BØR VERNESONEN I SON AVVIKLES?

Lokalmagasinet.no meldte 2.4.08 (hadde det vært dagen før kunne man trodd det var aprilspøk):

"Eieren av en bolig i krysset Storgata/Kleiva i Son har fått frist til 16. april med å sende ettersøknad for en støyskjerm, utepeis og terrasse som er ulovlig oppført i vernesonen. Huset var i gamle dager en smie og ble kalt "Mabels hus".

Jeg tenker ikke på at:

• Huset må være Sons minste på ditto minste tomt, og tiltakene dermed så mikroskopiske at de er godt innenfor loven, uansett
• tiltakene har vært der i så mange år at de får bygningssjefens "funn" til å fremstå som arkeologiske
• huseieren heller burde fått kommunens kulturpris for istandsetting av en så utsatt eiendom
• bygningssjefen i kjent stil forhåndserklærer tiltakene som " ulovlig oppført", uten å vente på egen saksbehandling

Hva jeg tenker på er at kommunen gjør et eget poeng av at mikroeiendommen ligger "i vernesonen". Etter mitt syn bør kommunens gjentatte misbruk av vernesonen medføre at hele sonen reguleres bort.

Son må betraktes som en helhet fra boligblokkene på Husjordet og ny skolen på Solhøy til redslene på Son havn nord med ditto Reine "arkitektur" på marinaen (som brukes som eksempel i arkitektutdanningen på mislykket tilpasning til gammel byggeskikk), og byggene i sjøfronten på moloen.

Selv i sonen finner vi bygg som er lite forenelig med vernebegrepet. Jeg tenker på Atlantic og Torv(bibliotek)gården, og Huitfeldt og Kiwi gårdene etter ombygginger. For ikke å snakke om planene om ny Kiwi butikk med nye fremmede "Bergen brygge" hus, like høye som blokkene på Son havn nord.

Det byr heller ikke på problemer å finne nye og ombygde hus, med kommunens tillatelse, som er langt fra byggeskikken i det vi vil kalle gamle Son, hvor garasjene i delet Storgata/Sonsveien og vis a vis Kroa (stålkonstruksjon) står i særklasse.

Vestby Avis brakte november 07 interjuv med plansjef i Vestby kommune, Lars Grimsgaard, som avviste at vernesonen ga fylkeskommunen en særskilt medbestemmelse i reguleringsarbeidet.

Ingeborg Hvidsten, rådgiver, nyere tids kulturminner, Akershus fylkeskommune " sier hun har vanskelig for å skjønne plansjefens begrunnelse, og påpeker at det er kommunens rolle å trekke inn faginstanser så tidlig som mulig i planprosessen."

Det samme gjelder bygningssjefen som selv bestemmer hvilke saker i vernesonen som går til fylkeskommunen

Når vernesonen er noe kommunen bare trekker frem ved spesielle (merkverdige) anledninger er det ikke noe tap for Son å droppe hele instituttet. Son vil fortsatt både være et vakkert sted, og et godt sted å bo, med dessverre har kommunen selv sendt av gårde siste tog med byggeskikk.

Praktiseringen av reglene for vernesonen har ført til grov og usakelig forskjellsbehandling og dermed undergravd formålet. Ved å forkaste arkitektfirmaet Snøhettas (og daværende arkitekt president Kjetil Kirans) planer for Son til fordel for industri arkitekt Kjell Reine, har kommunen tilsidesatt Sons behov i uopprettelig grad.

Faktisk forstyrrer illusjonen om vernesonen fokuset for andre og viktigere verdier. Sjønære områder tilgjengelig for allmennheten, grøntområder og parker, gode bokvaliteter for et levende sentrum og bilfri gjennomgang fra brua til Skutebauen.

Vernesonen bør etter min menig begraves på Son havn nord. Vellet bør bekoste gravstøtten i form av en plakett i holdbart materiale med teksten:

" I det Herrens år 2005, mens Tom Anders Ludviksen var ordfører i Vestby kommune, og Roar Haugberg var spesialrådgiver ved rådmannens kontor, lot kommunen Coop oppføre arkitekt Kjell Reines (Drammen) versjon av "Lille Lambertseter " på Son havn nord og betonghotellet på Son marina tomten. Generasjoners arbeid gjennom flere hundre år for å bevare et homogent historisk småhus miljø ble omgjort til kommunal & privat profitt. Foruten ordføreren stemte følgende medlemmer av planutvalget for blokkene: Tor Skaflestad og Randi Lervik Johansen (AP), Trygve Thorsen (FrP) og Lars Johan Rustad (KrF). John Arne Kjenn (SP) kunne avverget miljøødeleggelsen, men meldte forfall."