DR STOCKMANN I SON

Kampen mot parkeringsavgiften, Coop blokkene og utbyggingen av Son marina var oss (soningene) mot røkla (utbyggerne og kommunen). EuroPark er selskapet alle elsker å hate, Coop på avveier fra sitt kooperative formål og profittsugne Ski og Skeidar baserte Birkelunden invest as med Helge Såheim som direktør, er alle felles fiender egnet til å forene. Leserbrevene haglet, demonstrasjonstog samlet over 500 midt på vinteren, samme dag som OL åpnet. Naturvernforbundet og vel foreninger samarbeidet i en stemning av enighet og harmoni.

 
 

Med Kiwi/Huitfeldt utbyggingen er bildet radikalt forandret. Meningene spriker i alle retninger. Media publiserer ikke lengre leserbrev mot utbyggingen. Protestlistene uteblir. Adressater på mailinglisten for leserbrev ber seg strøket. Utbyggerne sender e-post til naboene om hvor forgjeves kampen mot utbyggingen er, og formannskapet forhåndsgodkjenner utbyggingen uten at sentrale myndigheter er spurt, og uten normal lovpålagt saksbehandling.,

 
 

Dette til tross for at utbyggingen, selv uten Son havn nord og marinaen, ville vært ødeleggende for Son. Etter at utbyggingene nord og syd har lagt beslag på viktige strandområder, vil den foreslåtte Kiwi/Huitfeldt utbyggingen gi Son nådestøtet som en småskala historisk bebyggelse. Åpne plasser i hht reguleringsplanen av 1986 blir som en mur mot sjøen.  Verneplanen for Son sentrum blir en profitt plan for intensiv utnyttelse, uten tanke på miljø og trafikkløsninger. Etterpå ligger veien åpen for leilighets kompleks på Son skole og Klubben.

 
 

Forskjellen ligger i at utbyggerne denne gang er lokale krefter, med alle tenkelige synlige og usynlige bånd inn i befolkningen. Infiltrert i lokalsamfunnet sosialt og organisasjonsmessig. Utbyggerne har fått et ansikt vi ikke bare kjenner, men som har bidratt positivt lokalt gjennom en årrekke.  Motstanden mot eksterne utbyggere hadde ingen nedside, motstand mot lokalt initiert prosjekt kan raskt bety sosialt tap, for enkelte økonomisk tap.  Atter andre går selv svangre med større eller mindre prosjekter.

 
 

En annen forskjell er at de andre utbyggerne var kapitalsterke og profesjonelle, med økonomiske muskler til å fullføre, selv etter at fortjenesten var spist opp, og byggene ikke lenger kan brukes (til butikk). Våre lokale utbyggere i Kiwi/Huitfeldt kvartalet er verken profesjonelle eller med økonomiske muskler til å fullføre, uansett økonomisk utvikling. Deres eiendommer i Son og Moss kan best karakteriseres på en skala mellom lurvete og rent forfall.

 
 

Miljøvernerne lærte av kampen mot Coop og leilighetshotellet at vi ikke kan være tidlig nok ute. Vi bevarer ikke miljøet i Son med å diskutere kosmetiske detaljer på fasadene. Seriøse motstandere kan ikke diskutere på utbyggernes premisser. Miljøvern handler om å sette dagsorden selv. Vi må vise mulighetene tidligere utbygginger har gitt oss (det står noen tomme hus som skal fylles). Utbyggernes interesser, planer og hensikter er ærlig talt uten interesse.

 
 

Kampen mot Kiwi utbyggingen blir dessverre ikke en samlende aksjon. Ikke fordi prosjektet er det spor bedre, men fordi mange vil ønske at lokale krefter "lykkes". Tidligere allierte blir motstandere. Opinionen som er for, eller ikke vil ta standpunkt, vil vokse. Kampen for allmennhetens tilgang til sjøen blir denne gangen en ensom kamp. Hils dr. Stockmann velkommen til Son.