NÆRINGSFORENINGENS SELVSKRYT

Formann Vigdis Vevstad hevder i Vestby Avis 15.5.08 at Son næringsforening var initiativtager til kommunedelplan for Son, hvilket ikke er riktig. I den grad det er viktig å høste ære, må denne utvilsomt tilfalle Soon og Omegns Vel. Spørsmålet er om næringsforeningen kjente til begrepet kommunedelplan før vellet lanserte tanken om en egen plan for Son. Forløperen til planen var vellets krav om en konsekvensutredning før byggingen av marina hotellet.

Derimot er det all grunn til å spørre Vevstad hvorfor næringsforeningen går inn for Kiwi utbyggingen før kommunedelplanen er vedtatt, ja før den er behandlet. Hva skal en kommunedelplan regulere etter at Son havn nord, marinahotellet og Kiwi/Huitfeldt er bygget ut. Kan det være at utbyggeren har styreplass i foreningen?

Et stort flertall av befolkningen i Son skal ha seg frabedt at næringsforeningen jobber for dem, som Vevstad hevder. Mens befolkningen gikk mann (og kvinne) av å huse for å protestere mot utbyggingene, støttet næringsforeningen både Son havn nord og marinahotellet. Hadde foreningen medvirket til at Kiwien ble flyttet til Coops tomme butikk, kunne man med en viss rett hevde og ha gjort noe positivt for Son.

Patetisks blir det når Vevstad hevder at det er næringsforeningens arbeid som gjør det mulig "å ta en pizza eller leie seg en båt og ta en tur på fjorden". Pizzaen klarer seg nok fint uten foreningen, og båtutleie av små båter finnes (dessverre) ikke!

Vevstad forlenger å skrytelisten til fri parkering etter klokken 1700 på kommunale plasser. Det er det ingen grunn til så lenge de dobbelt så store private plassene er avgiftsbelagt hele døgnet, og eieren er styremedlem.

Vevstads påstand om at foreningen "jobber for at hele Son skal blomstre" viser at hun ikke har grepet Sons kvaliteter. Næringsforeningens mål er å omgjøre Son til et kjøpesenter. Når foreningen har lykkes med det, (det er bare en Kiwi utbygging unna) vil tvert i mot Son visne.

Sons hovedkvaliteter er nærhet til sjøen og en historisk småhusbebyggelse. Kiwi bebyggelsen, like høy som Coop blokkene, vil med disse og Atlantic gården danne en kompakt mur mot sjøen som stenger allmennheten ute. Eiendommene på begge sider av Spinnerigården (hvor Vevstad bor), vil være de eneste som er ubebygd i Son sentrum.

I en slik situasjon er Son privatisert og kundene til næringsforeningens medlemmer drar heller til Ski storsenter eller andre sentrale kjøpesentre.

At næringsforeningen er den største trusselen mot et aktivt handelsliv i Son får næringslivet skylde seg selv. Adskillig værre er det at Vevstad og næringsforeningen er den største pådriver for å ødelegge Son som regional ressurs for allmennheten behov for opphold og aktivitet ved sjøen.