Vestby kommune

Bygningsavdelingen

GNR 160 BNR 53 - SAGAVEIEN 7 markise, heve og skyvedør

KLAGE

Jeg viser til kommunens brev av 4.8.08 med oppheving av vedtak om tvangsmulkt i sak DS PLM 361/08, som jeg påklager. Grunnlaget for klagen er brudd på forvaltningslovens krav til konkretisering og identifisering av vedtak.

Allerede i overskriften starter forvirringen: " ULOVLIG UTFØRTE TILTAK". For det første gjenstår fylkesmannens klagebehandling før vi vet om tiltakene er ulovlige, dessuten identifiserer ikke kommunen hvilke tiltak det er snakk om. En saksbehandling som starter med en usannhet om et ikke konkretisert tiltak kan ikke ende bra, hvilket det heller ikke gjør:

"VEDTAK:

1. Vedtak DS PLM 238/08 gis utsatt iverksetting inntil klagesaken er endelig avgjort.
   
2. Vedtak DS PLM 316/08 oppheves."
   

Vedtaket gir ikke informasjon om hvilket tiltak (smårutet heve/skyvedør, huspanel på veranda og markise) oppheving gjelder. Slår man seg tilbake i sakens dokumenter gir heller ikke DS PLM 316/08 opplysninger tiltaket, men henviser i sin tur til tidligere korrespondanse. Det er fullstendig uholdbart å formulere vedtak som må dechiffrere med kodebok. Problemet er at kommunen selv snubler i saksbehandlingen når tiltakene ikke konkretiseres og identifiseres, i det minste med stikkord.

I den kommende rettssaken vil det være fullstendig uholdbart om dommeren må bla gjennom flere brev, dokumenter og vedtak for å finne realiteten i vedtakene. Hvert brev og vedtak må stå på egne ben mht å konkretisere hvilke tiltak vedtaket eller brevet dreier seg om. Å etablere en henvisnings rekke for å finne faktum er fullstendig uholdbart.

Mitt hovedargument i klagen som førte til at kommunen opphevet sitt eget vedtak, var at det ikke foreligger noen naboklage, som kommunen hevdet i sin saksfremstilling. Derfor må også DS PLM 238/08 oppheves.

Ytterligere er kommunens fremstilling om oppsettende virkning i en ren formaltvist fullstendig tatt ut av luften. Jeg krever at fylkesmannen gjennomgår det juridiske resonnementet om at en klage til fylkesmannen på en kommunal bot samtidig må begjære oppsettende virkning. Dersom kommunens juridiske resonnement var riktig risikerer jeg både å få medhold i klagen (som tar fem måneder) og må betale tvangsbot (som har kortere frist). Har kommunen overhodet tenkt på hvem som da skal stå for saksomkostningene. Dette er fullstendig uholdbar jus.

Situasjonen er at kommunen har truffet to vedtak om tvangsbot mot meg i to forskjellige saker, og selv opphevet begge to. Stort verre blir det ikke. Fire år etter oppføring av balkongen og støyoverbygget (begge 4 kvm) er vi fortsatt langt unna realitetsvedtak, hvilket forsterker inntrykket av en fullstendig feilslått kommunal saksbehandling.

Problemet er at kommunen fremstiller Son på linje med Gamlebyen i Fredrikstad, som en homogen historisk bevaringsverdig bebyggelse, samtidig som næringsdrivende bygger uten søknad og utbyggere kan gjennomføre prosjekter som Son havn nord. Som dokumentasjon viser jeg til kartplassert bildesamling med kommentarer på http://picasaweb.google.no/hcaakre/Kiwi

Som det fremgår med all tydelighet av bildene ligger mine tiltak godt innenfor området hvor kommunen overhodet ikke krever behandling av noen art, og at kommunens henvisning til et bevaringsverdig miljø i nabolaget må være uttalt mot bedre vitende.

Vedtaket om dagsmulkt for heve/skyve døren med småruter er kuriøst i den forstand at kommunen direkte krever gjeninnsetting av speilglassvindu!

Igjen er kommunens saksbehandling på ville veier, og stikk i strid med kommunens egen uttalte målsetting om en homogen historisk bebyggelse, hvor speilglass er et fremmedelement, jfr. bildene fra Huitfeldtgården.

De siste bildene i samlingen er utenfor Son sentrum, men viser i seg selv en kommune som har mistet grepet på en ansvarlig saksbehandling i pakt med rikspolitiske retningslinjer.

Takket være mine 4 kvm tiltak har jeg kunnet sette søkelyset på grov kommunal forskjellsbehandling og uopprettelige skader på lokalmiljøet.

Son, den 17.8.08

Birte C D Aakre