Eiendomsskatt & turisme i Vestby

Oppslagene i MA 15: eiendomsskatt om få år, og 16.11: Fylkesmannens avslag på Kiwi filial, henger nøye sammen. Vestbys fremskrevne budsjett viser at kommunen om få år må innføre eiendomsskatt for å få endene til å møtes. Samtidig har Fylkesmannen avvist søknaden om Kiwi filial på Sletta. Nye inntektskilder er alternativet til eiendomsskatt. Reiseliv og turisme peker seg ut som satsnings område med stort økonomisk potensial. Her møtes eiendomsskatten og Kiwi filialen på Sletta. Skal vi slippe eiendomsskatt må Kiwi få en filial. Skal vi ha turister til Son må Kiwien få en filial. Vi vil dele med dem av vår ro, de må få en opplevelse de ikke har hjemme. Gågater er hva turistene ønsker, ikke mer trafikk til boliger, og slett ikke melk & brød trafikk som kunne vært fanget opp på Sletta. Som Kari-Anne Slettjord i MA 14.11.04 påpeker er Son et museum og kommunens kulturelle kapital. I praksis er Son det eneste stedet i kommunen turistene vil besøke. Den eneste turisten som kommer til Vestby sentrum er han som har fått motorstopp på E6. Mens andre byer sliter med å legge til rette for turistene, har vi det meste inntakt i Son. Etter kommunens egne beregninger har båtturistene i Son i år handlet for ca 10 mill kroner, et tall som lett kan dobles ved å øke antall gjesteplasser og legge til rette for fortøyning i området mellom Jeløy nord og Son. Son havn savner båtutleie av mindre landstedbåter og en badebåt rute mellom Son og øyene. Ellers er havna godt dekket av seilforening, båtutleie, fiskebåter, event og flere charter båter. På land har Son ridesenter, tennisbaner, kunstgallerier, museer og servering. Av oppgaver som ligger for hånden for å gjøre Sons område til en miljøvennlig pengemaskin er opprustning av badestranden den største, sykkelvei på det nedlagte jernbanesporet mellom Moss og Vestby, langs Såna fra Hølen til Son, realisering av Snøhetta planene for Son sentrum, Storgata som gågate, gangvei fra Glenneparken til badeparken og golfbane. Selvfølgelig skal vi ha golfbane. Midt i Son (hvor det er boplikt) står Huitfeldt gårdens butikklokaler tomme på tiende året. ASKO (grossisten med sentrallager i Vestby) leier lokalene, og ser seg tjent med at de står tomme. I Son med boplikt!! Sort, trist, stygge gardiner og skjemmende hele året. Det er på høy tid at kapital interessene bak Kiwi kommer på banen. Kommunen kan vi ikke regne med. Flytt Kiwien til det ledige lokalet og lag fiskerestaurant med ute serveringer og torg. I turistperspektiv er butikk/bolig/hotell byggingen i Son havn nord og på Son marina ødeleggende. Turistene kommer for rekreasjonsområder, ikke for å se nye boligkomplekser med parkering på flate tak over en Mega! Ledet av Haugberg kravler teknisk etat i tangkvasene på Kjøvangen for å avsløre foreldre som med loven (en annen lov) i hånd vil tilrettelegge for funksjonshemmede barn i strandkanten. Haugberg og teknisk etat kunne vært synlige i Son og beskyttet sjøfronten. I stedet, og i strid med reguleringsplanens bestemmelser, hugger teknisk etat de største og finest trærne på torget og foran fritidsklubben. Trærne skal bort og bilene skal inn. I beste fall er det en merkelig prioritering av arbeidet. Tilbake i Vestby sitter en ordfører som vet bedre enn alle andre hvordan Son skal avvikles. I stede for å utvikle en infrastruktur på turist næringens interesser, har vi en ordfører som trumfer gjennom sine egne personlige meninger, til stor skade for Son. For meg er en ordfører en lyttende politiker, lydhør for befolkningens ønsker og interesser. I stede har vi fått en maktglad ordfører som mot bedre vitende med kampvoteringer og manipuleringer trumfer gjennom hotell, butikk og bolig; planer ingen i Son er interessert i. Kommunestyrets praktiske politiske innflytelse er rasjonalisert bort. Son marina er en godt ledet virksomhet gjennom 30 år. I stede for å støtte og utvikle marinaen skal området legges til rette for spekulanter. I stede for å minke biltrafikken ved å legge en butikk på Sletta/Grevlingen, ønsker kommunen og fylkesmannen enda en unødvendig matvarebutikk i sjøkanten. Det er meget mulig dette er hva rådmannen, med sin første hånds kjennskap til kommunens ledelse, har sett. Mer skatt er nok det sikreste. Turisten får legge igjen pengene sine andre steder, steder som ledes med kløkt og innsikt. Skal Son overleve som sted må vi finne oss en annen kommune, og en annen fylkesmann. Jeg mistenker at Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 60 km fra Son, ikke vet hvor Sletta og Grevlingen ligger, langt mindre hvordan tilfarten er for bilene til Kiwien. Kan det tenkes at Fylkesmannen ikke vet at Kiwien er eneste butikk syd i kommunen? Tenk å få en Fylkesmann en armlengdes avstand unna, med kontor i vår egen kommune Moss. En Fylkesmann vi slipper å dele med Oslo og en Fylkesmann vi kan være trygge på kommer til Son.