"not a moment to be lost"

”DU MÅ FJERNE DEG FOR AT JEG SKAL BLI KVITT AAKRE”

2011-01-23T08:08:00.003-08:00

Tirsdag 12.1.09 kl 1015 ble jeg oppringt av Høyesterettsadvokat Ole Rasmus Asbjørnsen i et av landets større Oslo advokatfirma, Haavind Vislie AS, med krav om å flytte Noah fra Son havn. I motsatt fall ville kommunen komme med taubåt på nytt. Han kunne ikke bekrefte om flyttingen også gjelder andre båter i havna.

Senere på dagen møtte jeg eieren til en av de mange andre båtene som ligger i havna. Han (redaktøren har navnet) hadde mottatt en telefon fra havnesjefen med krav om å flytte båten, fordi "ellers ville ikke havnesjefen bli kvitt Aakre". Det lå imidlertid i kortene at han kunne flytte tilbake når jeg hadde forlatt havna.

Etter hvert føler jeg meg riktig beæret, jeg må virkelig har betydd en del i administrasjonen i Vestby kommune, skal man dømme etter reaksjonene. En ubetydelighet ville ikke fått slik oppvartning. Derfor er det bare logisk at kommunen koster på seg et par tusen kroner for å bruke en topp lønnet advokat til å gi meg meldingen, mens eieren av den andre båten, som ikke har gjort annet galt enn å ligge på feil brygge på feil tidspunkt, må nøye seg med "gratis" telefon fra havnesjefen. I en så alvorlig sak kunne kommunen i det minste ha spandert på seg at eiendomssjefen ringte.

Så kan havnekomité medlem Claus Landmark, fiskerne, sjøskolen og andre med båt i Son stengte vinterhavn, som er enig i kommunens politikk, eller i hvert fall ikke uttaler seg kritisk offentlig, ha en velsignet uke i rollen som de utvalgte til å ha havnesjefens og ordførerens gunst.

NÅR KOMMUNEN PISSER I BUKSA

2011-01-23T08:08:00.001-08:00

Rådmannens forslag om å regulere Solhøy skole tomten til bolig illustrerer utmerket kommunens "pyramide" økonomi.

Solhøy skole med Husjordet og eiendommen på andre siden av Deør vei var kommunal grunn, og det økonomisk og miljømessig gunstigste område for bygging av ungdoms- og barneskole. Økonomisk gunstig fordi infrastrukturen var lagt ferdig med lave byggekostnader. Miljømessig fordi vi hadde spart friområdet på Grevlingen, og dyrket mark.

Dessverre ligger kommunens økonomiske interesse i en overlevelse fra dag til dag. For å styrke den kortsiktige likviditeten ble Husjordet, og nå resten av Solhøy, og Son skole solgt. De nye skolene, som Vestby skole, er 100% lånefinansiert og momsrefusjonen inntekstsført. Dette er som å tisse i buksa. Kommunen får både salgssum og 25% av skolebyggene til forbruk, hvilket varmer godt. På sikt er dette en kald affære, pengene skal tilbakebetales. Med avdragsfrihet og lav rente er den regningen skjøvet frem i tid, og blir ansvaret for andre politikere enn de som styrer i dag.

Eiendommene i Son er solgt til fordel for kommunens generelle drift og spesielle formål som oppussing av Vestby eiendommer som Teten, Prestegården mm. Byggingen av skolene, og Vestby skole med hall, er en gjeld lagt på kommende generasjoner. Med avdrag og stigende rente blir det en kald affære.

Tidligere ordfører Ludviksen var en mester i politisk manipulering. Desssverre stoppet det ikke der, og dessverre synes et regimeskifte langt unna. Høyre torpederte velgernes ønske om regimeskifte ved valget i 07 ved å vende seg til Ap/Frp koalisjonen, som hadde tapt.

ESTBY KOMMUNES ØKONOMI ER VELGERNES ANSVAR

2011-01-23T08:07:00.003-08:00

Ved ordførerskiftet i 1999 var kommunens gjeld 200 mill. Etter åtte år med Ludviksen som ordfører steg den til vel en milliard, og er nå på halvannen milliard.Son og Grevlingen skoler ble bygget mer enn dobbelt så dyrt som nødvendig, med samme standard. Ludviksen var formann i byggekomiteen begge steder. Næringsutviklingen, som i realiteten er lagerbygg, er ute av økonomisk kontroll, og har dessverre aldri vært det. På tross av utallige oppfordringer har posisjonen aldri fremlagt regnskap for "næringsselskapet", dvs om kommunen subsidierer etableringene og om lagerbyggene er gjøkunger i kommunekassa. Leien for service huset i havna overstiger inntektene, dvs kommunen betaler for gjestende båter, osv osv.

Hvordan kan det ha seg at velgerne i valg etter valg styrer kommunen mot økonomisk ruin? Ved neste års kommunevalg har det ingen hensikt å stemme. Koalisjonen Frp, H og Ap vil uansett ha flertall.

Syd i bygda står heller ikke Sp eller Krf sterkt etter at John Arne Kjenn meldte forfall til det avgjørende Son havn nord møtet, og varerep fra Krf lot seg true til å stemme med Ap. Hvem har bruk for politikere og partier hvor kameratskapet med orføreren går foran hensynet til velgerne, eller politikere som ikke ståroppreist når det er mest bruk for dem?

Undertegnede har emigrert i midlertidig eksil i båt til Aker brygge i Oslo. Den direkte foranledning var "vinterstengingen" av havna (som ikke gjaldt Sjøskolen, fiskerne eller andre med bedre forbindelse til eiendoms- og havnesjef. At Findstad raskt konverterte havna til sitt private varetektsfengsel gjorde ikke saken bedre.

Liggende med båten midt på lysløypa på Aker brygge får jeg jevnlig spørsmål om støy kvelds og nattetid. Da svarer jeg som sant er at det ikke er noe problem. Som nærmeste nabo til puben i Son kan jeg underskrive på at bråket der til tider var uutholdelig. Kommunens kontroll med sjenking og åpningstider var (og er?) helt fraværende. Søpplet foran Kiwi fløt i helgene. På Aker brygge tømmes søppelkassene (som er tallrike) kontinuerlig og et tallrikt vekterkorps med hyppige poliipatruljer og overvåkingskameraer sørger for at alle kan hygge seg uten å bliplaget, eller plage andre.

Så lenge kommunen har nye eiendommer å selge, og nye momsrefusjoner på inntektssiden, kan den pryramide baserte økonomien fortsette.

Det er sagt at men kan lure en mange ganger, men mange bare en gang. Når det gjelder Vestby velgerne er det tydelig at de kan lures mange ganger, periode etter periode.

HVORFOR JEG SKAMMER MEG OVER VESTBY KOMMUNE

2011-01-23T08:07:00.001-08:00

For soninger er det mange grunner til å være misfornøyd med å være en del av Vestby kommune. Mislykkede tiltak er tidligere vel dokumentert i kø. Det mest aktuelle i sommer er den merkbare forringelsen av vannkvaliteten på badestranda, forårsaket av den nye kommunale båthavna foran Spa hotellet. Coop butikken tom på tredje året topper antagelig tabbekvoten over dårlige reguleringer fra spesialrådgiver Roald Haugberg ved rådsmannens kontor.

Men det er drapet på den rullestolavhengige tidligere lokalpolitikeren på Brevik som får skammen til å velte inn over meg. Når vi har tragedien litt på avstand er det nødvendig å sette den inn i tre sammenhenger. Nødvendig fordi vi må ta lærdom for å unngå tilsvarende i fremtiden.

Den ene sammenhengen er nasjonal og går på et inkassolovverk som Europarådet (forgjeves) har erklært som stridende mot menneskerettighetene, hvor Vestby forliksråd, som består av tre politikere, har en sentral rolle. Med jevne mellomrom kan vi lese om ekstrem reaksjoner type vold mot namsmyndighetene, brenning av gård og grunn som skal fravikes med mer. Toppen av et isfjell hvor Finansnæringens hovedorganisasjon effektivt klarer å stoppe enhver forbedring.

Den andre sammenhengen er bare lokal. På tross av Vestby kommunes klare plikter overfor den rammede familien har ingen i kommunen tatt ansvar for at saken fikk et katastrofalt utfall. Jeg skammer meg over bo i en kommune som ikke hjelp familien med en rullestol bundet mor når de skulle kastes ut. Særlig fordi dette ikke var en systemsvikt, tvert i mot, hjelp ville utløst bruk av kommunale midler og det arrogante fravær av handling er i sin ekstremitet helt typisk for kommunen.

Etter åtte år med Tom Arne Ludvigsen, og to år med "sette" ordfører Jon Ødbehr, har det under rådmann Haugestad vokst frem en arrogant holdning i kommunens sentraladministrasjon. Arrogansen er et substitutt for manglende evner til planlegging og analyse av økonomiske og politiske saker.

Kommuneadvokat, etatsledere og områdesjefer opptrer direkte ubehøvlet når de møter uenighet. Enda verre blir det når uenigheten målbæres offentlig. Under rådmann Haugestad deltar kommunen aldri i det offentlige ordskiftet. I stedet slipes knivene i det skjulte for å ta "bråkmakerne".

Jeg snakker her av egen erfaring, kommunens administrasjon kan best sammenliknes med presteskapet i Iran etter valget. Forskjellen er selvsagt at presteskapet har flere fysiske virkemidler til disposisjon. Likheten er at de bruker tilgjengelige midler til å bli kvitt menings motstandere. I mitt tilfelle er jeg drevet ut av havna med nedleggelse av Soncruise som resultat. I tillegg til kommunens ressurser hyret rådmannen inn en av landets dyreste advokater, 120.000 kr for seks timer i retten, for å hindre at jeg, men ikke de andre, fikk ha båten i havna som tidligere. I årevis er jeg maret for mindre bygg tiltak med ditto bøter som plutselig er godkjent, hvilket kunne vært gjort for flere år siden.

Av andre som ikke la seg paddeflat for kommunen representerer rivingen av Kjus moloen det største kjente justis mordet med store økonomiske og menneskelige konsekvenser, utført av kommunen.

Spesialrådgiveren som har gjort riving av tiltak i strandsonen til sitt private korstog har selv hytte i sjøkanten, hvor byggereglene er tøyd maksimalt.

Den tredje sammenhengen går på lensmann og namsmann som er villig til å kaste ut en funksjonshemmet fra sin faste bolig gjennom mange år. Vi grøsser når vi ser politimannens opptreden i Les Miserables, men Vestby kommune og lensmann er ikke det spor bedre.

Det sies at velgerne får de politikerne de fortjener, hvilket er en sannhet med modifikasjoner. Inneværende periode gjelder dette særlig Høyre velgerne, hvor partiet gikk til valg på borgerlig samling, for deretter en politisk bråvending til Ap og Fr.p.

Slik sett rammer Brevik tragedien oss alle, og er et klart signal om at noe er riv ruskende galt i Vestby kommune. I administrasjonen må det til en snuoperasjon som den nåværende besetningen verken evner eller makter. Til neste valg må vi huske Brevik tragedien og sørge for politikere som kan foreta den nødvendige opprydning i administrasjonen med sikte på å gjenreise hederlighet og menneskelighet i behandlingen av de svakeste og annerledes tenkende.

STENG YRKESFISKET I OSLOFJORDEN

2011-01-23T08:06:00.003-08:00

I sin "LM mener" 9.5.09 om ny båthavn i Sonskilen uttaler redaktøren:

"At mange ting omkring våre næringer er og må være i endring, er så sin sak. Noe blir anakronismer, andre ting går rett og slett ut på dato."

Sjeldent har vel redaktøren truffet spikeren så rett på hodet, om enn i en annen betydning enn han hadde tenkt seg.

"Endringen" for Oslofjordens del ligger i at yrkesfisket blir stadig mindre, mens fjordens betydning for turismen på Østlandet lenge har vært økende. Et særlig potensial har turistfiske. Alternativet til dagens yrkesfiske med stadig mindre fangster av stadig mindre fisk er å kultivere fiskestammene til å bli store og sterke og markedsføre Oslofjorden som et unikt beskyttet farvann hvor den store fisken går i stim.

Fisken i Oslofjorden er rett og slett mye mer verdifull for samfunnet når den tas opp av en turist enn av en yrkesfisker. Parallellen til drivgarnsfiskere, som får millioner for ikke å fiske, slik at laksen når elevene og danner grunnlag for kostbare laksrettigheter, er slående.

I samråd med biologen (UiO) i Drøbak må hele næringskjeden (inkl reker) beskyttes.

Dagens utvikling med stadig bedre leteutstyr i fiskebåter som finner de stadig færre og mindre fiskene ødelegger både for yrkes- og turistfisket. En annen sak er hvilken kvalitet det er på Oslofjordfisken der den vaker i forurenset tang mellom utslipp fra cellulosefabrikker, annen industri og giftdeponiet ved Holmestrand. Tenk deg å få ekte møretorsk og store grønnlandsreker på rådhuskaia i Oslo og på fiskeutsalgene langs fjorden.

"Noe blir anakronismer, andre ting går rett og slett ut på dato" er en perfekt beskrivelse av Oslofjordens yrkesfiske. "Trygg" til Røkke fisker stort sett i Hortens bassenget, fordi Indre O slofjord er "død", med lang gangtid til og fra Oslo. Den slags kunstig åndedrett for en utdøende næring (har noen sett en yngre yrkesfisker?) er ingen tjent med, miljøvennlig er det heller ikke.

Yrkesfiskerne representerer en betydelig og unik ressurs når det gjelder å bygge opp levedyktige fiskestammer i Oslofjorden. Bedre skippere for turistfiske er det ikke mulig å få, lokalkjente med hvor fisken står og egnede fiskeredskaper. Det bør være hevet over enhver tvil at yrkesfiskerne i sin nye rolle som fiskeforvaltere vil få bedre inntekt, mindre slitsomt og mindre farefullt arbeide. Dessuten er det viktig å sikre rekrutteringen slik at yrkesfiskerne kan overlevere akkumulert kunnskap om fiske og lokale forhold og forutsetninger.

Spørsmålet er om redaktøren klarer å trekke de praktiske og konkrete konsekvenser av "At mange ting omkring våre næringer er og må være i endring" når det gjelder fiskeriforvaltningen i Indre Oslofjord. Andre stikkord i et turist økoprosjekt for Oslofjorden er kanal mellom Bunnefjorden og Indre Hallangspollen og tørrlegging av sjeteen ved Oscarsborg.

Når havnekomiteen og næringsforeningens representant Claus Landmark mener Son ikke er egnet som base for chartervirksomhet og havnesjefen plasserer seilregatta båtene foran Spa hotellet, er det mye inntekt som går tapt for næringsdrivende i Son.

Vestby kommune og Son kunne vært ledende i Oslofjorden når det gjelder en omstilling som er overmoden, styrker miljøet og er økonomisk lønnsom. Isteden gjør kommunen masse den ikke burde gjort, og ingenting av det den burde gjort.

Med en ledelse uten visjoner og evne til analyse minner den mest om båtføreren som fortvilet over tåken, inntil han oppdaget at frontruten dugget, fra innsiden! Dersom Vestby kommune satser mer på kompetanse enn godt humør (som vi for øvrig har sett lite til) blir bildet klarere, og valgene enklere og – ikke minst – riktigere i et samfunnsmessig perspektiv.

HYTTEADELEN PÅ LAKSA

2011-01-23T08:06:00.001-08:00

Laksa Vel ved styreleder Bente Heuch har avgitt uttalelse til kommunedelplan for Son, publisert i LM 27.4.09. Av uttalelsen fremgår at hytteeierne på Laksa motsetter seg en kommunal småbåthavn vest og syd for skjæret, og gir anledning til en analyse av de samfunnsmessige følgene av hytter contra båter.

Mens en hytte opptar plass, i dette tilfelle for en del i strandsonen, enten den er i bruk eller ikke, opptar en båt bare plass når den er ankret opp, for å frigjøre plassen med en gang båten seiler videre. En småbåthavn er dermed en miljøvennlig og ressursbesparende form for friluftsliv, heller ikke lang reisevei med bil eller fly.

Båtene må ha en hjemmehavn, og det er ganske arrogant av en liten gruppe hytteeiere å motsette seg tilrettelegging for at hundrevis av familier skal få den samme (hytte)gleden - på sjøen. I kjent stil anfører hytteboerne vikarierende motiver for å gå i mot en småbåthavn. Det mest spesielle er kanskje behovet for brisling steng, som ikke har vært sett i fravannet ved Laksa de siste 25 år. Hvis hendelser som inntrer tre til fire ganger pr hundre år står i veien, er det mange hytteprosjekter som ikke burde vært realisert.

Hytteadelen kjennetegnes ved at de enten har arvet hytten eller, som med hytter i strandsonen, har så mye penger at de har kunnet kjøpe. Uansett er hytter i strandsonen et begrenset gode. Samfunnet bør derfor legge til rette for at vår vakre kyst kan brukes gjennom et aktivt båtliv.

Dessuten vil en småbåthavn mot Laksa gi anledning til flytting av B brygga og knytte småbåthavna til Son med en bro fra moloen.

I utgangspunktet er forslaget om havn på Laksa siden meget godt, spørsmålet er bare hvor mye eiendomssjef Tjernsbekk og havnesjef Finstad med havnekomiteen klarer å rote dette til. Bygd på erfaringene fra Son havn og Spa havna er det ikke spørsmål om det går galt, bare hva som går galt. I Vestby kommune er det blitt en hovedsak å unngå fagkunnskap til fordel for ufaglært synsing.

HVA ER EN BÅT?

2011-01-23T08:05:00.003-08:00

Debatten om utvidelse av småbåthavnen i Son kan ikke føres løsrevet fra selv båtlivet (og da er det ikke tv serien jeg sikter til). Interessen for sjøen har samme fundament som interessen for landbasert natur opplevelse. Praktiske forskjeller skyldes nærheten til bolig, beskjedne plasskrav og miljøvennlighet. Båteieren flyr ikke til Syden, kjører ikke timevis hundrevis av km for å komme frem og fortrenger ingen, og viktigst, båtlivet gir mest timer igjen for pengene. I Vestby, med kommunal havn, ligger havna hjemme, hvilket betyr at båteierne verken belaster veien eller det landbaserte miljøet. Mens en hytte belegger plassen hele året, uavhengig av bruk, er båt bruken langt mer effektiv, arealet frigjøres når båten flytter på seg, i mange tilfeller stilles hjemmeplassen til disposisjon for utleie?

En utbredt misforståelse blant ikke-båteiere, er at bruken av båten er proporsjonal med tid på sjøen, dvs. at båten ikke brukes når den ligger i havn. Jeg mener å ha belegg for å si at 70 % av båtlivet foregår i havnen. Når vi konstaterer at båtlivet overveiende er "mans world", gjelder det særlig det havnebaserte båtlivet. Båten er mannens refuge. Båten har en viktig funksjon som mannens sosiale arena, hvor oppmerksomheten rettes mot båtens behov og sosialt samvær med andre båteiere.

