ANNE RODVANGS FLASKE

Journalist Anne Rodvang i ØB ringte meg 1.11.07 for å gjøre meg oppmerksom på at flasken jeg omtaler i mitt innlegg "
Anne Rodvangs egen medisin" i Lokalmagasinet.no 23.10.07 gikk motsatt vei. Anne Rodvang ga flasken til Kari Ann Slettejord, ikke motsatt.

Flasken var i følge Rodvang en takk for hjelpen fordi Slettjord hadde bistått ØB i å samle folk til et bilde. En annen mulig "premie" variant opplevde jeg etter en e post til Rodvang fredag 21.9.07 hvor jeg skrev i siste avsnitt:

"Jeg har ennå ikke noe pålegg eller andre reaksjoner på oppslaget ditt (om balkongen)for snart tre kvart år siden. Hvilket muligens du og bør tenke over…. :-) hc".

Mandag 24.9.07, første virkedag etter e posten, skriver bygningssjef Hans Chr Fæste i et hastverks brev til min kone:

"På grunn av vakanse, sykdom ved byggesaksavdelingen i kommunen og stor saksmengde, har denne saken blitt prioritert noe ned til nå."

Avsnittet kan forstås som myntet på Anne Rodvang, som en unnskyldning fra bygningssjefen for at balkong saken har trukket ut. Min kone hadde ingen korrespondanse med kommunen, og bygningssjefen hadde ikke behov for å unnskylde en treg saksbehandling for henne. Hun ventet rett og slett ikke noe brev fra kommunen. For hennes del kunne bygningssjefen ventet til avdelingen var fullt bemannet, men det kunne ikke Anne Rodvang, da ville hun og ØBs oppslag fra februar -07 komme i dårlig lys.

Bygningssjefens plutselige "oppdagelse" av at min kone eier huset, og ikke meg, som han selv, formannskapsmedlemmene og Rodvang hadde lagt til grunn i tre kvart år, er interessent hensett til hans egen beskrivelse av travle dager på kontoret. Pussig nok var det den samme Kari Anne Slettjord med flasken, som jeg nylig hadde orientert om eierforholdet til eiendommen.

For å toppe det hele har bygningssjefen egenhendig skrevet brevet. Balkongen er på 4 kvm og det er interessent at bygningssjefen personlig i sin travle arbeidsdag selv er saksbehandler. Særlig i lys av at balkongen ligger godt innenfor en rekke tiltak som enkelte naboer har gjennomført gjennom mange år, til stor sjenanse for bomiljøet i sentrum. Balkongen ble da heller ikke interessent for kommunen før de behandlet mitt krav om gransking av utbyggingene i Son.

Bygningsmyndighetens praksis spriker voldsomt, noen får lov mens andre får ikke, noen blir "tatt" mens andre slipper, noen blir sett gjennom fingrene, andre blir truet med stenging og det som verre er.

Så langt har balkongen gitt oss innsikt i uforståelige prioriteringer, at utenforstående interesser påvirker saksbehandlingen og en bygningssjef som langt fra har den upartiske stillingen som loven forutsetter.