Sivilombudsmannen
Postboks 3 Sentrum
0101 OSLO

Klage på Vestby kommune

Pr faks og post

Jeg viser til vedlagte vedtak av 24.9.07 fra Vestby kommune om fjerning av balkong og overbygg. Jeg er alene hjemmelshaver og ene eier til eiendommen siden 1993, og dette er det eneste brevet jeg har fått fra kommunen.

I stedet for å gi meg en selvstendig saksbehandling mht enkeltvedtak viser kommunen til korrespondanse med min mann, som riktignok bor sammen med meg på eiendommen, men som ikke er part.

Jeg klager derfor over saksbehandlingen, idet kommunen etter min mening, må starte saken "på nytt" overfor meg, og ikke kan legge til grunn korrespondanse med min mann.

Forskjellsbehandling. Når det gjelder realiteten, mener jeg at mine tiltak på eiendommen er fullt lovlige som "mindre tiltak", SAK § 7. Jeg legger da og til grunn forvaltningsmessig lokal sedvane ("Andre mindre tiltak som kommunen ikke finner det nødvendig å kreve søknad eller melding for", SAK § 7) i nabolaget:

1. Balkongen og overbygget er av beskjeden størrelse, begge ca 4 kvm, fullt klarert med naboene. Balkongen ble fotografert av kommunen i mars 2006, uten at de fant grunn til å kreve melding eller søknad.
   
2. Eventuelle mangler ved bruk av tilbygget ligger forut for min tid som eier. Uansett er det merkelig at kommunen fremmer kravet over 20 år forsinket, med henblikk på at kommunen selv har leid tilbygget til den "ulovlige" bruken.
   
3. Kiwigården har flere ganger gjennomført tiltak som ikke er meldt/søkt før lenge etter at de sto ferdige, jfr. at jeg har fått nabovarsel for "eksisterende tiltak".
   
4. Gården gjennomførte i 2003/4 betydelige utvidelser, bruksendringer og ombygginger uten å søke. Kommunen var heller ikke villig til å påpeke de ulovlige forhold. Først etter betydelig mediepress (fra min mann)et halvt år etter at tiltakene var tatt i bruk, ble søknad sendt.
   
5. Kiwi kunne uhindret bruke tiltakene i tre år før tillatelse forelå, særlig det ulovlige varemottaket medfører stor støy til sjenanse for alle naboer.
   
6. Kiwien har og gjennomført åpenbart søknadspliktige tiltak på taket, til stor sjenanse (utsikt) for oss som nabo, uten at kommunen vil gripe tak i forholdene.
   
7. På Atlantic gården, bygget i 1985, er trappehuset mot sør ikke engang byggemeldt, uten at henvendelser til kommunen har resultert i tiltak av noen art, heller ikke søknad om godkjenning i ettertid. Huset står fortsatt som en vegg som sperrer utsikten til sjøen for oss, helt uten nabovarsling.
   
8. Huitfeldt gården, som vi heller ikke har fått nabovarsel for, er fullstendig ombygget mot vest, og har forandret naboskapets karakter i en grad som mine tiltak ikke er i nærheten av.
   
9. I 2006 flyttet drosjeholdeplassen i Son til Kiwi uten reguleringsendringer, nabovarsling eller kommunal godkjenning.
   

Ved byggesaksbehandling av eiendommene i nabolaget har kommunen lagt en norm for hva som krever kommunal tillatelse, og for summarisk etterfølgende godkjenning.

Jeg ber derfor om en prinsipiell uttalelse fra ombudsmannen om at lokal forvaltningssedvane utviklet over lang tid, er relevant for vurdering av tiltak på min eiendom, og om kommunen kan komme med innsigelser de har kjent til i mer enn 20 år.

I motsatt fall åpnes for forskjellsbehandling og åpenbare problemer med å ta opp saker som kommunen selv er skyld i har blitt gamle.