VELLETS NEDERLAG

2011-01-23T08:05:00.001-08:00

LM melder 23.4.09 at "
Folk strømmer til underskriftskampanje for Gamle Son skole", igangsatt av Edith Blix Brevik (93). I en kommentar uttaler velleder Ivar Gudmundsen "
Mens Soon og Omegns Vel og andre følger tjenestevei og arbeider med kommentarer til utkastet til kommunedelplan for Son, tar du saken i egne hender."

Dessverre har vellets "tjenestevei" strategi vært mislykket. Son havn nord (hvor vellet under den forrige formannen forholdt seg helt taust under planleggingen) står der som et eksempel til skrekk og advarsel. Butikken på 1500 kvm har ingen bruk for og står som et monument over kommunal mislykket planlegging av spesialrådgiver Roald Haugberg (som overtok Snøhettas utmerkede forslag tilregulering).

Utrolig nok fikk arkitekt Kjell Reine nytt oppdrag på Spa hotellet, som ligger som en hån mot byggeforbudet i strandsonen og den historiske bebyggelsen i Son, regulert av den samme spesialrådgiveren. Klubben er revet etter bygningssjef Hans Chr Fæstes personlige beslutning.

Vellets "tjenestevei" strategi minner mest om kirurgens: "Operasjonen var vellykket, men pasienten døde". Når skolene (som Klubben) er gjort om til leilighetskompleks og "nye" Kiwi fyller igjen utsikten over sjøen i fire etasjer er museumsvokternes og sprossepolitiets nederlag fullkomment, og byggeveilederen av akademisk interesse. Da er det liten hjelp i at man fulgte "tjenestevei".

Med en administrasjon som bare følger "tjenesteveien" når det er i kommunens korte økonomiske interesse, og ellers ler av "støyen der syd" hele veien til banken, har Edith Blix Brevik vist oss en helt annen vei.

I stedet for å flikke på en kommunedelplan som enten ikke blir vedtatt før all vesentlig utbygging er gjort, eller som kommunen fraviker når den står i veien for dens økonomiske interesser, mobiliserer hun det folkelige engasjementet – I TIDE. Til og med Høyrevelgerne slo av fjernsynet og gikk i protesttoget mot Son havn nord – ETTER at blokkene var bygget.

Problemet er at vi kan skrike vår protest til vi blir såre i halsen, de som bestemmer er ikke valgt av oss. Kommunen består av flere uavhengige småsamfunn uten interesse eller solidaritet med hverandre.

Gjennom å slå ned på frittalende enkeltpersoner og hele sektorer (stengingen av havna) forsøker kommunen å kneble den folkelige protesten som den vet planene om å selge kommunale eiendommer i Son vil medføre.

Gudmundsen erkjenner langt på vei fiaskoen i vellet strategi: "
Noen av oss andre føler oss utkjørte etter mange års arbeid med å prøve å beskytte Son mot lokalpolitikerne". I samme utkjørte retning peker hans henvisning til "andre som oppfører seg som uvenner av Son" og LM 13.4.09 "drittsekker finnes, også i Son" (i anledning en kommentar i MA som kan være skrevet av hvem som helst, også utenfor Son).

Den naturlige konsekvensen er at styret i vellet stiller sine plasser til disposisjon. Son renner over av handlekraftige og dyktige folk vant til å lede store organisasjoner, med stort engasjement for Son, til og med fra ledelsen av nasjonale og internasjonale organisasjoner. Det er en tid for alt, nå må de tyngste ressursene Son har på banen.

Slik sett skal vi være Edith Blix Brevik stor takk skyldig, ikke bare for underskriftskampanjen, men for at hun har vist oss veien videre for Son.

SON (U)LYST BÅTHAVN

2011-01-23T08:04:00.005-08:00

Dersom du tror følgende sitat er oversettelsen fra et tysk reglement for 60 år tilbake eller gjelder Akershus festningskaia i Oslo, tar du feil:

"Dersom det ved sesongslutt eller ved leieforholdets opphør fortsatt ligger båt på plassen uten hjemmel, kan havnekontoret fjerne eller ta båt i forvaring for eiers regning og risiko, og evt. å selge den for å dekke påløpte kostnader."

Sitatet er fra nye reglementet for Vestby kommunale lystbåthavn Son, hvor flere lignende prøysser formuleringer brukes som trusler. Utviklingen er ikke uventet. Når respekt basert på faglige (nautiske) kvalifikasjoner ikke er mulig, er alternativet sanksjonering med straffereaksjoner.

Reglementet sett under ett gjør det til risikosport å ha båt i havna. Mange formuleringer er generelle og gir rom for skjønn, havnesjefens skjønn. Da faller argument av nautisk karakter om vind og vær og strøm døde til jorden. I sin ytterste konsekvens gir kommunen deg valget mellom å se båten skadet eller forlist, eller å berge båten for så å la Finstad selge den.

Kommunens fremmedgjøring av Son har nådd havna med full tyngde. Kun masochister og andre selvplagere kan finne glede ved et slikt regime. Med en lettere omskriving av et kjent ordtak: "Når kvalifikasjonene rykker ut, rykker makta inn".

Medlem av havnekomiteen som representant for Båtforeningen, og ivrig støttespiller til havnesjefen, Hans Erlandsen, kan ha rett i at 2009 blir et "hælvetes år", ikke for havnesjefen som han siktet til, men for alle andre. Det skal ikke mye forutseenhet til for å se at 09 blir et økonomisk svart år for havna, og at leien i 2010 blir betydelig økt for å dekke underskuddet.

Med en ordfører sitt ansvar bevisst for kommunens virksomhet hadde Son havn vært ledet av et havnestyre med erfarne og profesjonelle sjømenn for lenge siden. Dagens regime med en eiendomssjef (!) som leder er en naturlig følge av en administrasjon uten politisk korrektiv under T om Anders Ludvigsens to perioder, og naturlig nok nå, som han fortsatt åpenbart er den reelle ordføreren.

RØDE HUNDER I SAGAVEIEN

2011-01-23T08:04:00.003-08:00

Torsdag 16.4.09, dagen etter "Bør bygningssjefen å gå?" (LM 15.4.09), dukker Vestby kommunes svar på Reodor Felgen opp i Sagaveien i Son. Utstyrt med ryggsekk med GPS tallerken antenne på stang og monitor med digitalt display og audio markerte han den regulerte veikanten med rød spraymaling.

Ytterst vennlig og forekommende forklarte han at kommunen hadde behov for å markere den regulerte veikanten foran min bolig, og boligene på begge sider. Veikanten for resten av Sagaveien, og andre kanten mot Kiwi, var det tydeligvis ikke nødvendig å ha kunnskap om, enda den til tider byr på større trafikale problemer. Det blir interessent å se hva kommunen skal bruke sin nyervervede kunnskap om den regulerte veikanten for et lite stykke av Sagaveien til.

Fordi røde malingsflekker på gress og søle har kort levetid, oversendte jeg dagen etter en fotodokumentasjon til kommunen over oppmålingen. Tydeligvis uten særlig interesse, i hvert fall utløste forsendelsen ingen reaksjon eller takk fra kommunen.

Som det fremgår av fotografiene ligger den regulerte veikanten kloss i eiendomsgrensen, og på et sted ligger grensemerket i den regulerte veien. I den trange bebyggelsen i Son er slikt påregnelig, men på denne strekningen av Sagaveien grenser veien til to store åpne parkeringsplasser. Mens det ennå er tid (før Kiwi utbyggingen vedtas) kan kommunen få til vei med fortau mot eksisterende bebyggelse.

Dersom oppmerkingen ikke var tilfeldig, er det mulig "Finstad" syken, med konstruerte problemer, har trukket på land. Kanskje bilene våre, som står i den regulerte veien, skaper problemer vi har vært ukjent med i tretti år. Samme type problemer som førte til at Dampskipsbrygga ikke lenger kan brukes av båter og havna stenges om vinteren.

I så fall vet vi at Vestby kommune ikke lærer. I motsetning til dialog avler press motpress. Jo mer de maser, jo større bøtene blir, jo mer, og hardere, skriver jeg. Jo mer den overbetalte staben til rådmannen pønsker ut av straffereaksjoner (kommuneadvokaten: "Ser jeg båten din en gang til i havna blir den tatt på land"), desto mer moro har jeg.

Om ikke bilen lenger kan parkeres er det kommunen som har et problem, ikke jeg: Administrasjonens prestisje går foran ønske om å gjøre kommunen til et godt sted å bo.

Son overlevde krigen. Til høsten er det bare igjen to år av John Ødbehrs tid om ordfører. Jeg slutter meg til avdøde Sons patriot Sigurd Stene som ofte avsluttet samtalen med: "Hold ut".

Selv Røde hunder går over.

BØR BYGNINGSSJEFEN GÅ?

2011-01-23T08:04:00.001-08:00

Gjennom den administrative rivetillatelsen av Klubben (LM 8.4.09) parkerer bygningssjef Hans Chr Fæste igjen de politiske myndigheter, og klageretten (hva hjelper det å få omgjort vedtaket når bare skorsteinen står igjen). Klubben var et signalbygg for Son, med bred politisk enighet om bevaring. Begrunnelsen for rivingen, at takkonstruksjonen ikke holder mål, er nesten verre en selve rivingen. Birkelandgården, Son og Solhøy skoler er eksempler på bygg med gamle (tak) konstruksjoner, som kommunen gjerne vil ha et påskudd for å rive før eiendommene selges for utbygging.

I den famøse Kleiva 12 saken går bygningssjefen bak ryggen på politikerne og klager dem for fylkesmannen. Rivingen av Oslofjordens siste båtbyggeri, og hotellets inngrep i strandsonen på begge sider, er velkjente eksempler på saksbehandling i strid med allmennhetens interesser.

For min egen del traff bygningssjefen vedtak om en bot på 198.000 kr for en fire kvm balkong etter årelange påstander om ulovlighet før saksbehandlingen startet. Fullstendig ute av proporsjoner for en luftebalkong på en vegg når større tiltak i strandsonen belønnes med bøter fra 20 til 50.000 fra Økokrim.

Bygningssjef Fæste gir begrep som lovlighet og proporsjoner i behandlingen helt nytt innhold. Forresten ikke helt nytt, spesialrådgiver Roald Haugberg ved rådmannens stab (han med Coop butikken ingen vil ha og bastardtaket) må krediteres for virkelig å ha startet jakten på mikroskopiske og samfunnsmessige likegyldige tiltak som Kjus moloen på Storholmen og 15 års kamp, som kommunen tapte, mot Hansson om 4 cm på mønehøyden på Kjøvangeneiendommen.

Finans krisen (Kiwi utbyggingen utsatt) og spesialrådgiverens stø kurs mot pensjonsalderen tente et håp om at resten av Son og sjøfronten kan bevares for kommende generasjoner. Dessverre viderefører bygningssjef Fæste de dårligste egenskapene i byggeforvaltningen. Hvor lenge skal innbyggerne akseptere å betale lønna (og i et tilfelle ekstra feriepenger) til tjenestemenn som ødelegger lokalmiljøet?

Så lenge Høyrevelgerne prioriterer fotball og TV-såpeserier foran politisk lokalkunnskap og, i kollektiv bevisstløshet, velger en politisk noksagt som handlingslammet ordfører danser bygningssjefen på bordet uten politisk reaksjon. Det skjedde ikke i en av de andre Follo kommunene.

FULLT KAOS I GJESTEHAVNA

2011-01-23T08:03:00.003-08:00

Sesongåpningen av gjestehavna i Son kan bare karakteriseres som det totale kaos. Bølgebryteren, som tidligere var en del av gjestehavna, disponeres nå gratis av seilforeningens medlemmer, som kan ha båtene liggende der til havna åpner 1. mai. Personlig ble jeg, som medlem, forvist av havnesjef Roger Finstad, fordi "havna disponerer Seilforeningens brygge"!

Gjestende båter på Seilforeningsbrygga betaler redusert avgift fordi det verken er strøm (som havnesjefen har koblet fra) eller vann på brygga. På gjestebryggen utenfor havnekontoret betales en annen og høyere avgift (kr 150) fordi det er el men ikke vann.

Ingen av prisene er forankret i kommunestyrets vedtak, hvor gjesteavgiften er lagt om fra i år, fra to pris ordningen (for liten og stor båt) til 6 kr pr fot lengde. For familiebåter og oppover innebærer dette grovt sagt en dobling.

Prisen på Aker Brygge er 9 kr. Horten og Moss har praktisk talt like priser, ca 1/3 lavere enn Son. Havneavgift basert på båtens lengde er fornuftig (jeg foreslo ordningen for kommunen for to år siden) men 6 kr er alt for mye. I økonomisk forstand er pengene gjestende båter bruker på land av langt større økonomisk interesse enn havneavgiften. En prising som medfører mindre besøk er dermed samfunnsøkonomisk uheldig.

Det er mulig 6 kr kan brukes i fellesferien. Utenfor bør prisen halveres. For høy gjesteavgift medfører mindre besøk, og dermed mindre inntekter for havna. Både havna og samfunnet tjener på mange gjestende båter, som allikevel gir større totale inntekter enn færre båter som betaler høyere avgift.

Dersom havnesjef Roger Finstad ikke løser konflikten med seilforeningen ligger det an til forskjellige regimer i gjestehavna i sommer, med store avvik etter hvilken brygge gjesten legger til ved, med lavere inntekter til følge.

Situasjonen i havna, hvor kommunen har lagt seg ut med omentrent alle brukerne, er det totale nederlag for linjen eiendomssjef Kjell Tjernsbekk har lagt opp. Havnespørsmål er for kompliserte til at han og havnesjefen er i stand til å finne gode samfunnsmessige ordninger.

Alle havner det er naturlig å sammenlikne Son med har selvstendige havnestyrer sammensatt av faglig kvalifisert nautisk personale. Son og Vestby renner over av ubrukt nautisk kompetanse, jfr. søknadene til havnesjef stillingen, hvor Finstad stilte i det nedre sjiktet når det gjaldt nautiske kvalifikasjoner. Hvor langt ned får vi aldri vite fordi kommunen nektet å utlevere utvidet søkerliste til søkerne.

Ufrivillig har havna selv gitt en føring i så måte med sitt nye motto på hjemmesiden: "Son havn – en havn for deg!" Åpenbart inspirert av Norges lengstlevende TV såpe "Hotell Cæsar – et hotell for deg". For de som orker å se mer enn fem minutter vet hva som venter i Son havn i årene som kommer.

FORRETNINGSOMRÅDE SON HAVN

2011-01-23T08:03:00.001-08:00

I følge Vestby kommune og eiendomssjef Kjell Tjernsbekk er Son havn kommunens forretningsområde, og unntatt fra Forvaltningslovens regler om habilitet, likebehandling og klageadgang. Havna er dermed på linje med andre kommunale eiendommer. Da er det å håpe at eiendomssjefen har en mer vellykket hånd med driften av disse. Når kommunen kaller havna for forretningsområde, må det være i en annen betydning enn den vi vanligvis forbinder med forretning:

Leietakerne (i hvert fall de som ikke har protestert) får tilbake innskuddene på båtplassene. Kommunen bytter dermed ut et rente og avdragsfritt lån fra båteierne med et lån på 15 mill til 5 % fast rente (!) og avdrag, en ikke spesielt forretningsmessig disposisjon.
Havneleien beregnes pr meter bredde på båtplassen. I erkjennelse av at plassene er av svært forskjellig kvalitet har til nå prisen pr meter bredde også variert. I praksis har dermed plasser med kostbare båter kostet relativt mer enn plasser for mindre og rimeligere åpne båter. Med EDB basert leiesystem har dette fungert greit for den som behersker et regneark.
I det nye forretningssystemet skal alle plassene ha samme bredde pris, hvilket vil være blodig urettferdig, utslaget blir størst for de minste, enkleste og billigste båtene, som hvert år vil betale en leie ofte like stor som verdien av båten.
Følgen vil naturlig nok bli masseoppsigelser av plassene for de minste båtene, plasser de større båtene pga dybde og lengde (typisk langs spuntveggen på Son havn nord) ikke kan bruke. En havn med tomme plasser er lite lønnsomt.
Liksom for å understreke kommunens dårlige planlegging, ble utkjøringsrampen på Son havn nord fjernet, en rampe som kunne hjulpet mange av båteierne som rammes av de nye og høye leiene.
Oppsigelsen av utenbygds båter på midlertidige plasser er et kapittel for seg selv og kan, særlig i disse finanskrise tider, føre til tomme plasser.
Leien og driftskostnadene for det nye servicehuset i gjestehavna er høyere enn nettoinntekten fra gjestehavna. I praksis betaler kommunen for gjestende båter, et underskudd som vil løpe like lenge som leieavtalen.
At Sons eneste offentlige toalett (med dusj og vaskemaskiner) følger havnekontorets åpningstid gjør ikke saken bedre.
Gratis havneplass for statlig finansierte Soon Sjøskole er en illusjon, "there is no free lunsj". Leien på 70.000 kr må veltes over på de øvrige båteierne. Pussig nok må sjøspeiderne og frivillige foreninger betale for sine plasser.
Ikke bare er det nye regimet i havna lite forretningsmessig, men direkte usosialt.
Gjestehavna kan bare karakteriseres som det totale kaos. Seilforeningen disponerer bølgebryteren til egne medlemmer, gratis, som ikke trenger å vente til 1. mai. Personlig ble jeg, som medlem, forvist av havnesjef Roger Finstad, fordi "havna disponerte Seilforeningens brygge"!
Besøkende betaler redusert fordi det ikke er strøm og vann på brygga, til havna.
På gjestebryggen utenfor havnekontoret betales en annen og høyere avgift (kr 150) fordi det er el men ikke vann.
Normal avgiften er fra i år pr fot (fornuftig, siden det er mitt forslag til kommunen fra lenge siden) men for høyt satt med 6 kr. På Aker Brygge er avgiften 9 kr.
Veldig grovt sagt er gjesteavgiften i praksis fordoblet for familiebåter, som i stor grad kommer til å skygge havna.
Det ligger dermed an til forskjellige regimer i gjestehavna i sommer, med store avvik etter hvilken brygge gjesten legger til ved, med lavere inntekter til følge.
Gjestehavna har et betydelig inntektspotensial ved bedre "stabling" av gjestende båter, og etablering av flere plasser for store båter på eksisterende brygger. Likegladheten med inntektene fra gjestehavna kan bare skyldes at leietagerne på de faste plassene gjennom år har vist at de betaler hva som helst uten å protestere.

