Vestby kommune            Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljø

Bygningssjefen                Telefaks: 22 00 35 35    

 

Klage på vedtak om tvangsmulkt i sak     DS PLM 316/08 GNR 160/53, Son

 

Jeg viser til kommunens vedtak av 08.07.2008 og klager på dette med grunnlag i feil saksbehandling og lovanvendelse.

Saksbehandling

1. Det er i strid med god forvaltningsskikk å sende ut vedtak med klagefrist i fellesferien, og da særlig vedtak av så vidtrekkende og alvorlig karakter som nærværende. Med min kjennskap til kommunens utkrøpne saksbehandling avbrøt jeg ferien og reiste hjem for å sjekke posten. Ganske riktig forsøkte bygningssjefen seg på en "spansk en" med et vedtak hvor vi ville vært på ferie under klagefristen.
   
2. Vedtaket konkretiserer ikke hvilke tiltak tvangsmulkten omfatter. Henvisingen til tidligere korrespondanse er ikke tilfredsstillende, både fordi kommunen har endret syn på flere av tiltakene og fordi tvangsbot er reaksjon av så alvorlig og tyngende karakter at vedtaket selv må konkretisere tiltakene.
   
3. Kommunen er ved en rekke anledninger innom "naboene" uten å gjøre klart om det foreligger naboprotest, eller bare varsling om aktivitet. Kommunen må klargjøre hvilken nabo som protesterer på hvilket tiltak, og oversende kopi av skriftlig naboklage. Muntlig klage kan som kjent ikke tas til behandling.
   
4. Kommunen må avvente fylkesmannens vedtak i klagesak. Kommunen oversendte 16.6.08 min klage av 2.6.08 på pålegg om retting til fylkesmannen. Kommunen kan ikke i samme sak sette en påleggsfrist til 1.7.08 og ilegge tvangsbot før fylkesmannens vedtak foreligger, dvs. før kommunens vedtak er behandlet av klageorganet.
   

Jeg imøteser et konkretisert vedtak, oversendelse av eventuell naboklage om slik foreligger og at tvangsboten stilles i bero til fylkesmannens vedtak foreligger.

Med forbehold om hvilke tiltak kommunen har ilagt tvangs mulkt for, har jeg følgende grunnlag for klage på realiteten:

1. Om utskiftingen av vinduet har jeg ikke mer å tilføye, annet enn at det jeg har gjort er innenfor lovgivningen uten å varsle kommunen, og at vinduet praktisk talt ikke er synlig utenfra, jfr. kommunens fotografier. En bot for vinduet blir forfulgt helt til Tingretten i søksmåls former.
   
2. Forlengelsen av taket på "støy" tilbygget innebar fjerning av den del av rekkverket som var midlertidig og ikke meldt til kommunen. Med analogi fra behandlingen av ditto midlertidig dør, innebærer fjerningen av del av rekkeverket restitusjon av meldt fasade. Tvangsboten vil i så tilfelle kreve gjenoppsetting av et ikke meldt rekkverk. Forlengelsen av taket må bli å behandle innenfor eksisterende overbygg tiltak, som det allerede er en sak på.
   
3. Når det gjelder veranda mot vest så har det vært markise der siden den ble bygget på 1980 tallet. "Flate" utrullbare markiser har fungert dårlig fordi verandaen er utsatt for vind/solgangsbris. Markisen har dobbelt unntak fra kommunal behandling: den er demonterbar og skal tas ned innen fire måneder som midlertidig tiltak.
   

 

Kommunen kommer med en rekke udokumenterte påstander i sin oversendelse 19.6.08 til fylkesmannen:

• "Selv om bygningen i seg selv ikke er bevaringsverdig, ligger den i et bevaringsområde, med mange bevaringsverdige bygninger omkring." Mine nærmeste naboer er Son havn nord (!), Atlantik gården og Kiwi bygget. Det er dermed overhodet ingen "bevaringsverdige bygninger omkring". Kommunen kan umulig sikte til Huitfeldt gården som eksempel til etterfølgelse, nylig ombygget mot vest med speilglass aluminiums dører og vinduer, ventilasjons anlegg på veggen kledd i aluminiumsfolie og trykkimpregnerte terrasser så det holder med store reklameskilt for barneleker. Av omkringliggende bolighus er ingen klassifisert som bevaringsverdige.
  
• "På den angjeldende eiendommen er det en lang historikk med byggeaktivitet uten forutgående søknad/melding eller tillatelse." Dette er i tilfelle før min tid som eier, er meg helt ukjent og fylkesmannen bes å betrakte påstanden som udokumentert. Tvert i mot er jeg kjent med at alle vesentlige endringer er omsøkt og godkjent av administrasjonen eller daværende bygningsråd, senest i 1988.
  
• "Sett hen til at tiltakshaver fortsetter å utføre mange mindre tiltak på eiendommen gjennom årenes løp, er det viktig at kommunen får anledning til å byggesaksbehandle tiltakene for å kontrollere at bygningens eksteriør holdes innenfor de rammer som gjelder for både denne og øvrige eiendommer innenfor bevaringsområde i Son sentrum." Fra min tid som eier er situasjonen den motsatte av kommunens beskrivelse. Næringsdrivende naboer er i ferd med å forsøple nabolaget både bokstavelig talt, estetisk og med støy, uten at kommunen griper inn. Kommunen har dermed etablert en norm som jeg ligger godt under i mine tiltak. Uten min manns deltagelse i samfunnsdebatten hadde dette vært en ikke sak for kommunen.
  
• "De omtalte tiltakene føyer seg således inn i en lang rekke tiltak på eiendommen som innebærer fasadeendringer. Alle tiltakene er hver for seg fasadeendringer i større eller mindre grad, og samlet sett utgjør tiltakene en vesentlig fasadeendring." Som det fremgår av ovenstående må utsagnet karakteriseres som det rene udokumenterte tøv.
  

 

Konklusjonen på klagen blir at bygningssjefens saksbehandling er under enhver kritikk, mot bedre vitende, uten hjemmel i loven, vilkårlig, full av grove uriktige og udokumenterte påstander og graverende saksbehandlingsfeil.

 

Det gjør ikke saken bedre at min mann tidligere (mens kommunen behandlet ham som eier) avdekket irregulære kontakt mellom bygningssjefen og journalist Anne Rodvang i Østlandets Blad, og en privatperson med åpenbart betydelig irregulær innflytelse på bygningssjefens saksbehandling og med sterke egne private meninger om byggeskikk.

 

Når saken startet med missforståelsen om at min mann eide huset, sier det seg selv at bygningssjefen burde fratrådt for lengst.

 

At overordnet myndighet som fylkesmann og kommunens politiske ledelse lar slikt passere gjennom en årrekke er skammelig og vitner om politisk ledet og styrt personforfølgelse, langt fra den ryddige forvaltningen vi liker å tro vi har.

 

Son, den 13.7.08

 

Birte C D Aakre