BYGGESAKSBEHANDLING I VESTBY

Torsdag 21.8.08 observerte, og overhørte, jeg en gruppe som diskuterte huset jeg bor i. Jeg gjenkjente et av medlemmene som ingeniør i bygningsavdelingen i Vestby kommune. På spørsmål til bygningssjefen fikk jeg til svar:

"
Fylkesmannens miljøvernavdeling var på tur rundt i flere kommuner Follo. Vi ble invitert til å ledsage miljøvern avdelingen i vår kommune. Overingeniøren utførte dette på vegne av PBG. Jeg understreker at vår deltagelse i miljøvernavdelingens rundtur i Vestby kommune ikke hadde noe med pågående enkeltsaker å gjøre."

Vi har to klager til behandling hos fylkesmannen, og jeg hørte selv kommunens representant omtale forhold som gjelder en av klagesakene. Det er i strid med forvaltningslovens regler at kommunen drøfter realiteten i vår klage med fylkesmannen på en befaring vi ikke har fått innkalling til.

Dessverre er dette ikke noe spesielt for oss når det gjelder bygningsavdelingen. På spørsmål til en god bekjent om hvordan det gikk med igangsettingstillatelsen, spratt tårene frem. En annen bekjent er sykemeldt utelukkende pga tilsvarende trenering og usakelig behandling av et tiltak. Begge er godt voksne, i ansvarlige stillinger og har vært ute flere vinternetter tidligere, og hevder at kommunens byggesaksbehandling er det verste de har opplevd.

Fra Son havn nord husker vi kommunestyrets vedtak om økt mønehøyde for å få plass til saltak, som ble misbrukt av rådmannens stab til å åpne for en fjerde etasje med flatt tak. Reguleringsplanens krav til kombinert forretning/bolig i alle husene på Son havn nord, ble av administrasjonen tolket til å gjelde området i stedet for det enkelte bygg. Hvilket ville betydd et helt annet Son havn nord.

Parallelt har forslaget til reguleringsplanen for Kiwi/Viktoria/Huitfeldt kvartalet bakdøren vid åpen for arkitekt Reine, men illustreres med nusselige saltak bygg.

I strandsonen er forvirringen enda større, hvor Kjus måtte rive moloen, mens "naboene" på begge sider kunne nybygge helt ned i sjøen, og til dels ut i sjøen.

Den forrige miljøvernministeren kom på en strengt regissert "Potomkin" befaring i strandsonen, hvor de områder som kunne vært vanskelig for kommunen å forklare ikke ble vist frem.

Dessverre er jeg avskåret fra å fortsette med eksempler, fordi jeg raskt kommer i skade for å identifisere tiltakene mot eierens uttrykkelig ønske, av frykt for represalier fra kommunen (hvilket jeg kan bekrefte er en høst reell trussel).

Helt tilsvarende bedriver kommunens havnekomité saksbehandling uten å underrette partene, langt mindre la dem redegjøre for sitt syn, under eiendomssjefens dekke av at saken er til "orientering". Merkverdig likt bygningssjefens åpenbart gale påstand om at befaringen "ikke hadde noe med pågående enkeltsaker å gjøre."

Ikke bare er bygnings- og eiendomssjefens saksbehandling og bruk av terminologi i strid med loven, den medfører store problemer for den enkelte, og er skadelig for det samfunn de ser satt til å tjene.

Det er åpenbart at arkitekt Reines heslige bygg (velforeningen i brev til kommunen) ikke ville vært oppført uten en aktiv manipulering av politikere og allmennheten fra administrasjonens side. Kommunen bruker sin reguleringsmakt til å fremtvinge en opptreden fra grunneierne som tjener kommunens økonomiske interesser. Et ferskt eksempel er hvordan kommunen i disse dager lurer hørningene til å avstå grunn vederlagsfritt fra Eleverhøy, grunn som garantert om kort tid blir solgt av kommunen som byggetomter, jfr. Husjordet.

Det er sagt om dagens Russland at arven fra tsar og sovjet tiden har satt befolkningen ute av stand til å opprette demokratiske institusjoner. Helt tilsvarende har en arrogant og selvisk mentalitet fått utfolde seg i kommunen under nåværende rådmann.

En administrasjon som nyter befolkningens tillit må gjerne gjennomføre en befaring med fylkesmannen – alene. Slik tillit er det lange siden Vestby kommune hadde. Et første skritt på veien vil være å forhåndsvarsle befaringer, med anledning for innbyggerne til å møte opp, både de med generell interesse og de med partsrettigheter. I alle fall må kommunen slutte å tukle med saksbehandlingsreglene, uansett hvor viktig det føles for prestisjen å vinne.