Både Son småbåthavn med faste plasser og gjestehavna er bygget med statlige bensinavgifts midler og båteiernes innskudd, uten kommunalt tilskudd. På tross av dette har kommunen gjennom de siste årene melket havna for millionbeløp. Da bør ingen stusse over at havna er gjenstand for uttesting av eiendoms- og havnesjefens oppfatning av hva som er forretningsmessig.

Son båtforening og Soon seilforening, båteiernes og næringslivets representanter har gjort et utrolig slett jobb når det gjelder å ivareta båteiernes og næringslivets interesser. Hvis resten av kommunens forretningsområder drives som havna, er det ikke rart at kommunen stiller i Terra klassen mht gjeld pr innbygger.

Et havnestyre som svarer overfor kommunestyre for havnas økonomi vil åpenbart være langt bedre enn administrativ ledelse. Spørsmålet er bare om Tjernsbekk og havnesjef Roger Finstads grep er økonomisk reversible.

REDAKTØRENS HALVKVEDEDE VISE

2011-01-23T08:02:00.003-08:00

LMs forhåndsannonsering av fylkesmannens vedtak i "balkong" saken gjør det nødvendig med en utdyping av rettssikkerhet i forvaltingen. Innen strafferetten heter det at "ingen er skyldig før han er dømt". Nåde den avis som omtaler en siktet som gjerningsmann før dom er falt. Innen skatteretten oppstår skattesnyteren først etter at likningssaken er ferdigbehandlet og rettskraftig osv osv.

Dessverre for redaktøren kan verken han, kommunen eller fylkesmannen rokke ved de grunnleggende rettssikkerhetsgarantiene i Norge, at vedtak om (u)lovlighet skal treffes etter en nøytral og upartisk behandling i forvaltingen. Byggesaksbehandlingen i Vestby er ikke unntatt fra loven, selv om det til tider kan virke slik.

Ikke bare bryter bygningssjefen, og event fylkesmannen, de mest grunnleggende regler for saksbehandling med å kalle tiltaket ulovlig før behandlingen starter. Bygningssjefen bruker ulovlige vedtak om bøter (mens klagesaken er til behandling hos fylkesmannen) og politianmeldelse for å true saksbehandlingen inn i spor i strid med loven.

Når den gjelder byggesaker er det ikke slik, som redaktøren synes å tro, at alle tiltak skal godkjennes av kommunen. SAK forskriften, som ligger til grunn for veiledningen på kommunens hjemmeside, beskriver mindre tiltak som kan bygges uten kommunal behandling.

Balkongen vår er 4 kvm, den er for liten til å endre fasaden vesentlig og det foreligger ingen naboprotester og etter mitt syn godt innenfor fritaket.

På naboeiendommen er følgende ikke byggemeldt: serveringslokale på utsiden av bygget, drosjeholdeplass (som skulle vært med i reguleringsplanen), en stor balkong, omfattende tekniske installasjoner på taket og et trappehus.

Kiwiens tomflaskelager, varemottaket, utvidelse av butikken og bruksendring ble alle nabovarslet og behandlet av bygningssjefen lang tid etter at de var ferdige. Ingen av tiltakene er karakterisert som ulovlige, og langt mindre bøtelagt av kommunen.

Da blir det veldig spesielt å se hvilken energi kommunene legger i våre små tiltak.

Noe av forklaringen kan være fremveksten av kommunalt støttet fundamentalistiske museumsvoktere, med god kontakt til ØB, som måler vindussprosser mens høyhus på Son havn nord, kvasibygg som Atlantic gården og nye Kiwi utbyggingen fosser frem. Spa hotellet stenger allmennheten ute fra sjøen og viktige signalbygg med historie rives eller selges til private utviklere, Klubben og skolene.

Media, avisenen og LM, burde vært mer opptatt av vilkårlig forskjellsbehasnling i byggesaker

Alle parter skal høres før et vedtak treffes, det kontradiktoriske prinsipp. Det er mange grunner til at loven har valgt en slik ordning:

En sak har minst to, ofte flere, sider som kan påvirke det endelige vedtaket.
I mange tilfeller åpner loven for skjønn, og det kan være berettiget usikkerhet om hvordan reglene skal praktiseres i det enkelte tilfelle, jfr. "Kurder" byggesaken fra Brevik hvor fylkesmannen opphevet bygningssjefens vedtak om riving og bot.
Når den gjelder byggesaker er det ikke slik, som redaktøren synes å tro, at alle tiltak skal godkjennes av kommunen, eller at reguleringsplanen for indre Son har bestemmelser om endret status i forhold til fritak, melding, forenklet søknad eller søknad med ansvarshavende.

SAK forskriften, som ligger til grunn for veiledningen på kommunens hjemmeside, beskriver mindre tiltak som kan bygges uten kommunal behandling. På naboeiendommen er det således et serveringslokale på utsiden av bygget, drosjeholdeplass (som skulle vært med i reguleringsplanen), en stor balkong, omfattende tekniske installasjoner og et trappehus som ikke har vært i berøring med byggingssjefen.

De fleste kommer i kontakt med bygingsmyndighetne på et eller annet stadium i livet. Da er det uholdbart at vi hundses av faglig igniorante

BALKONG OPPKLARING

2011-01-23T08:02:00.001-08:00

I anledning fylkesmannens vedtak i klagesak avlegger LM meg en visitt med omtale av den "ulovlige" balkongen på "forargelsens" hus. Som nabo til Sons styggeste hus, Kiwi bygget, med lokal rekord i "ulovlige" tiltak, er det vanskelig å forstå hva redaktøren mener med forargelsens hus hos oss.

Når det gjelder "ulovlighet" er det åpenbart behov for en juridisk oppryding, hos så vel kommunen som redaktøren, som synes å bruke ulovlig som synonym til ikke meldt tiltak. Som det fremgår av kommunens hjemmeside for byggesaker er en rekke mindre tiltak fritatt for melde eller søknadsplikt, helt lovlig. Dersom det viser seg at et tiltak allikevel er melde eller søknadspliktig, har tiltaket krav på normal byggesaksbehandling. Et tiltak er dermed ikke ulovlig før det foreligger et endelig avslag. Balkongen er midt i prosessen. Når den blir godkjent er balkongen lovlig, og har aldri vært annet.

Tilsvarende kan byggebot bare brukes overfor ulovlige tiltak. Når kommunen har trukket tilbake et utall bøter og trusler om politianmeldelser, er det i erkjennelse av at balkongen ikke er ulovlig. Dersom balkongen hadde vært ulovlig, som redaktøren skriver, kunne kommunen brukt bøter og politianmeldelser.

Det skumle med å bruke begrep som ulovlig feilaktig er at tanken kan ledes av terminologien. Når kommunen i hvert eneste brev omtaler balkongen som ulovlig, er det åpenbart i et forsøk på å legge føringer for det endelige resultatet.

Særlig betenkelig er dette fordi saksbehandlingen skal være nøytral og uavhengig, og i hvert fall ikke forhåndsinntatt, som kommunen åpenbart er når den bruker ulovlig om et tiltak som er til behandling. Problemet er selvsagt at det er vanskelig for kommunen å godkjenne et tiltak som den selv fra første brev har karakterisert som ulovlig. Rettslig sett er kommunen inhabil til å behandle balkongen som byggesak etter at den er karakterisert som ulovlig før saksbehandlingen er startet.

Balkongen er et symptom på linje med Hølen skolen flyttingen og stengt havn, på at noe grunnleggende er galt i kommunes forvaltning. På byggesaks siden snakker vi om uriktig regelbruk og usakelig forskjellsbehandling.

Faktisk var hovedgrunnen til at balkongen ble oppsatt uten søknad et ønske om å avkle kommunens byggesaksbehandling. At Kiwi kunne drive i tre år ute tillatelse og Kjus på Storholmen måtte rive moloen mens kommunen fylte sundet med flytebrygger og hotell i sjøen er et tilfeldig utvalg av saker (for ikke å nevne Son havn nord og Coop butikken ingen vil ha og Spa hotellet) som viser at kommunens byggesaksbehandling er under enhver kritikk, og ikke i samsvar med de mest elementære rettsikkerhets garantier for kommunal saksbehandling.

Dessverre har Høyre velgerne sørget for en ordfører som har gjemt seg, og hvor administrasjonen har overtatt ledelsen av kommunen.

EN POLITISK ANALYSE AV STENGT HAVN I SON

2011-01-23T08:01:00.001-08:00

Under overskriften "Full forvirring om havna" melder LM 27.3.09 at kommunestyret har vedtatt to benkeforslag (SV og Fr.p) som medfører at havna neste år blir åpen seks uker lengre enn i år, og at havnesjef Finstad er sterkt bekymret for konsekvensene.

Som kjent er det ingen andre havner i Oslofjorden, eller landet for alt jeg vet, som greier å problematisere at en havn er åpen for trafikk om vinteren. Son havn har dessuten vært vinteråpen i flere hundre år.

Realiteten er en variant av H C Andersens "Keiserens nye klær". Som hoffet i eventyret skrøt av klærne til den nakne keiseren digger partiene eiendomssjef Kjell Tjernsbekks vinterproblemer, som om vinteren kom til Son for første gang i år.

Fremst av Tjernsbekks beundrere kommer medlem av havnekomiteen Erik Røhne V (formann i Jeger og fiskerforbundet lokalt) som topper den politiske intetsigenhet ved å beskylde kommunestyre flertallet for populisme ved å vedta utvidet sesong uten konsekvensutredning.

Siden vinteråpen havn er det normale ville det vært mer rimelig å konsekvensutrede følgene av en stengt havn. Hvordan skal Sonskilens småbåthavn få satt ut hundrevis av båter 1. mai, båter med eiere som for lengst ville vært på fjorden, og vise versa på høsten. Hva med de som har flyttet til Son pga nærværet med sjøen, og plutselig mister halve året. Gjestende båter og besøkende landturister legger igjen betydelige beløp ved besøk i Son. Med stengt havn uteblir gjestende båter, og hvilke turister gidder å se på tomme kaier.

Det største ansvaret ligger på Høyres velgere, som valgte en usynlighet som lar gamle ordføreren skinne gjennom ved enhver anledning.

Velgere som vil ha tilbake helårshavn må neste valg sky posisjonen, og da særlig Fr.p som har formann i Havnekomiteen. Thorsens forslag om fire ukers utvidelse er i kategorien "tenk på et tall" og viser hvor lite gjennomtenkt ordningen er. Venstre har snudd saken på hodet, til det ugjenkjennelige. SV har en magefølelse av at noe er riv ruskende galt, og forsøker å få på keiseren en sokk med sitt forslag om 14 dagers utvidelse.

Dessverre må vi vente i spenning på hvilket parti som tar motet til seg og sier høyt og tydelig at keiseren er uten klær, at Son havn fortsatt som andre havner kan være vinteråpen.

Sp har ikke havnesaker på hovedprogrammet, og sitter dessuten bortgjemt etter at Ødbehr forsynte sosialistene med den borgerlige valgseieren.

Etter sin katastrofale stemmegiving i Son havn nord saken i planutvalget forrige periode kunne Krf. s nye representant mannet seg opp og tatt et politisk initiativ til åpning. Igjen butter vi på havnefaglig kunnskap og autoritet.

Det beste båteierne kan håpe på er et politisk initiativ som krever et faglig havnestyre som kan avløse eiendomssjefens synsing. Inntil så skjer er det jo mulig å gå i eksil til kommuner hvor fagkunnskap vektlegges, og havner er åpne.

Vi kan håpe på en hurtig kommunesammenslåing hvor det finnes politikere som kan si høyt og tydelig, som barnet i eventyret, at keiseren har ingen klær. Det er ingen grunn til å avskjære båteierne fra å nyte sjølivet hele året.

HAVNESJEF FINSTAD RASERER SON HAVN

2011-01-23T08:00:00.003-08:00

ØB 20.2.09 meddeler i dobbeltsidig oppslag at Vestby kommunes havnesjef Roger Finstad har sagt opp 50 utenbygdsboende fra Son småbåthavn, og at plassene er frigjort for innenbygds båter. Dette er feil.

I utgangspunktet er faste plasser i havna forbeholdt innenbygds boende. Av forskjellige grunner vil alltid noen plasser være ubenyttet. Båten kan være solgt og det tar tid å kjøpe ny, sykdom med mer. Disse midlertidig ledige plassene kan havnekontoret leie bort, til en betydelig høyere leie, for et år av gangen. Slike plasser er lite aktuelle for innenbygds boende som vil kjøpe båt, ganske enkelt fordi det er usikkert om plassen vil være ledig neste år. Utenbygdsboende, som har båt men ikke plass, bruker gjerne plassene. De må uansett leve med ad hoc løsninger fra år til år, og har selv valgt denne usikkerheten ved å kjøpe båt uten å ha plass i noen havn.

Kollektiv oppsigelse av 50 utenbygds leietager til midlertidig ledige båtplasser er talentløst, ettersom de færreste innenbygdsboende vil kjøpe båt på så usikkert leiegrunnlag. I tillegg kommer at det er mest fremleie på de største plassene, og kommunen kan knapt vente et kjøperush fra innenbygdsboende i disse finanskrisetider.

Resultatet av å kaste ut utenbygdsboende midlertidige leietakere kan raskt bli tomme plasser til sommeren med ditto leieøkning. Slik sett skaper Vestby kommune en klassisk "boble" ved å sette "markedsmessig" leie, langt over de reelle kostnadene. Flere og flere innenbygds leietagere vil falle fra pga kostnadene, hvoretter utenbygds leietakere som fortsatt har båt får tilbud om rimelig plass.

I samme oppslag opplyser ØB at Kongelig norsk motorbåtforening vurderer sak mot Vestby kommune fordi havna er forbeholdt innenbygdsboende. Det er en rettssak jeg i tilfelle ser frem til. Jeg har aldri forstått hvordan kommunen kan forbeholde en regional ressurs som en havn for egne innbyggere. Dette er en proteksjonisme som det er lett å se uønskete konsekvenser av på andre friluftsområder, Alby bare for Mossinger osv.

Etter at kommunen har sørget for arkitekt Kjell Reines kasser i sjøkanten på Son havn nord og hotellet er det ikke lett å forstå motstanden mot en båthavn fra skjæret mot Marietangen på Laksa siden. Det er dessuten langt mer miljøvennlig enn havnesjef Finstads forslag om å gjøre om Glenneparken til bryggefundament for nye flytebrygger, ivrig applaudert av nabo og medlem av havnekomiteen Claus Landmark.

Avslutningsvis noterer jeg meg at familien Sundby i leserbrev i MA følger opp Finstads gjentatte usakelig og udokumenterte anklager mot den forrige havnesjefen. Hans opptreden (dokumentert i Båtliv serien) slo ofte tilbake mot ham selv. Men derfra til anklager og mistenkeliggjøring om urent trav bringer debatten på et lavmål, særlig som havnesjefen selv er utenlands og avskåret fra å svare for seg.

Sett i det større perspektivet vil selvsagt Son overleve både Finstad, eiendomssjef Tjernsbekk og spesialrådgiver Haugberg i kommunen. Men du verden så unødvendig og kostbart dette blir.

FORVIRRENDE OM SON HAVN

2011-01-23T08:00:00.001-08:00

Jeg skulle gjerne svart på innlegget 27.1.09 i LM fra Rolf Larsen, Søndre Brevik, men må melde pass når han skriver uforståelig:

"Det er meg en gåte at man ikke klarer å få til en økonomisk løsning som gjør at en kommune som Vestby ikke kan ta imot slike leieinntekter."

Jeg forstår imidlertid at Larsen ønsker en mer nyansert debatt om stengingen av Son havn, og særlig om undertegnedes oppførsel.

For å starte med den økonomiske biten, så er alle regninger for båtplass og strøm gjennom 6 år betalt. Ja. jeg har protestert på at kommunen bruker x 2 på strømprisen til meg. Og ja, jeg har protestert på at kommunen økte leien bare for meg med x 4 i 2007. Det er og riktig at jeg mener kommunen som offentlig institusjon plikter å behandle alle båtene ved Dampskipsbrygga likt. Av båtene som lå ved torget vinteren 2008, er det bare Noah som er utestengt i år.

Det foreligger dermed gov og vilkårlig forskjells behandling fra kommunens side, og det er verdifullt at LM påpeker dette.

Etter mitt syn er det mitt engasjement i den offentlige debatten med sterk kritikk av utbygginger i kommunen, og særlig i Son, som er årsak til at jeg skal fortrenges fra havna, senest med oppsigelse av sommerplassen for 09.

Havnesjef Roger Finstad uttaler således til Vestby Avis 13.11.08:

"Dette (vinterstengingen) handler om noe annet, og startet før jeg fikk jobben som havnesjef".

Det er faktisk ikke mulig å forstå stengingen av Son havn annerledes enn å hindre Noah plass om vinteren. Særlig fordi andre båter, med eiere som ikke kritiserer kommunen, har "unntak" fra stengingen.

Rolf Larsen har rett i at jeg visste at jeg ikke er part i namsrettssaken om stengingen. Det interessante er at kommunens iver etter å ramme meg, gjør at de setter til side normale regler for saksbehandling, og påfører seg selv i tillegg et økonomisk tap. Det samme skjedde i huset jeg bor i, men der "hjalp" jeg kommunen like før saken gikk til retten.

Å dokumentere administrasjonens uforsvarlige, og dermed kostbare, saksbehandling har vært et viktig mål for meg gjennom flere år. At jeg i tillegg skulle få dokumentert at administrasjonen bruker forvaltningen til og "hevne" seg på meg hadde jeg ikke regnet med.

Administrasjonen er fraværende i den offentlige debatten. Kommunen ønsker åpenbart å kneble meg, enten ved at jeg skal trekke meg eller flytte, fordi Noah verken har plass sommer eller vinter.

Det er direkte feil når Rolf Larsen skriver:

"Fortøyningsmateriell som ikke fjernes kan man risikere å miste. Slik har det da vært så lenge jeg kan huske."

Bakgrunn for bestemmelsen er at tidligere var fortøyningsfjærer av stål mye brukt. Når de lå igjen over vinteren kunne de gnage på galvaniseringen på bryggene og skape rust. Ettersom tau og gummi fjærer har overtatt, ble bestemmelsen ikke praktisert under den forrige havnesjefen, i hvert fall ikke uten å kontakte båteieren. Private fendere i båtplassene har aldri vært noe problem, og skyldes at kommunen ikke har levert plassene med god nok beskyttelse.

Når kommunen denne vinteren plutselig skal praktisere hensovnede og dels meningsløse bestemmelser, er det et minstekrav at båteierne varsles med frist for å hente, før leiesesongen går ut 1.11. Unnlatelsen av å varsle endret praksis gjør at kommunen åpenbart er erstatningsansvarlig. Det kuriøse er selvsagt at et erstatningsansvar i flere hundre tusen kroners klasse i tilfelle dekkes av de samme båteierne gjennom økte leier, med mindre ansvaret betraktes som personlig for de som har gjennomført fjerningen.

