Vestby kommune
KLAGE PÅ VEDTAK AV 31.1.08 OM PÅLEGG OG TVANGSMULKT I ANLEDNING BALKONG, OVERBYGG OG BRUKSENDRING SAGAVEIEN 7, SON.
Grunnlaget for klagen er saksbehandlingen, lovanvendelsen og realiteten
Saksbehandling
- Kommunen viser uriktig til korrespondanse 15.5.07 (med min mann, som ikke er part). Jeg er ene eier til huset og krever varsel og uttalerett som part overensstemmende med reglene i forvaltningsloven. Det er ikke riktig at jeg har ignorert oppmodning fra kommunen om "innsending av søknad i ettertid" (side 2, 3. avsnitt i vedtaket). Kommunens første brev til meg er 29.9.07 med krav om riving, uten forutgående adgang til retting, varsel og uttalerett. Kommunen må begynne saken på nytt med meg, uavhengig av korrespondansen med min mann. Jeg må dessverre si at dette betrakter jeg som rimelig elementær forvaltnings jus.
- Kommunens oversendelsesbrev av 31.1.08 mangler opplysning om klageadgang (vedlegget fulgte ikke med). Av hensyn til beregning av tidsfrister krever jeg at kommunen treffer nytt vedtak som oversendes i ny ekspedisjon, med lovpålagte vedtak om klageadgang. Slurvete saksbehandling (som i den nylig avholdte kartforretningen) hvor kommunen verken kvalitetssikrer partsforholdet eller dokumentutsendelse kompliserer og gjør saksbehandlingen uoversiktlig.
Lovanvendelsen.
I påvente av at saksbehandlingen skal starte fra begynnelsen for meg, vil jeg gi kommunen en mer generell orientering om de omtalte tiltakene:
- Leiligheten i eget hus i bakkeplan er i vedtaket tendensiøst karakterisert som "uthus", og var i full bruk som bolig da jeg kjøpte eiendommen. Jeg forstår at det foreligger vedtak om bruksendring til bolig, som kommunen mener ikke er oppfylt med hensyn til parkeringsplass. Jeg ber om å få kopi av saksbehandlingen for denne del av eiendommen. Ettersom bruksendringen etter kommunens syn henger på en frikjøpt parkeringsplass, ber jeg om å få opplyst prisen på denne og hvilken plass kommunen vil avsette til parkering for leiligheten. Jeg vil også vite hvor bilen var tenkt plassert ved den tidligere søknaden.
Leiligheten har vært sammenhengende utleid i hele min eiertid, også til kommunen (som har lagt til grunn bruken til bolig) over en lengre periode. Det er åpenbart et betydelig behov for små boenheter i sentrum, og utleien har gått upåklagelig i alle år.
- Som kommunen er vel kjent med flyttet Kiwi butikken varemottaket uten å søke, og brukte varemottaket i fire år før tillatelsen forelå. Krav om stenging av varemottaket til det ble godkjent ble ikke tatt til følge av kommunen. Varemottaket er under vårt soverom. For å beskytte oss mot støyen satte jeg opp en uinnredet forgang/støyskjerm til soverommet. Mener kommunen at jeg skulle vente på en kommunal saksbehandling for å beskytte meg mot bråket fra et ulovlig varemottak kommunen så gjennom fingrene med (+ utvidelse av butikken og betydelig bruksendring)?
Etter mitt syn er tiltaket mot støy så beskjedent at det ikke engang trenger melding. Det er imidlertid intet i veien for å sende en melding til kommunen om støyskjermingen av soverommet.
- Når det gjelder balkongen mener jeg i utgangspunktet at heller ikke den er søknadspliktig. Det var tydeligvis også kommunens oppfatning. Som kjent fotograferte og vurderte kommunen balkongen like etter at den var satt opp, uten å kreve melding eller søknad.
Byggingen av balkongen har også bakgrunn i Kiwi varemottaket, i det eiendommens uteplass ligger inntil mottaket.
