Sunday, April 06, 2008

Vestby kommune v/Bygningssjefen

GNR 160 BNR 53 - SAGA VEIEN 7

Jeg viser til kommunens "nye" vedtak om "Pålegg om retting og vedtak om tvangsmulkt" av 2.4.08, mottatt av meg i dag.

Vedtaket påklages med grunnlag i at kommunen åpenbart ikke har hjemmel for å kreve "søknad om godkjenning i ettertid, slik søknad har ikke blitt inngitt innen fristen 28.03.08."

Kommunen tar feil når den hevder at "Byggearbeidene er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven § 93, jfr. reguleringsbestemmelsene § 8 i reguleringsplan for Son Indre, jfr. SAK § 21, 1. ledd litra b."

Dersom kommunen hadde fulgt opp mitt krav om å sitere lovteksten den vektlegger, ville kommunen selv sett at hjemlene ikke holder til annet enn melding, og at vernesonen ikke endrer på grensen mellom meldings og søknadspliktige tiltak.

Det er og uforståelig at kommunen tillater seg å henvise til " reguleringsplan for Son Indre" uten å vedlegge teksten. Dette er en rettskilde som ikke er allment tilgjengelig, ikke engang på kommunens hjemmeside. Uansett har ikke en reguleringsplan forrang foran loven. Jeg er lei av å drive juridisk opplæring av kommunens bygningsetat og overlater dette til overordnet instans.

Kommunens trussel om bruk av politi i en juridisk tvist minner mest om måten kineserne for tiden løser konflikter. Kommunens mas om riving, mulkt, straff og politi er helt håpløst. Slikt gjør kanskje inntrykk på førskolelærere, ØB journalister og andre uten juridisk bakgrunn.

Kommunen brukte et år på å finne ut at jeg alene er part i saken, og trenger åpenbart en andre runde for å finne ut at tiltakene ikke er søknadspliktige. Hvilket forhåpentlig tar vesentlig kortere tid. Deretter følger runder med habilitet, lokal sedvane, likebehandling, saksbehandlingshistorikk og den mer avanserte byggesak nødretten som støyen fra den ulovlige utvidelsen av Kiwi butikken utløste.

Først på dette tidspunkt kan vi anta at saksforberedelsen er fullført, og at realiteten kan komme til behandling.

Jeg imøteser medhold i nærværende klage. Dersom kommunen deretter ikke har tatt til vettet og skjønt at hele saken er håpløs, imøteser jeg en tredje runde med krav fra kommunen om innsending av melding.

Kommunens innsigelse mot bruken av leiligheten i annekset er omfattet av det ugyldige vedtaket, og faller dermed bort når klagen tas til følge. Bruksendring ble gitt i 1988. Spørsmålet er om frikjøpsavtalen er lovlig, og subsidiært om kommunen har oversittet sin handlingsplikt.

På mitt spørsmål om navn (Lundberg) på tidligere eier svarer kommunen: "Når det gjelder spørsmålet om hvor navnet på tidligere eier av eiendommen er hentet fra, kan det i den forbindelse opplyses at det fremkommer av utskrift fra GAB-registeret med eiendommens eierhistorikk." Jeg krever at kommunen dokumenterer dette med en utskrift fra registeret.

Son, den 5.4.08


 

Birte Christina Dalan Aakre