DET POLITISKE MENNESKE

Erik Såheim (Ap) skriver under vignetten "Det meste er blitt bedre (i Son)", Moss Avis 11.1.07: " Som kommunestyrerepresentant deler jeg ansvar for mange av de vedtak som er fattet. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg applauderer alt. Også jeg kunne nok ha tenkt meg at et og annet hadde blitt annerledes."

Hvor mange flere er det i Aps gruppe som har stemt mot sin overbevisning? Fra Frp har Brochmann og Angset tidligere gått ut mot partiets stemmegivning, som de selv var en del av, i Son havn nord utbyggingen. Vestby Høyre stemte for parkeringsavgiften, men var egentlig samlet mot avgiften. (Vingle)Venstres representant var for butikk på Sletta, underordnet seg partiet og stemte mot, for deretter (for sent til å hindre Coops kjøp av Son havn nord) å stemme for!

I nærings og foreningsliv er det motsatt, loven pålegger det enkelte styremedlem personlig ansvar for stemmegivningen. Utviklingen i Son inneværende periode viser hvor galt men kommer når partipisken brukes i lokalpolitikk. Representantene tjener partiet, ikke omvendt, og aldeles ikke velgerne og lokalsamfunnet. Strengt tatt kunne velgerne like gjerne bare valgt parti, og partiet kunne fylle opp plassene. Hvem som sitter der, og særlig hvilken mening vedkommende representant har, har Såheim vist oss, er av liten betydning.

Såheims absolusjon om at "Det meste er blitt bedre (tross alt)" er et meningsløst forsøk på å rettferdiggjøre stemmegivning på tvers av det mandat velgerne gav ham. Bedre blir det ikke når han tillegger motstanderne av kommunens rasering av Son holdninger som "at alt var bedre i Son før". For riktig å understreke hvor håpløse motstanderne til kommunes planer er, karakteriseres de som "dominert av arkitekters og arkivarers perspektiver. "

På 80 tallet nedkjempet Ivar Gudmundsen nærmest alene kommunens planer om å rive verneverdig bebyggelse som bla Birkeland gården og Korens pensjonat. Sakte med sikkert har vernetanken vunnet frem i Son. Ikke i et antikvarisk perspektiv, men rett og slett fordi mange har sett at små skala bebyggelse er en forutsetning for et bærekraftig miljø tilgjengelig for allmennheten, og som en motpol til privatisering av fellesgodene.

Dessverre er det noen som henger igjen, blant dem Vestby kommune og Erik Såheim, for hvem all utvikling er til det bedre. De sitter igjen i et tankegods som herjet landet på 70 og 80 tallet, da Drøbak fikk sine bank og postbygg, Ålesund sin høyblokk rådhus midt blant vakker Jugend bebyggelse, og en rekke andre bymiljøer ble ødelagt av betong og glass.

Eiendomsavdelingens plutselige riving av låven på Husjordet natt til 8. mars 05 og kommunens "lure" vedtak som har ført frem til blokkene på Son havn nord og marinaen, viser at Vestby kommune ikke lenger tør å delta i en demokratisk prosess, men heller bruker kommunens maktmidler for det de er verd. Det er denne udemokratiske prosessen Erik Såheim har vært en beklagelig del av.