Finanskrisen har gitt Son et pusterom når det gjelder nye utbygginger og gjenbruk av kommunale eiendommer. Det er viktig at arbeidet med kommunedelplanen blir fulgt opp og at det offentlige engasjementet kommer til uttrykk så tidlig at det kan ha praktisk betydning, jfr. Son havn nord. Derfor er det viktig at kommunen deltar i den offentlige debatten, og bidrar til at flest mulig engasjerer seg.

Priskarusell for de kommunale båtplassene

2011-01-23T07:05:00.001-08:00

Lokalmagasinet redegjør 12.10.10 om "Priskarusell for de kommunale båtplassene". Havna består av en gjestehavn og en småbåthavn med faste båtplasser. Hver av havnene har eget regnskap og skal gå i pluss. Havnen med de faste plassene ble bygget i 1981 og 1982 med tilskudd av statlige midler fra bensinavgiftsfondet og lån bekostet av båteierne. Kommunen bidro ikke økonomisk. Havna har siden den ble bygget vært utleid med alle plassene. Dermed er det en enkel oppgave å regne ut leieprisen for å få regnskapet i balanse. I denne del av havna har det heller ikke skjedd utbygginger. Nesten 30 år etter er lånene nedbetalt og havneleiene burde vært tilsvarende lave.

Når det gjelder gjestehavna er bildet motsatt. Inntektene er usikre og kostnadene er konstante og høye. Altfor høye. I tillegg kommer at gjestehavna er langt fra sitt optimale nivå mht full utnyttelse. Under eiendomssjef Tjernsbekk og havnekomiteen har kommunen leid service lokaler til en pris som overstiger gjesteinntektene. I praksis betyr dette at kommunen betaler for gjestende båter. Kommunen løser problemet med å overføre midler fra de faste plassene. Jo dårligere resultatet blir i gjestehavna, jo mer stiger leien på de faste båtplassene. Og pensjonistene skvises ut.

Dette er en utvikling ingen er tjent med. Fra å tilby båtplasser for alle innbyggerne er plassene blitt et høyskost tilbud til de med mest penger. Dessuten er det prinsipielt feil at leietagerne på faste plasser subsidierer gjestehavna.

SPESIALRÅDGIVERENS FOTAVTRYKK

2011-01-23T07:03:00.001-08:00

I anledning kommunens forslag om gangvei mellom Glenneparken og Torget uttaler vellet: (LM 7.12.10)

"Planforslaget for gangvei innebærer utfylling i sjøen utenfor Glenneparken, fiskebrygga og Sjøboden. Strandlinjen og bryggekanten forandres vesentlig."

Lignende innvendinger er kommet mot forslaget om gågate i Son sentrum om sommeren.

Felles for begge forslagene er at kommunen har satt spesialrådgiver Roald Haugberg til å utforme reguleringsdetaljene. Det burde kommunen ikke gjort. Haugberg har vært i Son tidligere, og står for tabber Son må lide for i generasjoner:

Coop butikken på 1500 kvm på Son havn Nord har stått tom siden den ble bygget 2006.
Plasseringen av Spa hotellet i sjøkanten midt i Sons attraktive friareal, (LM 22.12.09: Hmm – lyver bildet?)
Hotelhavna mellom Skutebauen og Sonsstranda forurenser vannet på begge badestrendene.
Skutebauen, kjøpt for 4 mill offentlige kroner, badestrand uten parkering.
Etter å ha betalt arkitektfirma Snøhetta 1.5 mill for gjennomtenkte planløsninger for Son sentrum, ble disse lagt bort og nye planer utformet av Haugberg.

Nå må Son slippe flere av spesialrådgiverens plumpe, ubrukelige og skadelige løsninger. Hvis ikke kommunen har andre saksbehandlere med forståelse for smidige og tilpassede løsninger for allmenhetens behov for sikker ferdsel og gjennomgang langs sjøen må det heller vente. Haugbergs fotavtrykk står som vonde påler i Son.

Gangvei mellom Glenne parken og Torget kan fint løses med minimale inngrep i " Strandlinjen og bryggekanten", jfr. Smögen og Kjerringøy på Svenske vestkysten. Allmenheten har verken behov for opphold eller aktivitet, kun gjennomgang.

Vestby kommune har en politisk ledelse som estimerer Haugbergs løsninger som bedre enn Snøhettas. Det er derfor all grunn til å minne ordfører John Ødbehr om at Høyres motto er "å forandre for å bevare", ikke "forandre for å forandre".

Haugberg står bak alt vi ikke vil ha, og ingenting av hva vi ønsker.

STOLLEK I SON HAVN

2011-01-23T07:02:00.003-08:00

Vestby kommunestyre vedtok i møtet 10.12.10 å overføre ansvaret for havna til rådmannen, og å tilsette en økonomi konsulent ("Eiendomssjefen ut av havna", LM 30.11.10). At havna har hatt sine annus horribels under eiendomssjef Tjernsbekk lar jeg ligge. Likeledes at nå kan det bare gå oppover, men det sa vi og da forrige havnesjef sluttet…

Det som interesserer er hvordan manglende kunnskap om havnedrift forsøkes kompensert med tilsetting av stadig flere medarbeidere, fortsatt uten nautisk kompetanse. Ett lite historisk tilbakeblikk illustrerer mitt poeng:

Havna som vi kjenner den i dag ble bygget (etter stor politisk uenighet) i 1980 årene. Kommunen hadde et havnestyre underlagt rådmann Wittusen, som ikke blandet seg i utbygging eller drift. Det var ingen havnesjef. Ragnar Evensen var havnebetjent og sto for kommunens opplag på Son havn nord. Kontorarbeidet, inkl utsendelser av leie, tildeling av plasser mm ble delt mellom styrets formann og Greta Herø på timebasis, manuelt uten EDB støtte. Regnskapet har alltid vært ivaretatt av kommunekassen.

Da havna var ferdig bygget (uten ett øre kommunale midler) kom det forslag fra kommunen om å legge havna under teknisk etat. For å sikre nautisk kompetanse ved drift og utvikling av havna (sic) opprettet havnestyret stillingen som havnesjef i 1984. Etter Wittusen og til 2005 lå havna under Park og Idrett, hvilket fungerte utmerket. Utviklingen deretter kjenner alle.

I en erkjennelse av at de verken hadde interesse eller kunnskap oppløste havnestyret (styremedlemmene satt i kommunestyret) anno 2000 seg selv, og kommunen tok urettmessig millionbeløp fra havnekassa. Havna kom ut av politisk kontroll, underskuddene, og leiene, økte ukontrollert under eiendomssjef Tjernsbekk. Tre saker (av mange) er tilstrekkelig til å belyse hans uforståelige vedtak:

Bryggeplassinnskuddene ble tilbakeført leietagerne. For å finansiere tilbakebetalingen tok havna opp lån til fastrente. Innskuddene fra leietagerne var rente og avdragsfrie. Hvorfor bytte gratis innskudd med dyre (den flytende renten gikk ned med 50 %) fastrente lån?
Flytebrygger har begrenset levetid, og bryggene i Son er 30 år gamle og på overtid, uten fond til å møte utskiftinger. Tror kommunen båteierne betaler ubegrenset for båtplass?
Spuntveggen/A brygga langs Hølen elva mot Son havn nord blokkene må utbedres for store beløp, penger havna ikke har, lengre. Helt fra 1980 ble det satt av til et fond for vedlikehold av spuntveggen. Stagene er av jern og ruster i stykker og må med mellomrom byttes. Unnlatelsen av å bygge opp et fond (hvor er fondet fra 80 årene?) er nærmest tjenesteforsømmelse fra eiendomssjefens side. Når oppdagelsen av at jern ruster i saltvann kommer som en overraskelse forstår man at havna styres av amatører. En annen sak er at kommunen (på tross av gjentatte oppfordringer) aldri utredet konsekvensene for spuntveggen av trykket fra boligblokkene.
Leien av nytt servicebygg til astronomisk (i forhold til inntektene) leie. Kommunen hadde utmerket service tilbud i torgbygget til en fjerdedel og tilbud om forlengelse.
Allikevel fremstår vinterstengningen av havnasom mest ubegripelig. Son havn har aldri vært stengt adminstrativt, ingen andre havner er stengt og det er umulig å se noen fornuftig grunn. Annet enn at kommunen, som den gjør, kan holde åpent for utvalgte, også kalt "trynefaktoren".

Med vedtak om tilbakeføring til rådmannen sluttes sirkelen fra 1980, men altså med en økonomikonsulent i tillegg til havnesjef. For meg som ledet byggingen og driften av havna på fritiden, uten hjelp av PC, fremstår dagens bemanning som totalt overadministrert. Sesongen er noen måneder og kravet om leie sendes en gang i året.

I etterpåklokskapens lys var opprettelsen av fast stilling som havnesjef en unødvendig belastning på båteierne (begge havnesjefene før Finstad satt til pensjonsalderen). Ventelistene var lange allerede før havna var ferdig, og vi så for oss en utbygging (som havnesjefen skulle gjennomføre) som aldri kom. At havnesjefene fikk rolige dager er et understatement. Som en kuriositet kan jeg nevne at forrige havnesjef, under Tjernsbekk, avspaserte! på sommeren for overtid på vinteren. Finstad ble ansatt på sensommeren og hadde nok overtid til å avspasere en lengre juleferie.

Stolleken mellom RO (ResultatOmråde) sjefer må opphøre.
Søkerlisten til Finstads stilling struttet av innenbygds havnekompetanse tilstrekkelig for havnestyrer i mange år.
Havnestyret må gjenoppnevnes med kompetente medlemmer.
Inntil eventuell utbygging vest of syd for skjæret er det ikke bruk for havnesjef.
Havnebetjentene klarer sommertrafikken under ledelse av havnestyrets formann

Det grunnleggende spørsmål er om det er en kommunal oppgave å drive en havn for fritidsbåter? I Drøbak og Oslo driftes båtplassene av båteierforeninger.

EMA

2011-01-23T07:02:00.001-08:00

Kjære vergekollegaer.

Vi i har gjort det.

Vi har bosatt et vergebarn (15 år) med ubehandlet asylsøknad og aldersvurdering (18 år) nesten rett fra Hvalstad i vårt eget hjem fra oktober 2010. Den mindreårige er særdeles fornøyd med å slippe mottaket, og storfamilien har tatt imot barnet med åpne armer.

Det samme gjorde den kommunale skolen som har lagt undervisningen fantastisk flott til rette. Politiet likeledes, som holdt hodet kaldt og hjerte varmt. Som eneste offentlige myndighet forstod Politiet at en mindreårig foreldreløs fra en annen verdensdel valgte familien vår fremfor UDI mottak, og at hun var i sin fulle rett, bokstavelig talt.

Det samme kan ikke sies om mottaket, ordføreren i mottakskommunen, UDI, barnevernet og Barneombudet (sic!) hvor den private flyttingen utløste nevrotiske usammenhengende reaksjoner, uten hensyntagen til lovgivningen. Den fullt lovlige flyttingen fra mottaket til oss var en større påkjenning for EMAen enn menneskesmuglerturen til Norge.

Jeg skriver til dere fordi opphold på mottak er frivillig.

Det beste i norsk gjestfrihet er å ta imot foreldreløse barn på det personlige plan. Mottakene kan ikke erstattes av privat omsorg, men det er plass til begge deler. Med respekt å melde er ikke tilbudet fra UDI meget å skryte av.

Tidshorisonten for vår ungdom er å bo med oss er ut videregående skole, som fullverdig barn i familien på livstid. Hvis forholdene ligger til rette, som hos oss, gir det mye glede og anbefales sterkt.

Denne e posten sendes til flere hundre verger og til UDI og andre myndigheter på bakgrunn av fengslingen av "Ulovlig norsk" Maria Amelie. Hentet på Nansenskolen av åtte politibetjenter.

Våre vergebarn kan komme i samme situasjon når de blir myndige. Vi må sørge for at de ikke sendes tilbake mot sin vilje til et land de ikke har tilknytning til.

En effektiv måte å markere oss på er å ta vergebarna ut av mottakene og til våre private hjem. Gjøres dette i stort nok omfang kan det få betydning for hvordan myndighetene behandler vel fungerende ungdom.

Oslo, den 13.01.2011

Hans Chr Aakre

VESTBY KOMMUNE I KRIG MED SEG SELV

2011-01-23T07:01:00.001-08:00

Fortøyningssaken mellom Haugh og kommunen endte med at båteierne må kjøpe nytt utstyr etter at havnesjef Finstad kastet det gamle. Jeg lar ligge det problematiske med Haugh alene mot kommunens, i denne sammenheng, ubegrensede ressurser. Likeledes hvordan domstolenes prøvningsrett overfor forvaltningsvedtak over tid er begrenset, jfr. Amelie saken.

Det virkelige interessante i saken har ikke med tauverk å gjøre:

"Finstads medga i sitt partsinnlegg at han ved tiltredelse i stillingen som havnesjef ikke hadde noen kunnskap om havner og flytebrygger". LM 19.01.2011 12:44. "Når utgangspunktet er som rarest blir resultatet ofte galest" har sjeldent vært så treffende som i Finstads tilfelle. Politimannen som med kommunens velsignelse gjorde om småbåthavn til en kommunal varetekt. Naturlig nok siden det var derfra han hadde erfaring. Tanken om båteierens frihet må ha vært et sjokk for Finstad. Akkurat som bygningssjef Fæste tror at huseierne vil ødelegge husene hvis ikke bygningssjefen har full kontroll og veiledning, "vet" Finstad at full frihet vil medføre kaotiske forhold i havna. Derfor er det naturlig at båtplassene (les "cellene") ryddes for unødvendig inventar som fortøyninger. Besøkende på havnekontoret (les vaktrommet) må settes ettertrykkelig på plass slik at ikke andre båteiere (les innsatte) får griller om å ta seg friheter. Finstad er, som oss alle, et produkt av sin bakgrunn, in casu som arrestforvalter
"Han tok derfor kontakt med produsenten for å få "innputt" derfra." Produsenter av flytebrygger er på hugget for salg og service og har samme interesse for en uerfaren havnesjef som ulven har for et lam. Når Finstads utførelse av jobben som havnesjef skal vurderes er det bare å følge pengestrømmen. Som leder av utbyggingen av havna vet jeg hvor viktig det er å ha egen faglig kompetanse inne når "tilbudene" fra produsentene strømmer på.
"Vi ser nå at 90 prosent av alle administrative ressurser brukes opp av 10 prosent av kundemassen. Noen har rett og slett veldig vanskelig for dette med båtplasser. Resten har helt greie forhold til å leie en kommunal båtplass. Dette er jo tuftet på sunn fornuft, og det er nok slik at Son har noe mer problematiske forhold enn for eksempel Moss og andre båthavner, avslutter havnesjefen." MA 21.1.2011. Finstad underslår den andre, og mer sannsynlige forklaringen, at båthavnene i Moss ledes av båtforeningene, og havna av et kompetent havnestyre. For øvrig tyder utsagnet tyder på at Finstads psykologiske innsikt ligger på nivå med de nautiske kunnskapene. Båteiere er et flegmatisk folkeferd og det skal meget til at misnøyen kommer åpent i dagen. Når hver 10. båteier gir åpent utrykk for misnøye nærmer vi oss i realiteten et opprør. Tallet for hvor mange som er sagt opp/har sagt opp plassen hadde vært vel så interessent.

Havnesjef Finstad, det er ikke "sunn fornuft" å betrakte havna som et fengsel, hvor løse tauender kan ha alvorlige konsekvenser. Spesielt som båteierne har betalt havna selv.

Det er helt surrealistisk at eiendomssjef Tjernsbekk, som knapt vet veien til havet, ansetter en politimann som "ikke hadde noen kunnskap om havner og flytebrygger" og som naturlig nok strever med å bringe havnedriften inn i en for ham kjent sammenheng.

Dårlig miljø og dårlig økonomi går her, som andre steder, hånd i hånd.

Hvis det er slik at velgerne får de politikerne de fortjener, og politikerne den administrasjonen de fortjener, er Vestby velgerens politiske innsikt på et lavmål. Det er dessverre intet som tyder på at valget til høsten vil endre dette.

I excil. hcaa

OKKUPASJONEN AV SON

2010-10-09T01:44:00.000-07:00

Oppslaget “Senket båten til havnesjefen i Son” Moss Avis nettutgave 9.9.10 medførte en rekke kommentarer.

Som utflytter etter 34 år i Son satte jeg spesielt pris på innlegget:

“Trist som f......

Skrevet av: utflyttet , 10.09.2010, kl. 15:54

Soon er ikke den uskyldige rolige perlen som jeg vokste opp med lenger, nei... Da man ruslet ned til Son og snakket med de du møtte på veien. Havna var ikke overfylt av enorme båter og sentrum full av biler. Du kunne kjøpe nykokte reker rett fra fiskebåten på brygga.. Nei, Soon er vel egentlig overfylt og da blir vel idyllen og respekten for hverandre borte.... Trist.. Blir ikke noe godt samfunn av slikt. (min utheving)”

I motsetning til sammenlignbare tettsteder langs Oslofjorden og svenske vestkysten har Soningene ikke innflytelse på utviklingen lokalt. Vestby kommune har drept Son som regionalt rekreasjonssted for befolkningen i et stort omland. Utbyggingen har vært langt større enn samfunnet kunne absorbere, og langt større enn infrastrukturen kunne takle. Viktige rekreasjonsområder er gjennbygd, Spa hotellet, og badevannet ødelagt gjennom naboskapet til hotell havna.

