(SJØ)SKOLE SKUTELØS

Under overskriften "Norem Soon og Hans Chr Aakre" svarer rektor Eddie Gausel på Son sjøskole på mitt innlegg " "Norem Soons (u)venner". Rektor unngår behendig å kommentere mitt hovedpoeng, at eget fartøy er en forutsetning for å drive en sjøskole. Hvordan har skolen tenkt seg å kjøpe ny båt, når de ikke kan vedlikeholde den de har? Norem Soon er optimal som undervisningsobjekt og det vil være et betydelig tap for Son å miste Norem Soon. Mens bebyggelsen er beskyttet gjennom verneplanen, kan Sons eneste historiske fartøy selges for "sølvpenger" til Sørøya i Finnmark.

Sjøskolen er 100 % statlig finansiert og har plikt til å kommunisere beslutninger av offentlig interesse, som flytting eller salg av skolens eneste økonomiske aktivum, og selve grunnlaget for driften.  Dessverre glimrer skolens avgjørelser om Norem med sitt fravær av logikk. Hvorfor betale for å legge båten på en dårlig plass i Moss uten oppsyn høsten 07, når den ligger gratis ved en god kai i Son, med oppsyn? Hvorfor "gi bort" Norem, når skolen har plenty av tid til å områ seg?

Kommunens representant Kari Fangel stemte for å akseptere tilbud på kr 200.000. Grunder av sjøskolen, og styremedlem, Asbjørn Espenak, og styreformannen stilte dagen etter i Moss Avis for å beklage salget. Stemmen til Fangel var dermed avgjørende for salget.

Når det gjelder båtens sertifikat skriver rektor: " Krav til sikkerhet for elevene gjør at skolen ikke ønsker å benytte en båt som Sjøfartsdirektoratet har "avskiltet"." Da må jeg minne om at fartøyet for et halvt år siden var taksert til 1.8 mill, at kjøperen vurderer tilstanden som god nok til å seile Norem direkte til Finnmark og at skipet til det siste har vært godkjent av skipskontroll.

Vi har dermed å gjøre med et fullt sjødyktig fartøy som skolen har brukt store summer på å vedlikeholde, og som skolen vil ha stor glede av i årene fremover.

Skolens lokaler i Birkelandgården kan heller ikke godkjennes etter dagens standard, uten at noen av den grunn vil rive eller selge huset. Båtens sertifikat er knyttet direkte opp til betalende passasjerer. Skolen kan trygt lene seg til det "sivile" regelverket, som "skoleskip" sorterer under. Skolen bør ha som mål å få tilbake sertifikatet snarest mulig, men det er definitivt å slå barnet ut med badevannet å selge Norem Soon i dagens situasjon.

Rektor gjør et poeng av at flertallet av styremedlemmene ikke er ansatt på skolen. Det er dessverre av liten verdi når rektor og skipper møter i styremøtene med talerett. Rektors kone er ansatt på skolen og styremedlem. Ansatte kommer derved i flertall i styremøte. Interessent er det og at det er rektor, ikke styrets formann, som svarer for skolen. Det var i den anledning av interesse å vite hvorfor skolene som sender elever til sjøskolen ikke er representert i styret, heller ikke staten som finansierer driften.

Rektor hevder at jeg tar feil nå jeg skriver at skolen har brukt Norem i tyve år: "Skolen kjøpte Norem Soon i 1993". Det får være rektor, som er ansatt senere, unnskyldt at han ikke kjenner til at skolen leide Norem de første fem årene.

Det er ikke mange år siden kommunen foreslo å legge Norem på bøye om sommeren, for å gi mer plass til gjestende (glassfiber)båter. Kommunens fravær i diskusjonen om bevaring av Norem i Son er og påfallende. Vestby kommune har imidlertid aldri vist særlig interesse for Sons miljøet, særlig ikke de siste åtte årene. Ordfører John Ødbehr har en gylden anledning til å vise at han bryr seg om det som skjer syd i kommunen, og å opprettholde et kvalitativt godt skoletilbud på sjøskolen.