Som det fremgår av kommunens brev, har kommunen hatt en korrespondanse med min mann, som startet med at planutvalgets medlemmer i Østlandets Blad (ØB) i februar i år hevdet at balkongen var ulovlig oppført. Jeg er sterkt bekymret for at kommunens åpenbart fiendtlige holdning til min mann, skal flyte over på meg

Jeg tillater meg i den anledning å sitere fra en mail (vedlagt i sin helhet) min mann sendt journalisten i ØB fredag 21.9.07:

"Jeg har ennå ikke noe pålegg eller andre reaksjoner på oppslaget ditt for snart tre kvart år siden. Hvilket muligens du og bør tenke over…. :-) hc".

Kommunens brev av mandag 24.9.07, altså første virkedag etter mailen, er preget av betydelig hastverk (brevet er både et endelig varsel om fjerning av tiltak, med mulighet for bemerkninger?). Av særlig interesse er annet avsnitt:

"På grunn av vakanse, sykdom ved byggesaksavdelingen i kommunen og stor saksmengde, har denne saken blitt prioritert noe ned til nå."

Avsnittet er åpenbart myntet på journalisten, som en unnskyldning fra bygningssjefen for at saken har trukket ut. Jeg hadde ingen korrespondanse med kommunen, og bygningssjefen hadde ikke behov for å unnskylde en treg saksbehandling for meg. Jeg ventet rett og slett ikke noe brev fra kommunen. For min del kunne bygningssjefen ventet til avdelingen var fullt bemannet, men det kunne ikke journalisten, da ville hun og avisens oppslag komme i dårlig lys.

Jeg vil ha klarhet i om det er en tilfeldighet at kommunens brev kommer første virkedag etter min manns mail til journalisten, og om det foreligger en kommunikasjon om min sak mellom bygningssjefen og journalisten i ØB.

Bygningssjefens plutselige oppslag i hjemmelsarkivet er også av interesse, særlig hensett til hans egen beskrivelse av travle dager på kontoret. Opplysningen om eierforholdet var av min mann tilflytt en lokal profilert person, som altså kommuniserer direkte med bygningssjefen om tiltak på min eiendom.

Jeg har notert meg at bygningssjefen personlig og alene er saksbehandler. I en forholdsvis bagatellmessig sak som min balkong må sies å være, på et så tidlig stadium og så stor som arbeidsbelastningen i følge ham selv er, krever det en forklaring.

Samlet danner det seg et bilde av kommunens bygningssjef, langt fra uavhengig med egen integritet. Tvert i mot har vi med en bygningssjef å gjøre som styres av politikere, journalister og uvedkommende privatpersoner. Typisk for kvaliteten på saksbehandlingen er at bygningssjefen ikke engang brakte på det rene hvem som er hjemmelshaver. I en slik kontekst må det være anledning til å opplyse at bygningssjefen er sakt opp fra en tilsvarende stilling i Nesodden kommune. Som ved all offentlig dårlig saksbehandling er borgerne det første offeret.

Når behovet for å "ta" min mann politisk, overskygger behovet for å starte saksbehandlingen med riktig hjemmelshaver, er spørsmålet om jeg i det hele tatt kan få en betryggende behandling i Vestby kommune.

Oppsummering:

• At kommunen må begynne saksbehandlingen på nytt overfor meg, anser jeg som en selvfølge
  
• I tillegg ber jeg om at sivilombudsmannen klargjør at det er relevant å trekke inn kommunens skjønnsutøvelse i nabo sakene, i vurderingen av mine tiltak
  
• Jeg ber også ombudsmannen se på habilitetsspørsmålene som oppstår ved at klageorganets medlemmer har erklært balkongen ulovlig før saken er startet, og at bygningssjefen kommuniserer med ØB og private om min sak.
  

 

Med vennlig hilsen

 

Birte C D Aakre

Sagaveien 7, 1555 Son