PARADOKSENE I SON

Dersom fiskebutikken hadde ligget på Kjøvangen, ville Haugberg ilagt eieren dagsbøter for å hindre allmennhetens ferdsel langs sjøen. I den mest sentrale del av Son sentrum! kan fiskehandleren ikke bare nekte gjennomgang ved sjøen, men ha høye gjerder med piggtråd og rusten bølgeblikk, - uten at Haugberg leer på øynene, langt mindre truer med kommunale reaksjoner.

Viktoria gården, Kiwi gården og huset på moloen ligge alle med langsiden mot sjøen. Store hus skal ligge med gavlen mot sjøen. Coop blokkene vil ligge som en vegg mot sjøen, og ”hotellet”, planlagt på Son marina, minner mest om et møbelvarehus. Befolkningen vil ikke isoleres mot sjøen. Hele kysten fra Bergen via Tyholmen i Arendal til Holmsbu Spa, har bygg i sjøbod stilen.

Med Coop, som bygger billigst mulig for å selge med profitt, og ordfører Ludvigsen, som ikke vil ha noen mening om estetikk, må det gå helt galt. Som det holdt på i Oslo i 1975, da Ap bystyret vedtok å legge en motorvei gjennom Frogneparken. En massiv folkelig protestbølge sørget for skrinlegging.

Ap og SV i Vestby har en politikk, og politikere, som har gått ut på dato. I tillegg til det estetiske problemet med høye leilighetsbygg, ligger den politiske kraft i dag i etablering av kyststier og fellesareal samt tomter som kan brukes til kai- og næringsareal ved sjøen. Fra å være en forsvarer for allmennhetens rettigheter, har de gått til å tjene kapitalen, på bekostning av estetikk og tilgjengelighet. SVs Grytan uttaler i planutvalget at hun liker utformingen av boligblokkene. Kanskje kan SV i sin begeistring ordne høydemarkører, slik at vi andre kan ha muligheten til å dele gleden? Markører som viser blokkenes høyde og lengde bør være en selvfølgelig forberedelse til behandlingen av klagene på planutvalgets vedtak om å bygge på Son havn nord og på Son marina.

Kampen som foregår om Sons fremtidige utvikling må føres av soningene. Men Arbeiderpartiet, SV og KrF bør være klar over at Vestby kommunes privatisering av Son berører innbyggerne i Indre Follo og Indre Østfold mer enn soningene. Vi bor tross alt allerede i Son, og vil alltid ha tilgang til Son.

Når Son stenges er det innbyggerne andre steder som taper. Det er ikke lengre plass i Son til dem og deres båter på hengere, deres motorsykler og biler. De har ingen innflytelse i Vestby, de vet ikke hva som er i ferd med å skje og de har ikke stemmerett i Vestby.

Når lokalpolitikerne og administrasjonen i Vestby ikke greier å se over kanten på kommunekassen, må fylkesmann eller departementet ta et overordnet regionalt ansvar for forvaltningen av strandsonen. Vestby kommune er i ferd med å snøre igjen Follos største pustehull mot sjøen. Når soningene står opp for fri tilgang til sjøfronten og strandsonen, er det et gode som angår langt flere enn de som bor i Son eller Vestby. Derfor bør heller ikke avgjørelsen ligge lokalt.