Trappehuset på Atlantik gården (som tar utsikt), innbyggingen av terrassen til "Brygga" i Kiwi gården (som er ok for meg), store deler av ventilasjons anlegg på fasaden og taket av Kiwi bygget (som er blitt svært skjemmende), heishus og andre installasjoner på boligblokkene på Son havn nord. Alle er eksempler på større tiltak kommunen ikke har funnet grunn til å kreve søknad for. For ikke å snakke om butikkutvidelsen og flere mindre Kiwi tiltak som er omsøkt lenge etter ferdigstillelse.
Når omkringliggende bygg har fått utført større tiltak uten søknad har jeg oppfattet det som presedens at mindre tiltak i strøket ikke er søknadspliktig, jfr. SAK § 5, nr 4: "Andre mindre tiltak som kommunen ikke finner det nødvendig å kreve søknad eller melding for".
Jeg vil heller ikke her motsette meg å sende kommunen en melding om balkongen. I så fall krever jeg en redegjørelse for hvordan kommunen har behandlet ovennevnte tiltak på naboeiendommene.
Realiteten.
Jeg sitter med den bestemte oppfatning at kommunens interesse for balkongen, og de andre nevnte tiltakene, er motivert ut fra en åpent uttrykt avsky for min manns politiske engasjement, jfr. Formannskapets "granskings" møte februar 07 hvor saken startet med dobbelt oppslag Østlandets Blad.
Som nabo til estetiske mareritter som Kiwigården med søppelhus og container (inntil min mann tok opp saken for et år siden, to containere), ombygde Huitfeldtgården (fasaden mot vest) og blokkene på Son havn nord, fremtrer kommunens henvisning til " bevaringsområdet i reguleringsplanen Son indre" som patetisk. Dersom kommunen skal starte med bygningsestetikk tror jeg dessverre balkongen min er feil ende. Konkret vil jeg ha opplyst om fylkeskommunen har uttalt seg i ovennevnte tiltak.
Jeg understreker at balkongen og overbygget er oppført i full forståelse med berørte naboer og at tiltakene heller ikke endrer fasaden/husets karakter, og dermed heller ikke er søknads/meldepliktig.
Den nye bygningsloven av 1997 skulle gi lik saksbehandling i alle kommuner. Med erfaring fra nabolaget kan jeg konstatere at for Vestbys vedkommende er lovfortolkningen ulik fra hus til hus, preget av sterkt urimelig, vilkårlig og usaklig forskjellsbehandling. I den sammenhengen er det naturlig å trekke frem flyttingen av drosjeholdeplassen fra torget til Kiwi gården, uten nabovarsel eller søknad overhodet.
Uten smidighet, forståelse og velvilje fra Asko øst (vareleveransene) og Follo drosjesentral med pålegg om å slå av motorene ville kommunen og Kiwi påført bomiljøet i sentrum uopprettelig skade.
Dersom klagen ikke tas til følge krever jeg tvangskmulkten overført i søksmåls former for Follo tingsrett.
For å vurdere habiliteten ønsker jeg en redegjørelse fra bygningssjefen for hans kontakt i saken med journalister og privatpersoner fra Son. Jeg ønsker bygningssjefens redegjørelse for hvordan han ser på at saken startet på politisk nivå med forhåndsdømming som "ulovlig", hvordan han ser på habiliteten til planutvalget og hvor han hadde det fra at min mann var eier av eiendommen, og deretter at jeg er eier.
Jeg signaliserer også at jeg ikke vil finne meg i en fortsatt somlet saksbehandling, med måneder mellom hver gang kommunen svarer på brev. Jeg ønsker en rask saksbehandling og kommer til å klage til Sivilombudsmannen på manglende svar etter tre uker.
Jeg forbeholder meg å komme med en mer dyptgående klage forankret i bygningsloven med forskrifter når jeg får en fullstendig oversendelse med vedlegg av kommunens vedtak.
Men først vil jeg ha et varsel tilsvarende kommunens brev til min mann i mai 07.
Son, den 2.2.08
Birte Christina Aakre
<< Home