VELLETS KIWI BOM

Lokalmagasinet.no gjengir 6.6.08 i sin helhet uttalelsen fra Soon og Omegns Vel til forslaget for ny reguleringsplan for Kiwi/Huitfeldt området, hvor det heter: "Soon og Omegns Vel har ikke innvendinger mot at den lite sjarmerende Kiwigården rives og erstattes av nybygg (min understrekning)."

Det er en grov feil av vellet ikke å legge vekt på bruken som kolonialbutikk, og heller ikke behovet for oppfylling. Slik viderefører vellet kommunens feil fra 1956, da industribygget ble oppført. Heller ikke en kolonialforretning behøver å ligge i sjøkanten. Vellet vil akseptere et nybygg "3 – 4 meter høyere enn dagens Kiwi-bygg." Med oppfylling av grunn som flomsikring begynner vi å snakke om et bygg snart dobbelt så høyt som dagens Kiwi.

Da hjelper det lite at vellet mener "Arealet som i dag er parkeringsplass utenfor Kiwibutikken, bør i hovedsak opprettholdes som en åpen plass." En åpen plass som ender i en bebyggelse som står som en mur mot sjøen, er det lett å argumentere for bør bebygges.

Vellets aksept av et høyt nybygg på dagens Kiwi tomt vitner om et vel i utakt med allmennhetens behov for adgang til sjøen, og et vel med lite tanke for strategiske tenking ved å gi fra seg jokeren i første runde.

Om utbyggernes strategi uttaler vellet: "Erfaringen viser dessuten at private utbyggere vanligvis går ut med prosjekter som er noe større enn det man venter å få vedtatt."

Vellets svar må dermed bli å kreve hele dagens parkeringsplass og Kiwi tomt som en åpen plass (park) mot sjøen. Dersom dette " er noe større enn det man venter å få vedtatt" kan vellet senere vurdere å gå inn for en bebyggelse i bakkant, men med full åpning mot sjøen.

Motstanden i lokalsamfunnet mot Son havn nord blokkene til Coop og hotellet var ikke stor nok, godt nok organisert og fremfor alt, uten adgang til det samme kontaktnettet til politikere og administrasjon som utbyggerne hadde.

Dersom motstanden mot Kiwi utbyggingen blir en reprise på kommunens illusjonskunst overfor beboerne, må vellet erkjenne at strategiene fra i går ikke holder overfor store kapital interesser som forsyner seg på bekostning av allmennhetens behov.