KORRUPSJON I VESTBY OG OSLO
NTB melder 27.12.06 at " Byrådet i Oslo vil etablere en egen varslingsordning for å styrke arbeidet mot korrupsjon. Bakgrunnen er det siste årets avsløringer av korrupsjonssaker i kommunen. Alle virksomheter i Oslo kommune skal ha en lokal varselsentral som skal motta, registrere og følge opp meldinger fra ansatte og andre om ulovlige og kritikkverdige forhold i kommunen."
Ordførerer Tom Anders Ludvigsens innette motstand mot en gransking av byggesakene i Son de siste årene, er på denne bakgrunn svært merkverdig. Oslo setter kontrollutvalget og revisjonen på sidelinjen, til fordel for et uavhengige eksternt organ.
Ordføreren I Vestby uttalte om mulig korrupsjon til Moss Avis 13.11.06 at " Jeg verken håper eller tror at dette er et problem for Vestby kommune." Håp og tro er ganglig til meget, men ikke som erstatning for en uavhengig gransking som kan få sakens fakta på bordet, som i Oslo.
Ekstra merkelig er ordfører Ludvigsens vegring mot en gransking når det eneste innbyggerne ønsker å få svar på, er hvorfor de fire mest profitable utbyggingene, i Son har samme arkitekt, og entreprenør? Så langt har utbyggerne behandlet spørsmålet som en varm potet og henvist til konglomerater som har stått for utbygging og forhandlinger. En særdeles dårlig unnskylding når personene som forberedte byggingen i høyeste grad er til stede i kommunen.
Det kan være helt legitime grunner til at fire forskjellige utbyggere velger samme arkitekt og entreprenør: eneste som hadde kapasitet, tegner og bygger billig, erfaring fra tilsvarende bygg, kjent i kommunen for å gjøre en god jobb etc etc. Dersom valget derimot er gjort fordi rådmannens stab til gjengjeld for valg av arkitekt og entreprenør har gitt løfte om en favorisert behandling av byggesaken, har kommunen et betydelig problem.
Med det høyst dokumenterte engasjement som rådmannens stab har vist for utbyggernes saker, er det all grunn for Ludvigsen til å trekke hodet opp av sanden og be om en forklaring fra utbyggerne. Faktisk er situasjonen at Ludvigsens fortsatte motstand snart kan sette spørsmålstegn ved hans egen rolle.
Oslo kommune har vist hvor man havner når misstanke om korrupsjon behandles med håp og tro. Uavhengig av valgåret vi går inn i bør Vestby kommune behandle spørsmål om korrupsjon med samme alvor som hovedstaden. Ett eneste brev med ett eneste spørsmål fra ordføreren til utbyggerne er alt vi ber om , stort enklere kan det ikke være å legge en sak død.
Ordførerer Tom Anders Ludvigsens innette motstand mot en gransking av byggesakene i Son de siste årene, er på denne bakgrunn svært merkverdig. Oslo setter kontrollutvalget og revisjonen på sidelinjen, til fordel for et uavhengige eksternt organ.
Ordføreren I Vestby uttalte om mulig korrupsjon til Moss Avis 13.11.06 at " Jeg verken håper eller tror at dette er et problem for Vestby kommune." Håp og tro er ganglig til meget, men ikke som erstatning for en uavhengig gransking som kan få sakens fakta på bordet, som i Oslo.
Ekstra merkelig er ordfører Ludvigsens vegring mot en gransking når det eneste innbyggerne ønsker å få svar på, er hvorfor de fire mest profitable utbyggingene, i Son har samme arkitekt, og entreprenør? Så langt har utbyggerne behandlet spørsmålet som en varm potet og henvist til konglomerater som har stått for utbygging og forhandlinger. En særdeles dårlig unnskylding når personene som forberedte byggingen i høyeste grad er til stede i kommunen.
Det kan være helt legitime grunner til at fire forskjellige utbyggere velger samme arkitekt og entreprenør: eneste som hadde kapasitet, tegner og bygger billig, erfaring fra tilsvarende bygg, kjent i kommunen for å gjøre en god jobb etc etc. Dersom valget derimot er gjort fordi rådmannens stab til gjengjeld for valg av arkitekt og entreprenør har gitt løfte om en favorisert behandling av byggesaken, har kommunen et betydelig problem.
Med det høyst dokumenterte engasjement som rådmannens stab har vist for utbyggernes saker, er det all grunn for Ludvigsen til å trekke hodet opp av sanden og be om en forklaring fra utbyggerne. Faktisk er situasjonen at Ludvigsens fortsatte motstand snart kan sette spørsmålstegn ved hans egen rolle.
Oslo kommune har vist hvor man havner når misstanke om korrupsjon behandles med håp og tro. Uavhengig av valgåret vi går inn i bør Vestby kommune behandle spørsmål om korrupsjon med samme alvor som hovedstaden. Ett eneste brev med ett eneste spørsmål fra ordføreren til utbyggerne er alt vi ber om , stort enklere kan det ikke være å legge en sak død.
posted by hcaakre at 1:58 PM
<< Home