBY KOMMUNE

OPPFØRT BALKONG FASADE SØR. BRUKSENDRING AV UTEBOD

Jeg viser til brev av 10.4.08 fra Vestby kommune til Fylkesmannen, mottatt av meg i dag, og min klage til kommunen, vedlagt.

Saken gjelder en balkong og et støyskjermende overbygg til soverommet, begge på ca fire kvm, for å beskytte oss for støyen fra ulovlig flytting av varemottak til den lokal Kiwien.

Uenigheten mellom meg og kommunen ligger i at kommunen krever søknad for tiltakene, mens jeg mener melding i tilfelle vil være riktig behandlingsform.

Melding/søknad. Jeg bestrider ikke at kommunen kan velge å behandle en melding som søknad, og heller ikke at en slik avgjørelse ikke kan påklages. Heller ikke "at det skal innhentes uttalelse fra fylkeskonservatoren i alle byggesaker før saken behandles i kommunen".

Jeg bestrider derimot at kommunen kan skape en juridisk "shortcut" ved å kreve søknad for meldepliktige tiltak. Den praktiske forskjellen er betydelig, som melding er det ikke krav til ansvarshavende blant annet.

Kommunen har overhodet ikke åpnet for meg for å sende inn melding:

"Bygningssjefen opphevet sitt eget vedtak i brev den 15.02.08 på bakgrunn av at klager på bakgrunn av at hun ikke ble gitt anledning til å innsende søknad før krav om retting ble rettet mot henne, og vedtak om pålegg om retting og tvangsmulkt er inngripende tvangsmidler mot en privatperson. Saken ble så startet på nytt, og frist for å inngi søknad i ettertid ble satt til den 28.03.08 i brev av 15.02.08. Det ble samtidig gitt varsel om pålegg og tvangsmulkt, og gitt anledning til uttalelse innen samme frist. En uttalelse fra Birte Christina Aakre ble mottatt den 24.02.08. Bygningssjefen besvarte brevet den 04.03.08, hvor det fastholdes at det foreligger søknadsplikt for tiltakene, og fristen for innsendelse av søknad den 28.03.08 opprettholdes."

 

Jeg viser og til kommunens vedtak av 2.4.08, som går i samme spor, hvor det heter:

"søknad om godkjenning i ettertid, slik søknad har ikke blitt inngitt innen fristen 28.03.08." og "Byggearbeidene er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven § 93, jfr. reguleringsbestemmelsene § 8 i reguleringsplan for Son Indre, jfr. SAK § 21, 1. ledd litra b."

Det er derfor interessent at:

"Kommunen har som praksis å omgjøre meldinger til søknader med hjemmel i SAK § 21 der kommunen anser det hensiktsmessig for saksbehandlingen."

hvilket åpenbart ikke gjelder meg, hvor kommunen ikke tar i mot melding.

Min klage til fylkesmannen gjelder kommunens krav til søknad for meldepliktige tiltak. Jeg ber fylkesmannen oppheve kommunens vedtak av 2.4.08 med pålegg om retting, pga gal lovforståelse av bruken av melding og søknad.

Jeg har ikke hevdet "at man kan gjøre som man vil uten søknad i bevaringsområde Son Indre med kommunens velsignelse". Derimot har jeg dokumentert at kommunen har sett gjennom fingrene med søknadspliktige store tiltak på nabo (forretnings)eiendommer, som jeg forgjeves har klaget på.

Kommunen kommer med en indirekte innrømmelse når den skriver:

"Kommunen følger opp ulovligheter etter samme praksis overfor denne eiendommen som boligeiendommer for øvrig".

Loven er den samme for bolig og næringseiendommer. Jeg vil hevde at kommunen har etablert en lokal sedvane ved sin manglende behandling av tiltak på nabo forretningseiendommene, på tross av at jeg som nabo har klaget på tiltakene.

Når det gjelder annekset som boligeiendom ber jeg om fylkesmannens vurdering av lovligheten i kommunens frikjøpsordning. Frikjøpsmidlene går til et kommunalt parkeringsfond, hvilket er ok. "Ulovligheten" ligger i at midlene ikke har vært benyttet til, og det heller ikke er planer om å opparbeide offentlige parkeringsplasser i Son.

Jeg mener det ligger implisitt i lovens ordning en plikt for kommunen til å bruke frikjøpsmidlene til parkeringsplasser som kan benyttes av eiendommene som har behov for frikjøp. I motsatt fall blir ordningen etter mitt syn meningsløs.

Jeg ber også om fylkesmannens syn på kommunens handleplikt. Kommunen har ikke bare kjent til bruken av annekset som forretning/kontor og bolig, men selv også leid annekset som bolig over lengre tid. Annekset var i bruk som bolig da jeg kjøpte huset, og det er derfor vanskelig for meg og ettergå en dokumentasjon fra så lang tid tilbake.

Dersom fylkesmannen finner at frikjøpsordningen er i overensstemmelse med loven, og at det er uten betydning at kommunen sitter passiv med informasjon i flere tiår, er jeg innforstått med at jeg må søke bruksendring og betale for eventuelt frikjøp.

Kommunen må etter min mening konkretisere sine påstander avsnittet:

"Bygningssjefen anser at innsigelsene er grunnløse. Innsigelsene mangler i det vesentligste saklige og relevante begrunnelser, og det fremsettes påstander som er delvis misvisende, delvis usanne, og i varierende grad etterprøvbare. "

Uten en konkretisering er utsagnet interessent i en habilitets vurdering, men der er det til overmål svært betydningsfullt.

Kommunen fremstilling om oppstarten av saken i annet avsnitt side 1 under sammendrag, er så galt fremstilt som den kan bli.

Det korrekte er at balkongen ble satt opp i mars 2006. Etter først å ha nektet, innrømmet kommunen at den vurderte balkongen umiddelbart etterpå, herunder fotograferte den. Uten å foreta seg noe som helst. Jeg mente selv at balkongen var fullt lovlig uten søknad, og så kommunens manglende reaksjon som en bekreftelse på at det og var kommunens syn.

Året etter kom balkongen opp i et dobbeltsidig oppslag i Østlandets blad fra formannskapsmøtet i februar 07, hvor sakene ble lansert som en "pay back time" for min manns deltagelse i samfunnsdebatten, hvor medlemmene (som og var/er medlemmer av planutvalget) og bygningssjefen i avisen erklærte balkongen som ulovlig oppsatt. Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at balkongen står på en av Sons mest synlige husfasader, hvor tanken på å oppføre noe som helst i "dølgsmål" er absurd.

Selv om kommunen har trukket inn en rekke forhold, er mitt hovedgrunnlag for klagen en uenighet med kommunen om forståelsen av melding og søknad for mine tiltak, og imøteser fylkesmannens avgjørelse.

Avslutningsvis vil jeg berømme kommunen for god fremdrift i saken.

Son, den 16.4.08

 

Birte Christina Dalan Aakre