STABIL ALNA & SON HAVN NORD

Fabrikkbygningene til Alna Stabil i Hvitsten er revet, og tomten renset for forurensede masser. I en omtale av mulighetene for å utnytte tomten fremholder ØB 20.8.08 at eiendommen: "er regulert for trehusbebyggelse, tilpasset bevaringsområdet for øvrig. Det gjelder klare restriksjoner for tomten og området knyttet til f. eks tak- og gesimshøyde."

Vi gleder oss alle på Hvitstens vegne at de slik er "sikret" å bevare sin historiske bebyggelse uten skjemmende grep mot sjøen. For en soning gir passusen vemmelig bismak.

Jeg tenker ikke på Son havn nord, som antagelig ville innbrakt kommunen mer som småhusbebyggelse. Jeg tenker heller ikke på Snøhettas spektakulære planer for et trebåtmuseum som landemerke i glass og tre. Jeg tenker selvsagt på Coops butikk som står tom på andre året, som daværende ordfører Tom Anders Ludvigsen under byggingen forsvarte med "vil bety en vitalisering av Son sentrum nord".

Næringslokaler og servering i første etasje på boligblokkene ville virkelig skapt liv, istedenfor sovebyeffekten av boliger i bakkeplan.

Hvorfor er det viktigere for kommunen å unngå blokker og hotell i Hvitsten enn i Son? Hvorfor skulle Oslofjordens eneste gjenværende historiske trebåtbyggeri rives til fordel for et stedsfremmet hotell i strandsonen? En tur til Spaet i Strømstad (samme eier) ville vist hva som var i vente.

Det interessante er at den tidligere malingsfabrikken i Hvitsten tydeligvis ikke gir eierne noe fortrinn til å bygge næringslokaler. I Son har selv velforeningen gjort knefall for kommunens påstand om at riving av dagens Kiwi gir grunneier et berettiget krav til å få bygge dobbelt så stort samme sted. At Næringsforeningen, som støttet både Son havn nord og hotellet, i sin historieløshet også støtter Kiwi utbyggingen er bare flaut – for medlemmene.

Mens Hvitsten har fått en sjenerøs og romslig reguleringsplan, bygges det sakte med sikkert på enhver grønn flekk i Son og omegn, senest den grønne trekanten ved "Kiwi" sentralen på Sletta.

Hvitsten er tydeligvis satt på som Vestbys "Skagen", mens Son er på full fart mot en slags Frederikshavn (for ikke å si "Ludvikshafen").

Ved å legge Kiwi inn i Coop, bruke Kiwi tomten til å åpne sjøen for allmennheten og å bevare Son og Solhøy skole, kan kommunen ennå redde stumpene av et Son tilgjengelig for alle. Mens "alle", til og med Ludvigsen, i ettertid har erkjent at Son havn nord var et feilgrep, går ordfører John Ødbehr og Høyre motsatt vei, og støtter en voldsom fortetning i Kiwi kvartalet.

Grunneierne på attraktive tomter som Stabil Alna i Hvitsten, Klubben og Kiwi i Son vet, som Skeidar eide Birkelunden invest as visste om Son marina, at tiden jobber for dem. Før eller siden kommer en Ludvigsen/Haugberg under dekke av "utviklingen" og stapper penger i grunneiernes lommer – på bekostning av fellesskapets interesser. Hvis da ikke sporene fra Coop østs tekniske konkurs på Son havn nord viser at kundemakt og å trosse opinionen kan medføre økonomisk ruin – og mindre stemmer.