For Vestby kommune er Son en økonomisk melkeku hvor kommunal eiendom selges og salgssummen brukes til Teten, Prestegården, utsmykking av rådhuset mv. Parkeringsplassene foran rådhuset er finansiert av kommunens inntekter fra frikjøpte parkeringsplasser i Son. Enda er ikke kommunen fornøyd. Son skole, som kunne blitt nytt sykehjem, er solgt til fordel for kommunekassen. Soninger med behov for sykehjemsplass skal plasseres på gamle Såner ungdomsskole. En kommunikasjonsmessig avkrok hvor utsikten skifter fire ganger i året. Kommunestyret godkjenner inneværende måned, uten nabovarsling, bygging av like høye hus som på Son havn nord, men nå på Kiwi tomten. Skjebnen til Klubben, som gikk fra signalbygg til steinbrudd, er vel kjent. Utviklingen i Son (Vestby?) havn må sees på denne bakgrunn. Havnesjef Finstad var den dårligst kvalifiserte søker, målt etter normale nautiske kriterier. Når (Vestby!) havnekomite består av formann i sportsfisker foreningen (forbud mot fiske fra flytebryggene!), pensjonerte rektorer og “Harly” formann er det ikke mye håp. Eiendomssjefen forvalter havna på vegne av kommunen. Han kommer fra Spydeberg og har ikke kjente nautiske kunnskaper. Havnesjef Finstads dårlige dømmekraft er tidligere grundig dokumentert. Når det gjelder opskårne dekk, hundebæsj og sunket båt erindrer jeg tidliger ordfører Ludvigsen, som hevdet at motstanderne av Son havn nord utbygguingen hadde tatt turen til fjellet og løsnet hjulboltene. Ved nærmere undersøking viste det seg at bilen kom rett fra hjulbytte og at løse bolter hadde en naturlig forklaring. Vi som hundeeiere vet at bikkjene har fast steder de gjør fra seg. Elveveien er populært hundelufte område og det kan tenkes at en hund har valgt seg ut havnesjefens oppkjørsel, uten at eieren har obeservert dette? Oppskårne dekk er og noe dritt og forekommer ganske meningsløst til tider. Jeg har selv observert havnesjefens konebil stå over flere døgn med kommunal tjenestebil tillatelse foran havnekontoret. Dessverre er plassen ganske skjermet for innsyn nattestid, uten at hærverket kan knyttes til havnesjefen som sådan? Når det gjelder den famøse sunkne ny restaurerte havnesjef båten er det dessverre erfaring for at nettopp restaurerte båter er utsatt for uhell som kan ha naturlig forklaring når de kommer i sjøen. Oversette skroggjennomføringer som lekker, ditto propellhylse mm. Var det lensepumpe i båten og har egentlig noen sett konkret åpen vannslange i båten, eller er dette en hypotese?

Vi er flyttet for godt fra Son og har søkt asyl på Aker brygge – i båt. Å leve under okkupasjon fra Vestby lovet ikke godt. “Nei, Soon er vel egentlig overfylt og da blir vel idyllen og respekten for hverandre borte.”

HAVNESJEFENS BÅT

2010-10-09T01:42:00.000-07:00

Båter som synker skyldes enten:

- forsikringssvindel

- naturlige forklaringer

- skadeverk

i denne rekkefølgen.

Forsikringssvindel inntrer ofte like etter at premien er betalt, mystiske forklaringer og anormal adferd. Havnesjefens båt var fortøyd høyst irregulært i den forstand at havnesjefen ville krevet båten fjernet straks om andre hadde fortøyd tilsvarende. Historien om den ukjente som skal ha sett vannslangen på fullt i havnesjefens båt er om mulig enda mer utrolig. Hvorfor han ikke skrudde av vannet og varslet politiet er ubegripelig. Fordi slangen ikke vises på avisenes bilder må en annen ukjent ha trukket slangen på land. Havnesjefens båt er dessuten dekket med kalesje. Kombinert med den irregulære fortøyningen må vedkommende ha vært ganske edru. At kommunen holder anmeldelsen hemmelig (hva nå kommunen har med havnesjefens anmeldelse å gjøre) hindre allmennheten å få innsyn i havnesjefens egen forklaring på senkingen. Når det gjelder naturlig forklaring vier siste nummer av Redningsselskapets en egen artikkel til feilkilder som kan medføre at eldre båter tar inn vann og i verste fall synker. Tørre pakninger, gamle slanger og dårlige skrogjennomføringer alene eller sammen kan medføre betydelig lekkasje. Som sikkerhet skal båten ha automatisk lensepumpe. Om havnesjefens båt hadde automatisk lendepumpe er ukjent. Regulært hærverk er avskyelig og heldigvis sjeldent. Tidligere ordfører Tom Anders Ludvigsen fikk pressen med på en skikkelig røverhistorie om at motstanderne av Son havn nord hadde forsøkt å ta livet av ham ved å skru løs hjulbolter. Da den mer edruelige del av befolkningen fikk undersøkt saken viste det seg at Ludvigsen hadde byttet til vinterdekk før turen til fjellet. Drapsforsøket kokte etter hvert ned til dårlig strammede hjulbolter, uten at det kom i avisene.

Når det gjelder hundebæsj i havnesjefens oppkjørsel skyldes det utvilsomt en uoppmerksom hundeeier. Dessverre får hundene vaner mht hvor de gjør fra seg, og Elveveien er populært hundelufte område. Personlig mobbing (fra hundens side?) mot havnesjefen blir å trekke det hele langt - for langt. Oppskårne dekk på havnesjefens kone bil, mens den står med kommunal tjenestebil tillatelse foran havnekontoret, betyr ikke annet enn at bilen står særdeles utsatt om natten for pøbelstreker, uten å knytte det til havnesjefens arbeid.

Til de som synes havnesjefen gjør en håpløs jobb kan jeg bare si at han er et symptom, og ikke årsak, på noe fundamentalt galt i Vestby kommune sentraladministrasjon. Hensynsløs arroganse kombinert med inkompetanse og tildeling av goder (jfr. manglende innsyn i tildeling av havneplass) til lojale støttespillere er dårlig nytt for miljø og kommunens økonomi. Kombinasjonen uinteresserte (Høyre) velgere og politikere uten grunnleggende forståelse og respekt for velgernes ønske om politisk skifte gjør at mange med ressurser som kunne kommet godt med i utviklingen av lokalsamfunnet selger og reiser.

FORLIKSRÅDET OG KOMMUNEN – BUKKEN OG HAVRESEKKEN

2010-10-09T01:39:00.000-07:00

LM melder 8.10.2010 at: “Haugh anker "fortøyningsdommen" fra Vestby forliksråd”. Medlemmene i Forliksrådet er oppnevnt av kommunestyret, og er selv kommunestyre representanter.

Vestby kommune har dermed stelt seg slik at forliksrådet vil være inhabil i saker mot kommunen. For å trekke parallelen til dagens utdeling av Nobels Fredspris er Vestby kommune blitt en slags micro China hvor opposisjonelle ikke fengsles, men ellers tas med de midler kommunen rår over.

Selv skal jeg møte kommunen i en parallell sak i løpet av vinteren. Bygningssjefen har ilagt 4.000 kr i byggegebyr for en dispensasjon jeg ikke har bedt om og som jeg heller ikke trenger. Bygningssjefen har heller ikke behandlet dispensasjonen etter vanlige regler for nabovarsling mm. Dispensasjonen har kun til formål å generere byggegebyr.

For den øvrige del av byggesaken (balkongen, bytte av vindu mor dør og en forgang) beregner kommunen det dobbelte av hva jeg skulle betalt hvis jeg hadde søkt om nytt hus.

De fleste kjenner seg igjen fra Europark hvor parkeringsboten er for lav til å ta bråket med å nekte å betale.

I Vestby har vi en adminstrasjon som er lønnet av innbyggerne, og som bruker mye av arbeidstiden og kommunens ressurser til å forfølge “opposisjonelle”. Uretten rammer selvsagt mange flere, derfor er det viktig å ta “bråkmakerne” (“støyen fra syd”).

I valg etter valg velges politikere som enten ikke ser uretten, eller som er for svake til å ta tak. I Vestby er det ingen politiker som protesterer på havnesjefens utvilsomt lovstridige selvtekter, eller på en bygningssjef som behandler klagene på egne vedtak eller finner på egne gebyrgrunnlag.

Fordundre meg har ikke kommunen sørget for å plassere de samme politikerne i forliksrådet.

2009-01-27T02:30:00.001-08:00

FORVIRRENDE OM SON HAVN

Jeg skulle gjerne svart på innlegget 27.1.09 i LM fra Rolf Larsen, Søndre Brevik, men må melde pass når han skriver uforståelig:

"Det er meg en gåte at man ikke klarer å få til en økonomisk løsning som gjør at en kommune som Vestby ikke kan ta imot slike leieinntekter."

Jeg forstår imidlertid at Larsen ønsker en mer nyansert debatt om stengingen av Son havn, og særlig om undertegnedes oppførsel.

Det foreligger dermed gov og vilkårlig forskjells behandling fra kommunens side, og det er verdifullt at LM påpeker dette.

"Dette (vinterstengingen) handler om noe annet, og startet før jeg fikk jobben som havnesjef".

Administrasjonen er fraværende i den offentlige debatten. Kommunen ønsker åpenbart å kneble meg, enten ved at jeg skal trekke meg eller flytte, fordi Noah verken har plass sommer eller vinter.

Det er direkte feil når Rolf Larsen skriver:

"Fortøyningsmateriell som ikke fjernes kan man risikere å miste. Slik har det da vært så lenge jeg kan huske."

2009-01-12T13:23:00.001-08:00

"DU MÅ FJERNE DEG FOR AT JEG SKAL BLI KVITT AAKRE"

2008-12-30T14:05:00.000-08:00

2008-11-16T07:30:00.001-08:00

STENGINGEN AV SON HAVN OG MEDIA

Østlandets blad, Vestby Avis og Moss Avis har ikke nevnt stengingen med et ord, til tross for at kommunen behandlet stengingen i vår og i høst. Journalist Kjersti Halvorsen fra MA var til stede da slepbåten Fischer fra Kambo marina 11.11.08, med kommuneadvokat Søyland, eiendoms sjef Tjernsbekk og ny tilsatt havnesjef Finstad på brygga, bisto i fysisk fjerning av fartøy, uten et ord i avisen. Son havn er regionens beste og største lystbåthavn, og stengingen berører mange brukere. I tillegg er lyset i havna slått av og strømmen koblet ut.

ØB presenterte 8.11. et hyggelig "hjemme hos" intervju med havnesjef Finstad, uten å komme inn på stengingen overhodet. VA følger opp 13.11. med å gi havnesjefen spalteplass for at han ikke har noe med saken å gjøre (!) og verbale udokumenterte utfall mot undertegnede. Hvorpå redaktør Rebekka Østby sperrer e posten for min klage på brudd på redaktørplakaten.

Lokalmagasinet.no på sin side gir en fyldig og kontinuerlig oppdatering på utviklingen og lar berørte komme til orde. Selv om Son havn stengingen er spesiell, illustrer den en langsiktig medie utvikling. VA startet friskt men har henfalt til et koseblad for familien hvor foreningsliv i kommunen får presentere seg, skoleåpninger og begivenheter i barnehagene. Klarere kan det ikke visers at hele avisens eksistens er grunnlagt på maksimal uttelling av den statlige pressestøtten i millionbeløp.

ØB nedgangen i lesere er en forventet konsekvens av en særdeles uetterrettelig journalistikk. MA kommer med stoff fra Son i rykk og napp, men ikke nok til å verve abonnenter lokalt. Dermed er det duket for opplagsfest hos lokalbaserte Internett avsier som LM. Den årlige doblingen av besøkende viser at leserne er interessert i nærmiljøet og den politiske behandlingen i kommunen. Med sitt uklare fokus graver papiravisene sin egen grav.

2008-11-15T13:08:00.001-08:00

PRINSIPIELLE SYNSPUNKTER PÅ STENGING AV SON HAVN

Prinsipielt kommer stenging av havna på linje med at kommunen stenger E 6 avkjøringen på Tegnebyholtet. Vegtrafikklovgivningen inneholder ikke klare forbud mot at kommunen stenger avkjøring som går over egen grunn, men det skal en særdeles frodig fantasi for å komme på tanken. Formodentlig vil politiet raskt bringe kommunen på andre baner. Politiet responderte derfor heller ikke på havnesjef Finstads anmodning om hjelp for å få stengt Son havn. Dermed gjennomfører han stengingen på egen hånd, med innleide krefter. Sjøen er like verdiløs infrastruktur som motorvei uten avkjøring, hvis du ikke kan komme til land. Hva er vitsen med Oslofjorden hvis havnene stenges for anløp.

Dersom Vestby lykkes med å stenge havna kan smitte effekten vise seg. Flere kommuner kan komme på tanken hvis den finner at havna ikke gir inntekt deler av året. Son havn er tross alt en havn fra naturens side, hvor den menneskeskapte del er som justeringer å regne. Andre havner, som Drøbak, er helt uten naturlige forutsetninger og utelukkende menneskeskapte, og slik sett mer "legitimt" å stenge. For den prinsipielle del er det interessent at kommunen stenger en havn som 100 % er betalt av brukerne, uten et øre i kommunalt tilskudd.

Stengingen gjennomføres av nytilsatt havnesjef Roger Finstad. Nå forstår vi bedre hvorfor det var viktig å tilsette havnesjef uten nautisk kompetanse, i motsatt fall hadde det vært betydelig vanskeligere å få aksept for stenging.

Dessverre er havnekomiteens medlemmer fullstendig fraværende i den offentlige debatt. At båteierens representant Hans Erlandsen fra Son båtforening, og en aktiv seiler som Claus Landmark, som stemte for stenging i hvert sitt møte, vil i historien gå over med spørsmålet om de var bevisstløse under avstemningen. Venstres representant og formann i Vestby jeger og fisker foreningen Erik Røhne står overfor en betydelig pedagogisk utfordring med å forklare fritidsfiskerne at de må trekke på land halve året.

At administrasjonen har vikarierende motiver dokumenterte kommuneadvokaten grundig med å sette returnerende båter på land. At han har fått med seg aktive politiker og bruker representanter er uforståelig og tyder på at de bør byttes ut med representanter med integritet. Høyres ordfører John Ødbehr var synlig i det politiske landskap da han forlot velgernes mandat om borgerlig styre. Verken før eller etter har han vært synlig. Vestby kommune står foran tre år hvor administrasjonen har carte blanc til å leke politikere.

2008-11-12T09:40:00.001-08:00

"TORPEDOBÅT" FRA KAMBO MARINA

Mens andre har 11.9 har jeg fått mitt 11.11. Tirsdag morgen kom slepebåten Fischer fra Kambo marina til Son havn med skipper Svelland og tre bistre menn, nylontrosser og vinkelsliper. På torget stod representantene fra oppdragsgiveren, Vestby kommune: kommuneadvokat Søyland, eiendomssjef Tjernsbekk og havnesjef Finstad. Formål: å kutte ankerkjettingen og slepe Noah ut av Son havn. Politiet og redningsselskapet nektet å assistere kommunen.

Istedenfor å skaffe seg et rettslig grunnlag for å kreve Noah fjernet, hyrer rådmannens stab inn en "torpedobåt" som gjør jobben uavhengig av jussen, for penger. Syv rasende og aggressive mannfolk, i kommunalt ærend, som ikke interesserer seg for hjemmel, kun fordi vi sier det og vi er syv og du er alene. Kommuneadvokatens illustrerende siste hilsen: "Kommer du tilbake til Son tar vi båten på land".

Slipper kommunen unna med dette kan kommunestyret like godt vedta et ytrings reglement, hvilke saker er tillatt å debattere og hvor mange innlegg kan den enkelte ha før Vestby kommune tar hevn, om nødvendig med "torpedo" assistanse fra Kambo.

Kommunal terror under ansvar av Høyre ordfører John Ødbehr.

2008-11-08T04:18:00.001-08:00

POLITIET

Anmeldelse av havnesjef Roger Finstad. Vestby kommune

Fredag 7.1..08 kl 1400, etter at jeg hadde lagt til på torget i Son med Noah, kom Finstad med krav om at jeg skulle fjerne båten. Da han ikke ville angi hvilken hjemmel han hadde for kravet, nektet jeg å flytte båten. Finstad svarte at båten ville bli tauet bort. I samtalens løp fremkom at Son havn er stengt og skal tømmes for båter. Jeg fikk ikke vite hvilket organ som har bestemt stenging og heller ikke hvilken hjemmel kommunen har for å stenge en offentlig havn med havnedistrikt.

Jeg bemerket at havna ikke er stengt, i den forstand at Sjøskolens båter og fiskerne skal ha tilhold + enkelte mindre åpne båter og at havna ikke er skiltet med forøyning forbudt eller stengning. Jeg underrettet Finstad om at jeg har engasjert advokatfullmektig Ole Sperre (med praksis innen havnerett) 94858228/64831100, og at han måtte forholde seg til ham i spørsmålet om borttauing av båten. Finstad ønsket ikke å ta kontakt med advokaten og fastholdt kravet om fjerning av båten.

På denne bakgrunn er jeg tvunget til å anmelde Finstad til politiet for forsømmelse i tjenesten, i det han åpenbart vil fjerne båten med makt uten hjemmel. Jeg bemerker og at Finstad opererer i sivil uten synlige tegn til å ha myndighet i havna og heller ikke viste legitimasjon som havnesjef.

Etter havneloven kan makt brukes hvor det foreligger en form for akutt situasjon. Det foreligger ikke når formålet er å tømme havna. Dessuten tilbød jeg meg å legge meg annet sted i havna, herunder på min sommerplass, men det gjorde ingen forskjell. Son havn er heller ingen trafikkhavn, men en lystbåthavn, hvilket tilsier mer tilpassede reaksjoner. I den anledning kan jeg komplettere bildet med at Finstad i sesongen praktiserer, uten hjemmel, å låse båter med kjetting og hengelås til bryggen, og å ilegge bøter på kr 300.

Etter mitt syn foreligger en sivil tvist hvor kommunen må sørge for å få en rettslig kjennelse som går på at jeg ikke kan bruke havna i vinter. For ordens skyld opplyser jeg om at det ikke er snakk om vinteropplag på sjøen. Båten er familiens "hytte" og brukes til turer hele året når været tillater. En korrekt beskrivelse vil være "gjest" i egen havn.

Son er siste havn før Oslo som tilbyr forsvarlig fortøyning for båter på Noahs størrelse og over i uvær, således er Son havn foretrukket av redningsskøytene for å bringe inn båter de har assistert med slep. Havnesjefen stenging av havna vil derfor kunne gi betydelige skadevirkninger for fartøy og mannskap i havsnød.

At Finstad mener alvor med å fjerne båten fra havna viser hans oppmøte på min bopel uken før fredag 31.10.08, som ble anmeldt til Vestby lensmannskontor 2.11.08.

Som vedlagte innkalling viser skal jeg snart innlegges for operasjon, og det bekymrer meg sterkt om det skulle skje noe med båten i den perioden.

Noah har hatt Son som hjemmehavn de siste seks vintrene, sammen med andre helårs brukere, uten problemer.

Son, den 8.11.08

Hans Chr Aakre

2008-11-02T09:26:00.001-08:00

Politiet

Anmeldelse av Vestby kommune, eiendomssjef Kjell Tjernsbekk og havnesjef Roger Finstad for ulovlig, unødvendig og ubehørig inntrengen på privat grunn i Sagaveien 7, Son fredag 31.10.08 ca kl 1430.

Grunnlaget for anmeldelsen er at:

personene ovenfor personlig troppet opp på min private bopel
med uhjemlet krav om at jeg umiddelbart flyttet Noah
overleverte brev skrevet samme dag
kom med trusler (om fysisk fjerning av båten og oppsigelse av sommer båtplass)
truende adferd
høylytt diskusjon på privat grunn

Jeg har en ubrutt historikk for å besvare kommunal korrespondanse samme dag jeg mottar den. Således mottok jeg, og besvarte, et brev fra samme personer dagen før.

