BORGERLIG SAMARBEIDE I VESTBY 2007 – 2011

Det er et tankekors at kommunen har Ap ordfører, på tross av borgerlig flertall i kommunestyret. Enda større tankekors er det at Ap ordføreren sitter etter avtale med erkefienden Fr.p, og med SV som støttehjul. Den gode nyheten, for de som ønsker ordførerskifte, er dermed at de borgerlige bare trenger å holde skansene for fortsatt å være i flertall. Riktignok har Ap en viss oppslutning nord i kommunen, men ny fremgang forutsetter velgere med behov for politisk selvplaging.

Den dårlige nyheten er at sentrumsvelgerne fra 2003 lurer på hva de borgerlige politikerne bedriver, som har flertall uten makt. Særlig vil et forpliktende sentrums samarbeide til valget i år hjelpe på. Sp, V, Krf. og H bør ta en "Soria moria" for å bli tatt på alvor politisk. Partiene må samle seg om en felles ordførerkandidat og politiske saker de vil prioritere. Ap har erfaringsmessig sin stamme av velgere, som alltid sikrer partiet en oppslutning. Fr.p vil fortsette å surfe på partiets store oppslutning på landsbasis. Dermed må sentrumspartiene samles for å vinne styrke.

Valget av ordførerkandidat bør være lett. Senterpartiet stiller med kanskje landets best politisk skolerte kandidat, mens H, V og Krf. alle stiller med kvalifiserte kandidater, for all del, men altså unektelig noviser i forhold. Nøtten blir nok hardest for H. Paritet har de siste årene hatt en intern personstrid om hvem som skal stå øverst på listen, istedenfor å forene kreftene om økt oppslutning.

H må stikke fingeren i jorden og se at partiet ikke er i nærheten av ordføreren, og heller vinne respekt ved å gjøre det beste av situasjonen kvart på tolv. Dessverre for H stiller de øvrige partiene med kvinnelige kandidater på topp, hvilket i disse likestillingstider nok er et vesentlig pre når en varaordfører med velgertekke utpekes.

Når det gjelder felles politiske saker er, nei til (parkerings)avgifter/eiendomsskatt og gjennomgang av asylpolitikken (så demmer man opp for lekkasjene til Fr.p) på topp. Med krav om gjeninnføringen av utvalgsmodellen kan man til og med hente Ap velgere, som har fått med seg at felles formannskap/planutvalg, som erstatning for diverse andre råd og utvalg, er tynne demokratiske saker og overfører for mye makt til administrasjonen.

For opposisjonen er det tradisjon for en viss populisme, dvs. å shoppe rundt i lokalsamfunnene etter saker som vektlegges lokalt. Elverhøy for Hølen, Son og Solhøy skole i fortsatt kommunalt eie osv, kommunal grønt plan og utbyggingspause og konsekvensutredning (hva tjener kommunen?) for nye næringsområder, er eksempler på saker som kan være med i en nøktern politisk valgmeny.

Velgerne bør vite at en stemme til de borgerlige partiene denne gangen vil telle med, ved at partiene forplikter seg til overordnede felles mål istedenfor personlig og politisk kjepphesteri. Med Ap godt parkert bør partiene se frem mot 2011 valget, og at et ansvarlig samarbeide nå gir dem alle en best mulig politisk plattform ved neste valg.