Wednesday, October 22, 2008

KALDE FØTTER PÅ HOTELLET

I kjølvannet av at moringene på Dampskipsbrygga i Son ble kjørt bort tirsdag ettermiddag dukker det opp en rekke ubesvarte spørsmål. For det første har havnemyndighetene (kommunens havne- og eiendomssjef) gitt tillatelse til plassering av moringene. Avgjørelsen var åpenbart tatt uten tanke på vekten, hvilket kunne ført til ødeleggelser på kaia. Dernest var valget av Dampskipsbrygga som lager for moringer merkelig. All tidligere håndtering av moringer har skjedd fra parkeringen nærmest brua på Son havn nord. Dersom vekten ikke hadde vært et problem ville dessuten kommunen i praksis stengt Sons hovedkai til våren.

Moringene må ha vært ment brukt til den nye flytebrygga mellom badestranda og hotellet. Hotelleier Gevelt ville ikke kjøpt moringer uten å ha fått kommunal tillatelse. Hotellhavna har fått en størrelse som i seg selv reduserer kvaliteten på badestranda gjennom støy og forurensing når den blir fullt utnyttet i 09. Dermed ble moringene kjørt bort fordi Gevelt kan ha fått kalde føtter ved tanke på den lokale reaksjon på flytebrygge i buffersonen mellom badestranda og hotell havna.

Så sluttes ringen som så mange ganger før i kommunens administrasjon. Bygningssjefen har gitt nok en tillatelse det ikke er dekning for i kommunal saksbehandling.

Faktisk har kommunen utviklet et eget språk hvor kjente norske ord er gitt en ny betydning, vesentlig (reguleringsendring) er blitt uvesentlig, falleferdige bygninger i et friområde blir til bebyggelse unntatt fra strandlovens regler, lokaldemokrati er posisjonens politikk, Son havn blir til forretningsområde, og dermed unntatt fra så vel havnelov som forvaltingslov, havnesjefen trenger ikke nautisk erfaring, lokal byggeskikk må i kommunal sjargong forstås som det motsatte osv.

Dette er den virkelig alvorlige siden av moringssaken. Vi får ikke vite og vi skal ikke vite fordi saksbehandlingen ikke tåler dagens lys. Gjennom årene med rådmann Knut Haugestad og hans stab av spesialrådgivere har det utviklet seg en arroganse og motvilje mot å trekke lokalbefolkningen med i plansaker.