Personene hadde ingen hjemmel for hjemmebesøk og presenterte heller ingen hjemmel for truslene om fjerning av fartøyet eller oppsigelse av kontrakten om sommer plass.

Som det fremgår av fotografier jeg besitter var det heller ingen situasjon hvor fartøyet på noen måte lå i veien, eller at det forelå en situasjon, langt mindre akutt, hvilket heller ikke var hevdet av personene, som kunne forsvare deres opptreden.

Inntreden må vurderes skjerpende fordi personene tipset journalist Lisa Rypeng i Østlandets Blad som like etterpå ringte meg fra Ski for å høre hva jeg syntes om "besøket", og viste til at hun hadde vært i møte med personene dagen før.

Etter mitt syn er grensen for straffbar tjenesteforsømmelse overtrådt i det formålet åpenbart var trakassering og mobbing med offentlig eksponering.

Riktignok er den offentlige debatten til tider opphetet i kommunen, men når offentlige tjenestemenn trenger seg inn på privat grunn og bolig er en vesentlig og ukrenkelig grense overtrådt. Etter mitt syn er det viktig av preventive grunner at politiet slår ned på tilløp til offentlig kommunal trakassering av deltagere i samfunnsdebatten.

Jeg legger særlig vekt på at havnesjefen nylig kommer fra stilling i politiet, og at det er viktig at han forklares forskjellen på å jobbe i det sivile. Jeg viser i den sammenheng til hans praksis med å låse båter med kjetting og hengelås. Son havn er tross alt en lystbåt havn hvor virkemidlene gjerne er mildere. Det er en stund til vi har havnepoliti, og politimetoder, som kommunen her legger opp til, bør overlates til det profesjonelle politikorpset

Son, den 2.11.08

2008-11-02T02:37:00.001-08:00

SAGAVEIEN STENGT

Vestby kommunes havneforvaltning når nye komiske høyder. I brev 31.10.08 fra eiendomssjef Kjell Tjernsbekk heter det:

"For øvrig minner vi om at årets sesongleie utløper ved midnatt i dag. De må da som andre leietakere ta båten i opplag eller søke vinterhavn annet sted."

Kommunen skal stenge Son havn for vinteren. Dette er like lite intelligent som å stenge Sagaveien, hvor jeg bor. Veien er, som havna kommunal, og som havna, del av den offentlige infrastruktur.

Kommunens eiendomsrett til infrastrukturen er sterkt begrenset, den kan ikke stenges. Eiendomssjef Tjernsbekks komiske talent har imidlertid mer å bidra med:

"Det er med beklagelse vi igjen registrerer at De utøver selvtekt i havna. Båten Deres ble registrert ved dampskipskaia onsdag 29. oktober om morgen. Som vanlig la De til kaia uten å ta kontakt med havnekontoret."

Som mange andre båter søkte jeg ly for varsel om uvær som ellers kunne medført skade på båten. Jeg har tidligere ligget kortvarig ved dampskipsbygga for å fylle diesel, men altså uten å be om tillatelse fra havnesjef Finstad.

Dette blir som å stenge Sagaveien i vinterhalvåret, med adgang til å kjøre om sommeren etter spesiell tillatelse. Den største forskjellen mellom kommunale veier og gjestehavna går ikke i kommunens favør, fordi havna er betalt fullt ut av båteierne, uten et øre i kommunalt tilskudd.

Jeg flyttet til Son i 1975, hovedsakelig pga havna, og har siden fartet med båt vide omkring. Jeg har aldri hørt om en havn som er stengt om vinteren. Jeg har aldri hørt om en lystbåthavn hvor du må ha tillatelse for å legge til. Et nærliggende problem oppstår hvis du trenger fortøyning etter kontortid, eller rett og slett ikke får kontakt. Havna har ikke engang VHF radio, som er den foretrukne kommunikasjon mellom båter, og båter til havn.

Ved spesielle anledninger stenges deler av havna, det kan være rutebåtanløp, andre store båter som trenger plass, regattaer med plass til deltagere, salgsutstilling med mer. I slike tilfeller merkes det reserverte område tydelig både i tid og sted. Ellers har havna vært fritt tilgjengelig, året rundt.

Eiendomssjefens stenging er imidlertid ikke absolutt, den bære klare "Orwelske" trekk, stengingen gjelder ikke alle. Sjøskolens to båter skal selvfølgelig ligge i havna, det samme med fiskerne, som like selvfølgelig fortøyer hvor det passer dem etter isforhold og vind og vær. Heller ikke gjelder eiendomssjefens forbud 20 andre eiere som ikke har " ta(tt) båten i opplag eller søke vinterhavn annet sted", men lå i havna 31.10.

I helgen er det også kommet irriterende mange gjestebåter, til tross for at havna er stengt. Hvorfor de kommer er et mysterium. Det er verken strøm eller lys på bryggene. Fortøyningsbommene er isete og flere båter gjorde fortvilte og forgjeves forsøk på å plassere seg på ledig bryggeplass bak sjøskolens lille slepebåt. Denne er imidlertid fortøyd med omhu for å okkupere hele brygga, slik at de ga opp.

Eiendomssjef Tjernsbekk, havnesjef Finstad og havne komiteen med Fr.p (!) formann Kjell Thorsen og jorden rundt seiler Claus Landmark (som representerer næringsforeningen (!) og flyttet båten til gjesteplass før uværet) er i ferd med å gjøre seg historiske ved å legge ned offentlig infrastruktur, i beste Vestby kommunes tradisjon, med unntak for "vennene". Uvenner, dvs. med avvikende meninger om kommunestyrets vedtak, skal tas for enhver pris.

Hvor lenge blir Sagaveien åpen?

2008-10-30T06:49:00.001-07:00

SON HAVN UTEN "LYS OG VARME"

M/S Folden på 60 fot fra Oslo sjøskole la onsdag 29.8.08 kveld til på bølgebryteren ved Soon seilforeningen, destinasjon Hankø torsdag for å hente flytebrygger. Vind og sjø var til en avveksling laber, og langt mindre enn det som var meldt.

Mitt anliggende er verken at kollega Martha på under halve størrelsen fra Soon sjøskole kunne veket og tilbudt bedre havneplass, langt mindre at sjøskolen fortsatt på hjemmesiden tilbyr elevene plass om bord på "
"Norem Soon" - vår stolte galeas". (Det er nå et år siden skolen sendte Norem på sitt famøse skade opphold i Moss fordi den var tatt ut av undervisning for godt!) Det er mulig skolene som sender elever til Son var mindre begeistret om de oppdaget at galeasen Norem er erstattet av en utrangert mini slepebåt?

Mitt anliggende er heller ikke at havna mangler elementært kommunikasjonsutstyr som en VHF, det er uansett ingen til å betjene den etter kontortid, og dermed heller ingen til å ta imot båter, annet enn oss om bor ved havn. Selv med en havnesjef på fulltid kan en havseiler samtidig oppta plass på dampskipsbrygga, istedenfor på flytebrygga som er beregnet for mindre båter.

Mitt anliggende er at det ikke er strøm for gjestende båter, i beste fall 500 watt, hvilket er ingenting i denne sammenheng. På Torget er det verken strøm eller lys på brygga.

Med åpningstid til kl 2200 i kiosken, burde det være enkelt og billig å komme frem til ordninger med en form for betaling for tilgang til nok strøm om vinteren, og lys på bryggene. Vestby kommune med havnesjef Finstad og Soon sjøskole er de eneste med fast tilhold i havna. Dette er for dårlig, fra begge parter.

Bilder av Folden fra hjemmesiden

2008-10-26T14:09:00.001-07:00

9.4.05 skrev jeg, kursiv uthevelsen i dag:

KANALEN SYD

Lystbåten og en flytende bunkringsstasjon skal ha plass ved Alpha kaien i sommer. Undertegnede, og mange andre båter rundt 50 fot, har i flere år brukt denne kaien i passasjertrafikk, og som overnattingshavn. Vi er for store for Fiske og Søly, og for å gå lenger inn i kanalen. Vi trenger også den fulle bredden i kanalen ved Alpha bryggen for å snu. Mitt spørsmål går til havnesjef Syvertsen, hvilken kai kan Moss syd tilby for ombordstigning?

En annen sak er at plasseringene ikke virker gjennomtenkt fra et sjømanns messig synspunkt. Som kjent blåser solgangsbrisen fra syd daglig i godt vær, i tillegg til at sydvesten kan stå på hardt i kanalen i forbindelse med passerende lavtrykk. I praksis betyr dette særdeles dårlige forhold for bunkring, og middag på lystbåten for den saks skyld. Det vil forundre meg om lystbåten kan ligge ved Alpha brygga gjennom hele sommeren uten betydelige skader. At tankeren vil bety noen skjerming av bølgene for båtene lenger inn i kanalen er lite tenkelig.

De sikkerhetsmessige vurderingene får andre ta seg av, i tillegg til nærhet til bilkøer og ferger, blir tankstasjonen liggende rett foran en restaurantbåt full av gjester. Generelt ingen god kombinasjon, og for en som kjenner sjøgangen i kanalen godt, en særdeles dårlig kombinasjon her. Dersom forlydender om mulig bro åpning i sommer medfører riktighet, vil lystbåten og tankbåten ta opp meget nødvendige vente plasser for passerende båter i kanalen.

Kombinasjonen stor småbåttrafikk til tankbåten og hyppige anløp av Bastø fergen er heller ikke god. Dessuten er trafikken i kanalen, selv med brua stengt, ikke ubetydelig. Å gjøre kanalen trangere, samtidig som man øker trafikkmengden ved en tank båt, er ikke godt sjømannskap.

Restaurant med sjøutsikt og bunkring for småbåter i Moss er sårt etterlengtet. Dessverre er ovennevnte ikke bare to svært dårlige løsninger for brukerne og sikkerhetsmessig, men den fortrenger turisttrafikk og andre brukere fra Moss.

2008-10-23T11:34:00.001-07:00

HVORFOR BREVIK NÅR IKKE SON KAN?

Store Brevik kabel TV leverer digital TV og bredbånd. Soon antennelag leverer analog TV og bredbånd. En optisk fiberkabel knytter lagenes kabelnett sammen. Son leverer bredbånd til Brevik, mens digital TV skulle gått andre veien. Manglende digitale TV signaler har vært tema på flere årsmøter i Son, og bør ikke bli tema på neste. Uansett forklaring er dette ikke godt nok fra Soon antennelag.

Det ene åpenbare spørsmålet er hvorfor Brevik kan ha digital TV flere år før Son. Det andre viktigere spørsmålet rokker ved Son lagets eksistens, nemlig RIKS TV. Til samme pris og med en liten antenne på husveggen kommer digital TV trådløst fra RIKS TV. Jeg har bredbånd gjennom Son antennelag, digital TV gjennom RIKS TV, mens antennelagets analoge TV signaler er parkert. Son antennelag kan ikke forvente at andelseierne velger TV signal ut fra lojalitet svært mye lengre.

Antennelaget må dessuten tilby mer enn RIKS TV for å forsvare sin berettigelse. Særlig nye abonnenter vil kvie seg for å betale inngangsbillett på 6.500 KR for å få et dårligere tilbud enn RIKS TV. Parabolselskapene er også konkurransedyktige på pris og innhold.

For å unngå at Son blir overdrysset med eksterne antenner og paraboler må antennelaget skjerpe seg og levere en vare rimeligere og med bedre kvalitet enn andre aktører i markedet. Det gjør ikke antennelaget i dag, og fremdriftsplanen er altfor diffus.

I den sammenheng melder naturlig nok spørsmålet om en sammenslåing av antennelagene seg. Til nå har spørsmålet strandet på forskjellig kanalvalg og begrenset plass i det analoge systemet. Med digital TV vil ønskene både fra Son og Brevik kunne oppfylles. Et sammenslått lag kan ha ressurser til å profesjonalisere virksomheten. Det er ikke vanskelig å se at dagens drift basert på frivillighet og ulønnet arbeid kan bli for stor belastning på styret.

Dessverre foreligger en "vinn eller forsvinn" situasjon hvor det tekniske samarbeidet som allerede eksisterer bør formaliseres gjennom felles eierskap med større ressurser til å utvikle et tilbud som i innhold, kvalitet og pris kan konkurrere med eksterne aktører.

2008-10-22T01:20:00.001-07:00

KALDE FØTTER PÅ HOTELLET

I kjølvannet av at moringene på Dampskipsbrygga i Son ble kjørt bort tirsdag ettermiddag dukker det opp en rekke ubesvarte spørsmål. For det første har havnemyndighetene (kommunens havne- og eiendomssjef) gitt tillatelse til plassering av moringene. Avgjørelsen var åpenbart tatt uten tanke på vekten, hvilket kunne ført til ødeleggelser på kaia. Dernest var valget av Dampskipsbrygga som lager for moringer merkelig. All tidligere håndtering av moringer har skjedd fra parkeringen nærmest brua på Son havn nord. Dersom vekten ikke hadde vært et problem ville dessuten kommunen i praksis stengt Sons hovedkai til våren.

Moringene må ha vært ment brukt til den nye flytebrygga mellom badestranda og hotellet. Hotelleier Gevelt ville ikke kjøpt moringer uten å ha fått kommunal tillatelse. Hotellhavna har fått en størrelse som i seg selv reduserer kvaliteten på badestranda gjennom støy og forurensing når den blir fullt utnyttet i 09. Dermed ble moringene kjørt bort fordi Gevelt kan ha fått kalde føtter ved tanke på den lokale reaksjon på flytebrygge i buffersonen mellom badestranda og hotell havna.

Så sluttes ringen som så mange ganger før i kommunens administrasjon. Bygningssjefen har gitt nok en tillatelse det ikke er dekning for i kommunal saksbehandling.

Faktisk har kommunen utviklet et eget språk hvor kjente norske ord er gitt en ny betydning, vesentlig (reguleringsendring) er blitt uvesentlig, falleferdige bygninger i et friområde blir til bebyggelse unntatt fra strandlovens regler, lokaldemokrati er posisjonens politikk, Son havn blir til forretningsområde, og dermed unntatt fra så vel havnelov som forvaltingslov, havnesjefen trenger ikke nautisk erfaring, lokal byggeskikk må i kommunal sjargong forstås som det motsatte osv.

Dette er den virkelig alvorlige siden av moringssaken. Vi får ikke vite og vi skal ikke vite fordi saksbehandlingen ikke tåler dagens lys. Gjennom årene med rådmann Knut Haugestad og hans stab av spesialrådgivere har det utviklet seg en arroganse og motvilje mot å trekke lokalbefolkningen med i plansaker.

2008-10-18T13:18:00.001-07:00

KUNSTVERK PÅ DAMPSKIPSBRYGGA

I all hemmelighet har Havnekomiteen arrangert en installasjon i betong og rusten kjetting på Torget i Son. Kunstverket har maritim karakter, og består av 34 betongmoringer systematisk montert i to rekker med tre moringer i høyden, dristig plassert aller ytterst på kaia. Dristig fordi installasjonen betyr en punktbelastning på kaia på 25 tonn. Dermed er det mulig vi ikke står overfor en utsmykning, men at Havnekomiteen utfører en realistisk test av bryggedekkets bæreevnen over tid.

Eller skal moringene fungere som en mur mot gjestende båter, jfr. komiteens vedtak om at dampskipsbrygga ikke skal brukes til fortøyning i vinter. Strømmen til gjestende båter ble koblet ut for to uker siden. Hvis "noen" allikevel skulle forville seg til å avlegge Son et båtbesøk, kan en mur av moringer (ytterst på kanten) sammen med strømløse kontakter bidra til at gjester skjønner hintet om og "dra te Moss".

Hvis installasjonen hadde dukket opp på våren, kunne man tro at moringene var lagt klar til montering av en flytebrygge. Antallet moringer passer imidlertid bra med behovet til hotellets gjestebrygge inne på kommunens badestrand. Kommunen har nylig ekspress godkjent fundamentet etter at det var støpt, og fylkesmannen har uttalt at brygga kan godkjennes mot at siden mot nord blir uten faste plasser. Hotellet vil jo gjerne stå ferdig til åpningen i november, formodentlig er plassene allerede solgt, og da ville det vært pinlig om brygga ikke ligger der? Dessuten er det jo flere uker siden kommunen og havnekomiteen har vist sitt arrogante sinnelag. Riktignok ville reaksjonen blitt større på sommerstid, med montering av brygge blant badende.

Dessverre nå jeg å skuffe alle aksjonister som er i ferd med å sale på, det er mulig moringene skal brukes til å fullføre utleggingen av eksisterende brygger, som ligger hulter til bulter foran hotellet. Uansett, vi skal ikke vite før arbeidene er ferdige, som vanlig. Hvis ikke dampskipsbrygga har gitt etter for vekten, og vi står foran en ny kommunal dobbelt tabbe.

2008-10-14T06:21:00.001-07:00

NORGE – BANKENES PARADIS

Når finanskrisen, som skyller over verden, i liten grad velter norske banker, skyldes det at Norge har en bankvennlig lovgivning uten sidestykke i Norden, og verden for den saks skyld. På bekostning av viktige samfunnsmessige interesser. Bankenes uansvarlige lånepraksis har ført til et opphetet boligmarked og en lånefinansiert kjøpefest, og konekvensene er veltet over på låntagerne.

Følgende tiltak vil bringe bankene tilbake til en finansiell edru tilstand og resultere i et sunnere sparefinansiert forbruk:

· Gjelden følger huset, ikke eieren (USA). Når huseieren ikke har personlig ansvar for boliglånet, vil bankene sitte med tapet dersom den har lånt ut mer enn hva huset til enhver tid er verd, jfr. at råtne boliglån er hovedårsaken til finanskrisen i USA. I Norge skjules bankenes slepphendte kredittgivning ved at ansvaret er veltet over på huseieren.

· Utlegg kan ikke tas i lønn eller trygd (Danmark). Dagens norske praksis med utlegg i lønn/trygd velter i siste omgang problemet over på sosialstøtten, virker demotiverende på arbeidslysten og rammer familier vilkårlig. Uten utlegg i lønn/trygd vil det i praksis bli slutt på VG siste side forbrukslån og ELKJØP kjedens 100 % kredittkjøp.

· Personlig konkurs sletter gjelden, for alltid (USA), likt med konkurs i aksjeselskap. Det er ingen grunn til å behandle personkonkurs annerledes enn A/S konkurs. Livsvarig gjeld er verken heldig for den enkelte, hans familie eller samfunnet.

