VESTBY KOMMUNALE SPEIDERTROPP

VESTBY KOMMUNALE SPEIDERTROPP

Vestby kommunestyre anno 2005 er som en speidertropp. Partiene er speiderpatruljer under troppsfører Ludvigsens myndige kommando. Speiderne er høflig seg imellom, lydige til lederen og søker i speiderboka, dvs rådmannens innstilling, når de kommer til et problem. Speiderbevegelsen er etter sin natur oppdragende. Et kommunestyre er det motsatte; nyskapende og nytenkende med politisk kraft. Dette evner ikke dagens Vestby kommunestyre.

Når politikerne skygger styringen overtar administrasjonen. Dette er alltid uheldig, særlig i økonomiske trange tider. Sentraladministrasjonen i rådhuset spares for nedskjæringer (ingen administrasjoner skjærer ned på seg selv), særlig gjelder dette etatsjefer på høyeste nivå. Nedskjæringene rammer i stedet de svakeste, eldre og skoler. Viktige fellesgoder selges for kortsiktig profitt eller leies ut til EuroPark. Dette verken kan eller bør fortsette. Kommunale oppgaver må gjennomgås med sikte på utsetting.

Kommunen har for lengst sluttet å levere viktige ytelser som elektrisitet, brannvesen, vann, renovasjon og kloakk. Oppgaver utenfor kjerneområdene kan settes bort til interkommunale selskaper, andre kommuner eller private firmaer. Kommunen må derfor bli tydelig på hvilke områder den skal satse på. Med omsorg, skole og kultur som satsningsområder, må blant annet havnedrift, byggesaker, lønninger og skatteinnkreving ut.

Vestby kommune har brukt betydelige ressurser på å gjøre administrasjonen virtuell, uten å hente inn den store gevinsten: Med en virtuell administrasjon er den fysiske lokalisering uten betydning: Skolesjefens kontor kan plasseres i den nye ungdomsskolen på Grevlingen i Son, kulturkontoret i Hvitsten og omsorgstjenester kan administreres fra Hølen. En desentralisert administrasjon vil holde bedre kontakt med ”grasrota”, inspirere – og bli inspirert av - miljøene den plasseres i, bli rimeligere i drift og kan bruke ledige lokaler i stede for å bygge ut rådhuset i Vestby. Rådhuset kan gå fra å være en økonomisk byrde, til å bli et aktivum ved å huse skole og kultur aktiviteter.

I den ”Nye Vestby” kommune vil det ikke være plass til ”kjekt å ha” prosjektene i teknisk etat, og hytteeiernes solstoler i ”hutta heiti” Kroken og Kjøvangen skal få stå i fred. Da blir det plass til hjemmelaget mat for de eldre, og barna i Son og Vestby kan få gå på egne ”småskoler”. Ved å satse på et bærekraftig miljø og kommunens naturlige ressurser, kan vi se en lys økonomisk fremtid i møte.