Son havn

DA FANDEN VILLE AT INTET SKULLE SKJE,

NEDSATTE HAN DEN FØRSTE KOMITEE.

En havn får aldri nok kompetanse, på alle nivåer. Så også med Son havn.

Når kommunen skal reorganisere havna er det tung nautisk kompetanse, og bare det, som gjelder. I forhold til folketallet har antagelig Son landets høyeste tetthet av skippere fra handelsflåten, jorden rundt seilere og aktive seilskuteskippere. Jeg snakker om ressurspersoner med kompetanse, interesse og kjærlighet for sjø og havn, som kommunen har forbigått i en årrekke. En vel fungerende havn under alle forhold er uhyre vanskelig å lage, og krever mange års erfaring fra sjøen, og høy formell nautisk utdanning.

Son havn er Oslofjordens desidert største og beste lystbåthavn fra naturens side, med unike muligheter riktig behandlet. En slik havn krever noe annet enn det som fremgår av Moss Avis 16.9., hvor ”Setten” utvalget skal ha møte med foreningene. Dette er ikke bare å begynne i feil ende, komiteen viser at de rett og slett ikke forstår hvilke utfordringer som skal tas tak i.

Illustrerende nok var Setten formann i det siste havnestyret, som ble oppøst fordi det ikke hadde nødvendig kompetanse, og derfor heller ikke utrettet noe. Da blir det ”som man roper i skogen får man svar” å nedsette et utvalg med politiske ”gjengangere”, og en formann som krever å ha brygga på Sauholmen alene når han ligger der med båten sin. Samarbeide er det motsatte av ego, og må vises i praktisk handling for å bli troverdig!

Setten utvalget kan bare forstås som en nautisk variant av trafikkutvalget, jobber med feil problemstillinger og leverer en innstilling ingen bryr seg om. Slik må det gå i en kommune hvor en stor andel av politikerne var veteraner da jeg flyttet til Son i 1975! Da blir prosessen viktigere enn resultatet. Rådmannen kan fortsette å ha havna under sin direkte instruksjon myndighet, og det var kanskje det som var hensikten. Son trenger ikke en komitee til, havna trenger et styre.