· Persongjeld kan bare selges til skyldneren. Aktiv kapital (John Fredriksen) baserer seg på å kjøpe opp misligholdte lån billig. Profitten ligger i å innkreve mest mulig av hovedstolen. Det er ingen samfunnsmessig gevinst ved en slik praksis. Tvert i mot rammet konkursen i Finans Credit er rekke uskyldige mindre bedrifter hvis fordringer gikk med i dragsuget.

Samfunnet må ta et etisk og økonomisk oppgjør med en lovgivning og praksis med betydelige skadevirkninger. Stortinget må innse at banknæringens lobbyhær av forretnings advokater utelukkende taler finansnæringens sak på bekostning av viktige samfunnsinteresser, og at borgerne ikke på noen måte kan stille med tilsvarende lobbyister.

Grunnlaget for dagens banklovgivning ble lagt under Romerriket og utformet for 100 år siden, under helt andre samfunnsforhold. Stortinget bør sørge for en hovedrevisjon av lovgivningen med sikte på å tilpasse den et moderne samfunn, hvor sosial trygghet og samfunnets behov for hele befolkningen i arbeid settes i sentrum.

2008-10-14T06:18:00.001-07:00

NORGE – BANKENES PARADIS II

I anledning bankens 100 års jubileum deler Soon sparebank ut til lokale samfunnsaktører: Koordinering av kommuneplaninnspill 30 000,-; Soon og Omegns Vel 90 000,-; Strømbråten Kapells Venner 90 000,- pluss bonus til sine ansatte med (2007) 40 000,- kroner. Rygge og Våler Sparebank gjennomfører tilsvarende utdelinger i alle "sine" kommuner hvert år. Tilsvarende blant lokalbanker ellers i landet og gedigne utbytter fra storbanker som DnBNor.

Samtidig er bankene avhengig av statlige garantier på 300 milliarder kroner, i denne omgangen, for å overleve en internasjonal krise. Krisen er fremkalt av dårlig bank håndverk hvor uansvarlig høye boliglån skapte en boligboble med ditto høye boligpriser løsrevet fra byggekostnadene.

Når regjeringen, sentralbanksjefen og opposisjonen er rørende enige med Finansnæringens hovedorganisasjon om ekstraordinære bevilgninger i hundre milliarders klassen av skattebetalernes penger, er det all grunn til å gå bankenes virksomhet nærmere etter i sømmene.

Utgangspunktet er at banker ikke skaper verdier. Banker produserer verken varer eller tjenester som andre land vil kjøpe. Banker driver pengeveksling, formidling av penger fra de som sparer til lån for de som bygger. Som del av et lands økonomiske infrastruktur er bankens viktigste oppgave å levere billige banktjenester. Ideelt skal en bank ikke gå med overskudd. Infrastruktur skal pr definisjon bære seg billigst mulig. Bonus til ansatte og ledelse i bank er en anakronisme, fordi det ikke foregår noen verdiskapning. Bonusen er dessuten grovt urettferdig overfor bankens kunder i andre bransjer som heller ikke produserer økonomisk verdiskaping, som typisk helsevesenet.

En stor banksektor et typisk trekk ved utviklingsland og andre land med svak økonomi. I et velutviklet og industrialiserte land som Tyskland måtte jeg lete for å finne et bankkontor. Ved hjelp av høyt gasjerte dyktige forretningsadvokater som lobbyister har bankene i Norge greid kunststykket å fremstille seg som en verdifull og verdi skapende bransje som Storting og regjering lytter til.

Lovgiverne syr puter under armene på bankene. Media digger bankenes gavmildhet. Ansvaret for bankenes, i mange tilfeller dårlige, tjenester veltes over på kundene gjennom store rentemarginer og personlig ansvar for lån banken som den profesjonelle part burde forstått det ikke var betjening for.

Finanskrisen verden gjennomlever i disse dager viser at markedet ikke regulerer seg selv, i den forstand at den frie konkurransen ikke gir beste tjenester til laveste pris. Regjeringens krisepakke uten vilkår til bankenes drift etablerer banknæringen som en vernet virksomhet, til urimelig stor fordel for eierne og bankene selv. Da er glasuren i form av småpenger til gode formål i lokalmiljøet som småpenger å betrakte.

2008-10-08T13:30:00.001-07:00

POLITISK DEBATT I VESTBY KOMMUNE

Eiendoms sjef Kjell Tjernsbekk skrev slik til meg 6.10.08:

"Vi bekrefter hermed å ha mottatt din klage (vinterplass Dampskipsbrygga) datert 16.09.2008. Vi kommer tilbake med et svar i løpet av uke 42."

Du verden for en ære, å få spørsmålet om vinterplass (som jeg har hatt siste 6 år) i Son havn behandlet av kommunestyret. Ærefrykten har dessverre en betydelig bismak fra 2006 da kommunestyret firedoblet leien for meg, som eneste båt i havna. Med bakgrunn i at jeg dermed ville betale flere ganger mer enn gjestende båter i døgnet, ble Tjernsbekk tvunget til å oppheve kommunestyrets vedtak (som var foreslått av Trygve Thorsen Fr.p) med grunnlag i ren dumhet, uten verken å spørre eller orientere kommunestyret (som formodentlig fortsatt tror jeg betaler etter 4 gangen).

Patetisk ble det først da kommunen trodde de var kvitt meg ved å kreve innbetaling av 60.000 på ekstremt kort tid for ny båtplass. Dessverre innbyr "vintersøknaden" til ny grensesprengende dumhet fra kommunestyret.

Supperådet (les: Havnekomiteen i Son) vedtok før ferien at havna skal tømmes for båter til vinteren. Formann, Trygve Thorsen Fr.p (han som var helt mot Son havn nord utbyggingen, men som stemte for hver gang utbyggingen ble behandlet politisk; som var mot at kommunen kjøpte eiendommer for Vestby næringsselskap, men stemte for kjøpene) anfører potensielt erstatningsansvar for kommunen som grunnlag for å vinterstenge havna.

Åpenbart er Sjøskolens båter, som skal ligge i havna i vinter, hevet over loven. Thorsen har også åpnet for at andre båter kan ligge i havna, uten juridiske problemer. Dermed er kommunestyret invitert til å sende meg til Moss med båten til vinteren, som eneste båt.

Parallellen til dumheten med på å firedoble leien bare for meg er dessverre for åpenbar. Etter havnelovens § 17 skal kommunestyret behandle havnesaker hvor det ikke er opprettet havnestyre. Min klage til kommunestyret går derfor på saksbehandling hos havnesjef, eiendomssjef og havnekomiteen, jfr. § 17: "Kommunestyret kan ikke delegere slik myndighet til andre kommunale nemnder."

Vinterhavneplass skal dermed behandles av kommunestyret i første instans, med klageadgang til Kystverket.

I tillegg til nulling av firedobbel havneleien, har kommunen ilagt – og trukket tilbake - to vedtak om mulkt og dagbøter vedr eiendommen jeg bor i. Å ytre seg mot posisjonen i Vestby kommune er ikke lurt. Du blir ikke tatt fysisk som i Kina eller Iran eller Burma. Resultatet er imidlertid det samme, den offentlige debatten tørker inn, og med enkelte hederlige unntak (som jeg skal vokte meg vel for å navngi her) skjuler motstanden seg bak organisasjoner som velforeningen og "Ja til Son". Dermed etterlater den offentlige debatten et inntrykk av at det bare er et fåtall "bråkmakere", som det ikke er nødvendig å ta hensyn til.

Dessverre torpederte ordfører John Ødbehr (H) velgernes ønske om borgerlig styre, innføring av demokratiske prinsipper og politisk offentlig debatt, uten fare for å bli jaget kommunalt vilt.

Heldigvis er jeg et nummer for stor for kommunens banale forsøk på "pay back". Selv ikke "politi" havnesjefen med kjetting og hengelås kan hindre meg å ligge i en vintertom havn, som jeg har gjort de siste seks årene, uten problemer for meg eller andre. Kommunestyret bør ikke dumme seg ut på nytt!

2008-10-05T13:31:00.001-07:00

LOKALDEBATT PÅ VILLE VEIER

Dag Larsen presenterer synspunkter på seg selv og lokalpolitiske saker i Lokalmagasinet.no 5.10.08. Hans årelange, solide og dyktige deltagelse i lokalsamfunnet er alle som har kommet i kontakt med Dag Larsen takknemlig for. Larsen bør imidlertid holde seg til ballen, når noen av oss stiller spørsmålstegn ved hans mening om lokalpolitiske saker:

"I etterkant var jeg også med i plangruppa som Vestby kommune nedsatte, og som pekte på at det ville være riktig med en utbygging av Son havn nord."

Når Dag larsen også offentlig var en ivrig støttespiller for den etterfølgende Coop utbyggingen, er det grunnlag for å fastslå at han er en av de få (i alle fall blant soningene) utenfor kommunehuset som har deltatt både i unnfangelsen og fødselen av en gedigen planleggings tabbe, for å si det med et betydelig understatement.

"Jeg har ikke sagt at Son er en drabantby til Oslo. Jeg påpeker stedets status som reell forstad og at det neppe er noen vei tilbake."

Så lenge Vestby kommune bare medvirker til etablering av lavtlønnede fysisk meget anstrengende (lager)arbeidsplasser vil hele kommunen, ikke bare Son, fungere som en drabantby i den forstand at innbyggerne må søke arbeide utenfor kommune, hovedsakelig i Oslo.

Det betyr imidlertid ikke at Son er " reell forstad (til Oslo) og at det neppe er noen vei tilbake." Virksomhetene på Sletta er typiske eksempler på at Son har potensial som et lokalsamfunn som står på egne ben, også næringsmessig og mht arbeidsplasser.

Etter som informasjonsteknologien har skylt over landet, er det nesten pinlig å måtte påpeke at den manglende utviklingen innen lokalt næringsliv skyldes fullstendig fravær av tilrettelegging fra Dag Larsens politiske venner og ditto kommunale administrasjon.

Slik sett er beskrivelsen av hvorfor Poesi dagene måtte innstille, et regulært selvskudd: "
Det var nok av hjelp å få under dagene, fra gamle og nye soninger, men det lokale næringslivet kunne naturlig nok ikke løfte festivalen økonomisk." I en kommune hvor interessen for kultur er på laveste sparebluss, med tyngden av et næringsliv uten lokal forankring og interesse for lokal utvikling, er det underlig at Dag Larsen ikke ser at han er – og lenge har vært – på feil banehavdel.

Som mangeårig dyktig fotballtrener for Sons guttelag bør Dag larsen avstå fra forsøk på politisk "hands" ved å hevde at forsøk på å ta fra ham ballen er angrep på ham personlig. Kulturarbeider som støtter gammel "kraft" sosialisme uten interesse for naturvern, miljø og kultur er skudd utenfor mål, langt utenfor.

2008-10-04T14:10:00.001-07:00

KIWI MED ELLER UTEN COOP

KIWI i Son skal bygge nytt, COOP har bygd nytt, men skal ikke bruke bygget. For en enkel sjel fra landet er løsningen opplagt: Kiwi bruker Coop bygget. En klassisk vinn vinn. Ressurs effektiv, et ferdig bygg blir brukt istedenfor å bygge nytt ved siden av. Plassbesparende, ett i stede for to x 1.500 kvm i sentrum, som er trangt nok fra før.

Lokalmagasinet.no 3.10.08 er betenkt etter å ha sett på parkeringen på Coop bygget:

"Det blir i så fall ikke noen Kiwi-forretning på Son Havn Nord av den (P-plass) grunn. Coop klarte nemlig ikke engang å legge inn nok parkeringsplasser for en så stor forretning. De regnet behovet per kvadratmeter butikkareale der andre, som Kiwi, beregner behovet i forhold til omsetningen."

Nå viser en opptelling at antall P-plasser på bakkeplan (leilighetene parkerer på taket) + plassene nord for Atlantic gården, er like mange som på dagens Kiwi parkering. Korrigert for øvrige virksomheters parkeringsbehov i "nye" Kiwi utbyggingen, kommer heller ikke her Coop plassene dårligere ut.

Mot parkeringsløsningen rundt Coop kunne man innvende at parkeringen ikke er på en P-plass. Dette er imidlertid ingenting i mot ulempene ved "nye" Kiwi parkeringen – under bakken. Hvordan tenker Kiwi eier Ola Risbråte seg at kundene daglig kjører ned i et trangt P- hus, under havets overflate, rygger på plass med millimeter klaring mot søyler og andre biler, tar heis/rulletrapp til butikken og tilbake samme vei, for dagens småhandel.

På Son havn nord er planleggingstabbene mer regelen enn unntak, og det er derfor ingen grunn til å tro at spesialrådgiver Roald Haugberg ved rådmannens stab har vært heldigere med P–plassene. Om "Nye" Kiwiens parkeringsløsning er å si at den uansett er dårligere.

P–hus er en ting, P–hus under havets overflate gjennomhullet med tunneler for inn og ut kjøring, ventilasjons anlegg og rømningsveier som alle skal motstå et konstant vanntrykk er ikke å bygge for fremtiden. Risikoen for at anlegget med årene blir ubrukelig ved lekkasjer, og at man dermed står med butikk og bolig/kontor anlegg uten parkering, bør gi enhver kommunale planlegger (utenfor Vestby vel og merke) frysning.

Kiwi inn i Coop bygget er en vinn vinn ved og:

utnytte eksisterende bygg
få P-plasser i gateplan
unngå åpenbare fremtidige (unødvendige) problemer forbundet med P-hus under vann
utvide Glenneparken mot nord

øke allmennhetens tilgang til sjøen

2008-09-28T15:54:00.001-07:00

LUDVIGSENS "NYE ALNABRU" I VESTBY

Under vignetten "No business like kommunebusiness" i Vestby Avis 25.9.08 uttrykker Marit Haugsbakken betydelig misnøye med at verken rådmann eller styreformann Tom Anders Ludvigsen vil redegjøre for "hvor mye penger VNS (Vestby næringsselskap) har tilført kommunekassa". Den manglende viljen skyldes formodentlig det triste faktum at kommunen verken tjener på etableringen eller driften av selskapene VNS legger til rette for. Rådmann og tidligere ordfører har ført kommunen ut i et økonomisk uføre av dimensjoner:

Kommunens brutto gjeld økte med 100 millioner kroner hvert år Tom Anders Ludvigsen Ap satt som ordfører, til sammen 800 mill på to perioder. (Justert for mva refusjon økte kommunens gjeld fra 200 mill 1999 til 1 milliard i 2007.)
Etter Ludvigsens salg av e-verk aksjene (tidenes kommunale tabbe?) i hans første periode, foreslo han å plassere gevinsten til høy rente i risiko papirer i Hong Kong i beste Terra stil, men ble stoppet av Økokrim i siste liten.

Ludvigsens historikk innbyr med andre ord til betydelig skepsis til hans løfte om at kommunen "Soper glatt inn noen hundre millioner (fra VNS)" og at inntekten fra VNS skal betjene gjelden og berge kommunen unna eiendomsskatt.

Under overskriften "Omsetter for 10 milliarder" fremsto ordfører Tom Anders Ludvigsen som stolt fadder i Moss Avis 2.7.07 til næringsområde på Deli skog i Vestby, klokelig nok uten å antyde om noen del av alle milliardene tilfalt kommunen, fordi:

Firmaene på Deli skog har hovedkontor i, og skatter til, andre kommuner.
9 av 10 arbeidstakere på ASKO er utlendinger og er bosatt utenfor, og skatter ikke til, Vestby
Arbeidstagere fra VNS bedrifter bosatt i Vestby er nyetablerte med liten skatteinntekt, samtidig som de nye familiene betyr store utfordringer for kommunale tjenester.

Dessverre ser ikke miljøregnskapet bedre ut:

Fordi innbyggerne i Vestby som pendler til Oslo arbeider i helt andre bransjer enn lager, betyr arbeidsplassene på Deli skog lite for kortere reisevei.
Lagerdrift er i seg selv en forurensende virksomhet med mye støy og eksos.

Så langt er derfor Deli skog og VNS prosjekter det motsatte av hva kommunen trenger:

high tech virksomheter som skatter til kommunen
interessante og høyt lønnede utfordrende arbeidsplasser med samme krav til kompetanse som i hovedstaden, og

som gir kommunen skatteinntekter og minker pendlingen.

Realiteten er at Vestby kommune (jfr. gjeldsøkningen på 800 mill) subsidierer etableringen av Asko og andre store virksomheter, og at det er grunnen til at firmaene står på venteliste for å etablere seg i kommunen.

Det er med andre ord på høy tid at kommunen gjør opp regnskap over de økonomiske og miljømessige belastninger Deli skog og lignede utbygginger medfører. Konsekvensene av videre satsningen på lagerdrift krever dypere analyser enn dagens politiske ledelse makter, mindre respekt for utbyggerne og mer respekt for innbyggernes behov.

Planene for næringsutvikling i Vestby kommune kan best karakteriseres som kommunal (Terra) spekulasjon som tar utgangspunkt i gammel kraftsosialisme og baserer seg på at kommunen (i strid med PBL) henter inn verdiøkningen som skyldes kommunal regulering.

De er uten forståelse for at attraktive og lønnsomme arbeidsplasser ligger i bruken av avansert teknologi av den typen som utvikles på UMB.

Med VNS planer om "Nye Alnabru" i Vestby og Coops blokker på Son havn nord ("også innbyggere med "vanlig" inntekt skal ha råd til å bo i Son") forsøker Ap å proletarisere kommunen for å sikre sosialistisk støtte. I stede for å utnytte det naturlige fortrinnet Vestby har som nabo til UMB og Rygge flyplass, legger VNS til rette for arbeidsplasser ingen innbyggere ønsker seg, og som kommunen heller ikke tjener på.

Ikke uventet er tragediene i Son i ferd med å forplante seg nordover. Sons kamp mot Coops feilslåtte og ødeleggende prosjekt på Son havn nord er derfor alle innbyggernes kamp mot en stab som lever i sin egen utgåtte verden, jfr. Inger Randem utmerkede "Framtida for Vestby Nord" plassert sammen med Ukens leder.

2008-09-24T15:10:00.001-07:00

COOP TABBE I REPRISE PÅ HOTELLET

Manglende dialog med allmennheten i forkant av Son havn nord utbyggingen var hovedårsak til at Coop øst gikk teknisk konkurs (ble overtatt av NKL). Coop er Norges sterkeste merkenavn, og var i utgangspunktet velkomment til Son. Coop lot seg blende av løftene fra rådmannens stab om at den lokale protesten var liten, ikke representativ og dessuten ville dø ut så snart byggene sto ferdige. Da byggene sto ferdige sa informasjonsdirektør Helge Kløvstad om motstanden i Son at "dette var det verste Coop hadde opplevd".

Dersom Coop hadde gått i dialog med lokalsamfunnet i forkant av planleggingen er det liten tvil om at Coop hadde landet Son havn nord pent og mykt, og med god økonomi.

Hotelleier Niels Gevelt er en typisk illustrasjon av at nordmenn ikke lærer av andres feil. Muligens har ikke Coops økonomiske fiasko på Son havn nord opptatt ham i det hele tatt. Mye tyder på at også han har latt seg blende av løftene fra rådmannens stab. Jeg tenker ikke lengre på hotell (arkitekt Reine) bygningene, for de ligger, dessverre, der.

Jeg tenker på Gevelts forsøk på å få det til å se ut som han kunne få en brygge mot å bekoste en strandpromenade og parkeringsplass. Ikke spesielt smart når det var alt for tydelig at parkeringen og promenaden hovedsakelig tjente hotellets interesser. I beste Coop stil bygger han et bryggefundament og hevder det er noe helt annet, avslutningen av en gangvei. I så fall må NSB bufferne på enden av jernbanespor ha stått modell. Forklaringen var så tøvet at kommunen ble tvunget til å stoppe byggingen.

For å understreke hvor lite Gevelt forstår av politiske prosesser, truer han med å la stålgjerde som sperrer adkomsten mot hotellet, bli stående. Selv om fiskehandleren har lykkes å skremme vellet, Lokalmagasinet.no og kultursjefen med at de vil legge ned dersom butikkens kunder kan gå andre steder enn tilbake til Storgata, bør Gevelt ikke regne med samme hell. Først og fremst fordi gjerdet allerede representerer et ulovlig stengsel for allmennhetens ferdsel i strandsonen. Spesialrådgiver Roald Haugberg ved rådmannens stab har lang tradisjon med å ta ned mindre stengsler. Det er derfor all grunn for kommunen å besvare trusselen om fortsatt hinder for allmennheten, med et krav om å fjerne gjerdet.

I Son henger Coops omdømmer til tørk som en skitten våt klut, med en tom butikkbygning på andre året.

Gevelt er i ferd med å bringe hotellet i et tilsvarende ufør som det bare er en vei ut av. Trekk tilbake den innsendte planen for brygge, promenade og parkering, riv stålgjerde og bryggefundamentet, og gå i dialog med vellet.

Kyststi mellom Klubben og hotellet og mer parkering for allmennheten er begge deler nødvendig og ønskelig. Løsningen må ta hensyn til miljøet og uten å ramme allmennhetens behov. Altså ganske annerledes enn dagens forslag.

Bryggetoget er derimot gått. Kommunen har bygd en bortimot ubrukelig havn, med en uforståelig tillegging forbudt på syd siden. Gevelts problemer må allikevel løses innenfor eksisterende brygger. Å ta av badestranda for å utvide hotell havna er så utenkelig og dermed dumt at det bare kan forstås innenfor rammene av Vestby kommune.

Å neglisjere kundene kostet Coop dyrt i Son. Selv om Gevelt ikke deltok i forberedelsene til hotellet vil tilblivelsen alltid henge ved. I praksis betyr det at Gevelt må konsentrere seg om skadebegrensning og reparasjon av omdømme, ikke fortsette å utfordre allmennheten med en arrogant opptreden, og slett ikke trusler.

2008-09-19T06:00:00.001-07:00

(U)VESENTLIG I VESTBY

I følge administrasjonen i Vestby kommune er store inngrep som ny parkering, gangvei og brygge på Sons stranda mindre reguleringsendring, som avgjøres administrativt. Dermed kan administrasjonen gjennomføre store inngrep på allmennhetens bekostning uten politisk behandling. I kommunestyret mandag 8.9.08 uttalte Tom Anders Ludvigsen Ap at "han ikke hadde sett ett papir på saken". Kloklig nok sa han ikke at han ikke kjente saken. I Gutteklubben Grei er saksbehandlingen papirløs. Mener Ludvigsen at administrasjonen helt på egen hånd, uten politisk aksept, klarering eller kontakt, fremmer et reguleringsforslag i friområdet for Son?

Ny fjerde etasje og nytt "bastard" tak på Son havn nord var "mindre vesentlig endring" uten nabovarsling og politisk behandling. Likeledes heishus og ventilasjonsanlegg og Kiwi taket (kalt badeland for alle skjemmende rør). Mindre fasadeendringer som ikke krever behandling. Det samme gjelder tekniske anlegg på veggene på Huitfeldt og Viktoria gårdene.

Kiwi utvidelsen med bruksendring og ombyggingen med nytt varemottak ville heller ikke kommunen ta i, til tross for naboprotester. Flytting av drosjeholdeplass fra Torget til Kiwi, med fjerning av fire handikapp plasser, er mindre reguleringsendring uten nabovarsling.

Orkesterscenen på Brygga (puben i Kiwi huset), hvor naboene kan glede seg over dyktige musikere i sommerkvelden, er åpenbart et mindre tiltak som kan stå uforstyrret av kommunal behandling, og bra er det. Kiwi søppelhus, permanente konteinere, trappehus Atlantik gården osv osv i en lang liste med tiltak i mitt nabolag kommunen lukker øynene for

Som en "payback" (gruppeleder Engseth H forrige periode) for min kritikk av utbyggingene i Son, har bygningssjefen iverksatt en heksejakt uten sidestykke, hvor skifting av vindu uten sprosser til vindu med sprosser (som resten av huset og nabo bolighusene) er en vesentlig fasadeendring som skal søkes. Det samme gjelder 4 kvm balkong og overbygg foran soverom for å unnslippe støyen fra ulovlig varemottak.

Som tidligere varaordfører Trygve Thorsen Fr.p tydelig viste i Havnekomiteens møte 16.9.08 (frafall av havneavgift for "en så viktig mann for Vestby kommune") brukes kommunale tjenester som en belønning for god oppførsel. "Payback" med kommunal behandling som straff og gratis tjenester som belønning. Samme mekanismer vi kjenner fra China og Iran, og som vi tar avstand fra, brukes bevisst av våre egne politikere og administrasjon.

Det er på høy tid at kontrollutvalget tar en gjennomgang av kommunens forskjellsbehandling, og særlig henvisningen fra Havnekomiteens leder Trygve Thorsen Fr.p til "viktig person for kommunen" som grunnlag for frafall av havneavgift, både episoden i seg selv, og om dette er en utbredt praksis hos Thorsen og andre.

2008-09-18T13:34:00.001-07:00

SON GJESTEHAVN

Under overskriften " Nekter å sjonglere med regelverket" redegjør Moss Avis 18.9.08 for møte i havnekomiteen 16.9.08. Havnesjef Roger Finstad nektet å bøye seg for krav fra formann Trygve Thorsen Fr.p om å frafalle havneavgift for en bestemt båt og å be om unnskyldning overfor eieren fordi "personen er en så viktig mann for Vestby kommune". Finstad spurte "hva skal jeg gjøre med de kommunalt ansatte som har kjøpt større båt enn de har plass til, og som har betalt for å ligge i gjestehavna i sommer?"

At kritiske røster til kommunens politikk ikke skal ha plass i havna, selv ikke om vinteren, visste vi fra før. At Thoresen Fr.p bruker plass i gjestehavna som belønning for "en så viktig mann for Vestby kommune" får en til å undres om gjesteplasser er den eneste kommunale tjenesten Thorsen tilgodeser privat personer med. Har Thoresen ufrivillig for første gang løftet på sløret inn til gutteklubben Grei, hvor kommunal velvillighet fordeles blant medlemmene?

Finstad forklarer imidlertid ikke hvorfor gjestehavna brukes som parkeringsplass for båter som skulle hatt fast plass. Heller ikke forklarer Finstad hvorfor ordningen er forbeholdt kommunalt ansatte (pluss altså Thorsens "venner"). Det ligger i begrepet gjestehavn at båten er bebodd, og at parkering av "egne" båter ikke bør skje i ferietiden hvor presset på plasser er stort, og parkerte båter fortrenger gjestene.

Selv har jeg fått flere saker behandlet i havnekomiteen, uten å vite om det og langt mindre være til stede, fordi komiteen ifølge eiendomssjef Kjell Tjernsbekk bare har saker til orientering, og ikke treffer vedtak. I følge Moss Avis var det "
Anita Wulvig (Ap) som fikk havnekomiteen til å akseptere regelverket." Havnekomiteen er åpenbart komité når det passer, og vedtaks organ når det passer.

Tjernsbekk er Finstads overordnede, og var til stede på møtet. Slik Moss Avis fremstiller saken har Tjernsbekk skjøvet en underordnet foran seg, uten selv å ta stilling til Thorsens krav om særbehandling.

Avisens reportasje viser at det er på høy tid at havna får sitt havnestyre med kvalifiserte og uavhengige representanter som kan sørge for likebehandling, korrekt saksbehandling, at gjestehavna kommer gjestene til gode og at havna blir utbygd til det behov som foreligger. Dernest bør det være et krav å offentliggjøre identiteten på båteieren som skjelte ut Finstad for å gjøre sin plikt. Dette er en person som er viktig for kommunen. Offentligheten trenger å vite hvilket område kommunen bruker bøller i sin tjeneste.

2008-09-16T10:25:00.001-07:00

Vestby kommunestyre

Klage på havnesjefens vedtak av 15.9.08.

Undertegnede har hatt vinterplass i Son havn de siste fem årene. Søknaden i år er avslått av havnesjef Roger Finstad i e post 15.9.08. Avslaget påklages til kommunestyret idet verken Finstad eller eiendomssjef Kjell Tjernsbekk eller havnekomiteen eller dens formann Trygve Thorsen Fr.p kan avgjøre søknaden, jfr. Havnelovens § 17:

"Havnestyret treffer kommunale enkeltvedtak etter loven her med mindre kommunestyret bestemmer at det selv skal avgjøre slike saker, eller at det er bestemt i medhold av § 5 nest siste ledd at kommunestyret selv skal treffe vedtak. Kommunestyret kan ikke delegere slik myndighet til andre kommunale nemnder, med mindre de fungerer som havnestyre.

Havnesjef Finstads avslag, eiendomssjef Tjernsbekks brev av 21.8.09 og formann i båtkomiteen Thorsen Fr.p uttalelse til Vestby Avis 11.9.08 side 15 om at "det er komiteen som bestemmer hva det blir til" er alle ugyldige.

Min søknad er utvilsomt et enkeltvedtak. Like utvilsomt er det at kommunestyret, i mangel på havnestyre, skal avgjøre saken. Som enkeltvedtak vil kommunestyrets vedtak kunne påklages til overordnet forvaltningsorgan. For ordens skyld er kommunens behandling av familien Eilertsen-Hauges søknad dermed også lovstridig.

Dessverre understreker kommunens mangelfulle behandling av søknaden den inkompetanse som jeg har fremholdt i min søknad og den etterfølgende saksforberedende korrespondanse. Faktisk er eiendomssjef Kjell Tjernsbekks motstand mot kommunikasjon, og fremheving av egen arroganse og selvgodhet, støttet av Thorsen Fr.p, av en slik grad at jeg ber om at kommunestyre behandler dette brev som en anmodning om å fjerne Tjernsbekk fra havne saker. Hensyntatt hans inkompetanse innen forvaltningsloven og havneloven (avgjør saker som tilligger kommunestyret), havne og nautiske spørsmål gjennom flere år, og at det ikke er andre i administrasjonen med slik kompetanse, bør kommunestyret oppnevne et havnestyre med vekt på nautisk kompetanse (ingen av medlemmene, nå eller tidligere, i havnekomiteen kan dermed være aktuelle). Jeg foreslår også et godt humør og strafferettslig kunnskap nedprioriteres.

Når Vestby boere må kjøre til Oslo for å komme på båttur med egen båt og havneleien i Son er Oslofjordens høyeste (i en havn som er full finansiert av båteierne!) står vi overfor den totale fiasko for dagens havneadministrasjon.

Son, den 16.9.08

Hans Chr Aakre, Pb 80, 1556 Son

2008-09-16T06:17:00.001-07:00

THORSENS VIKARIERENDE PROFITT MOTIV

Formann i havnekomiteen i Son havn, Trygve Thorsen Fr.p, uttaler til Vestby Avis 11.9.08 at "Dette (vinterbåtplass) er et juridisk spørsmål som handler om ansvarsforhold. I Son kan du kun ligge fra april til november" (som ikke er sant, sjøskolen har to båter hele året, forrige vinter tre båter). Uttalelsen kommer i anledning Vestby familien Eilertsen-Hauges ønske om vinterhavn i Son for sin bo båt.

I motsetning til Thorsen har jeg fem års erfaring med båt i Son havn om vinteren, og er i tillegg juridisk utdannet. Med en slik bakgrunn kan jeg berolige Thorsen med at han lager seg unødvendige bekymringer. Thorsen skyver jussen foran seg for et vikarierende motiv, ønske om å kommersialisere vinterhavna. Thorsen forklarer heller ikke hvorfor sjøskolens båter ikke er noe juridisk problem.

Så lenge kommunen tillater vinterplasser uten å ta betalt (som den alle tidligere år har gjort), følger heller ikke ansvar for kommunen. Båteierne er overlatt til seg selv å kjempe med snø og is, hvilket altså har fungert fint til i år, da Thorsen plutselig oppdaget juridiske problemer ingen andre har sett.

Båtopplag i sjøen om vinteren er arbeids- og kostnadskrevende (varme og daglig motorbruk for å fjerne isen)) for båteieren, og det er ingen grunn for kommunen til å dynge på med ytterligere kostnader.

Båteierne er glade for å kunne bruke båtene hele året (ellers går gjerne kritikken motsatt vei, at båtene blir for lite brukt). For Son er fordelen at havna er bebodd og fylt av liv og røre, ikke vinterdød og mørk. Havna skånes mest med å være i bruk. Aktiv bruk av båtene (båter som ikke brukes må avvises) holder isen unna, bryggene blir måket og event feil blir umiddelbart tatt tak i, før de under dekke av mørke og snø vokser til store problemer.

Et kommersielt tilbud vil kreve større investeringer i boble anlegg (som i Son uansett ikke vil fungere tilfredsstillende pga elvestrømmen, lav dybde og mye ferskvann) og infrastruktur (nytt el anlegg og snømåking) enn leie inntekten vil dekke (en slags parallell til servicehuset). I tillegg vil havna måtte ha forsikring for skader som måtte oppstå ved mangler i tjeneste tilbudet.

Trygve Thoresen Fr.p og båtkomiteen bør si det som det er, når kommunen ikke får inntekt, så skal ingen bruke havna. Hvilken rolle spiller det da at en Vestby familie må ligge for bøye om vinteren i Hallangpollen, at en lokal næring i båtutleie må trekke til Moss og andre vinterbrukere må holde seg på land.

Det er sjeldent å se samfunnsansvar og ansvar for fellesgoder (bryggene ligger der uansett) tilsidesatt på bekostning av enkelt familier og individer i en slik ekstrem grad.

Kommunen skal bare fortsette som tidligere å åpne døren og invitere inn, hvilket Thorsen ikke gjør. Eller er det rett og slett slik at det er en spesiell båt som det er særlig viktig å hindre plass for til vinteren. Båten som Thorsen for over et år siden forsøkte å firedoble leien til. Det er lenge siden jussen har vært forsøkt brukt til et så tøvet formål.

2008-09-15T12:11:00.001-07:00

SON HAVN DØD & MØRK

Havnesjef Roger Finstad i Son havn meddelte i e post 15.9.08 at min søknad om vinterplass, som jeg har hatt siden 2003, i Son havn "ble avslått". Sesongen for utleie av båt er kort, og jeg ser for meg at hotellet i Son kan bety en utvidelse av sesongen til vinteren. Hvilket ikke er mulig uten havneplass.

Tilsvarende har formann i havnekomiteen Trygve Thorsen Fr.p avslått søknad fra et Vestby ektepar som ønsker å bo i båt i Son havn i vinter, Vestby Avis 11.9.08. Formodentlig rammer forbudet mot vinterhavn også mindre båter som brukes til hobbyfiske om vinteren. Soon sjøskole får like sikkert fortsette undervisningen med Hausten og slepebåten ved bryggen.

Jeg lar havnesjef Finstads åpenbare forskjellsbehandling ligge: Hvorfor får skolen vinterplass, men ikke båtutleie eller "bo i båt"? Jeg lar også spørsmål om ressursutnytting ligge: Hvorfor er det om å gjøre å holde havna tom til vinteren? Særlig når en tom havn betyr en islagt havn som ikke kan ta i mot gjestende båter.

Jeg vil heller ikke benytte det billige argumentet at en tom havn naturlig gir havnesjefen minst arbeid.

Mitt anliggende er samfunnet Son om vinteren. Med boplikt for å holde flest mulig hus i helårs bruk. Hvem er det som har bestemt at havna for første gang på siden i hvert fall 1975, da jeg kom til Son, skal ligge død og mørk, uten liv og ubenyttet. Skoleskip, båtutleie, familier i båt (som på Aker Brygge), hobbyfiskere og andre aktiviteter er et pluss for Son om vinteren. Havnesjef Finstad har skutt kraftig bom med sin avgjørelse.

At han utvilsomt har sine overordnede og havnekomiteen med på vedtaket gjør saken enda verre og uforståelig. Dessverre føyer vedtaket om en vinterdød havn seg inn i rekken av uforståelig avgjørelser fra Vestby kommune som gjelder Son. En død havn tre fjerdedeler av året er et betydelig tap for Son.

I denne saken bør ikke kommunen komme unna med sine vanlige bortforklaringer. Vil kommune tilby vinterplass, ja eller nei, nå!

2008-09-11T13:45:00.001-07:00

SON HAVN

Jeg slutter meg fullt ut til Steinar Christensen, Son, i Moss Avis 4.9.08:

"Årets Hollenderseilas har vært en formidabel suksess. For Son seilforening, kafeer og restauranter, og for Sons næringsliv generelt. Dette takket være ekstra innsatts fra frivillige medlemmer i Son Seilforening, havnekontoret ved den nye havnesjefen, Vestby kommune, og ikke minst seilerne selv." (At Christensen ikke deler æren med havnens erfarne havnebetjent skyldes sikkert en forglemmelse. Tilsvarende burde han forklart nærmere hvilket bidrag kommunen har levert.)

Som en strøm av dansende røde og grønne innsekter viste lanternene at seilbåtene kom til Son sent lørdag kveld, etter fullført regatta. Store regattaer og yrende folkeliv er det vi ønsker oss i Son. Dessverre har Vestby kommunen forsømt seg med hensyn til å legge forholdene til rette for gjestende båter i større antall.

Derfor er jeg ikke enig med Christensen i neste avsnitt:

"Som ved alle store regattaer vil det nødvendigvis bli et ekstra stort «trykk» på havna ved slike arrangementer. Ingen havn dimensjoneres for dette i forkant. "

Son havn kan og bør dimensjoneres for å ta imot deltagere i de største regattaene som Hollenderen og Færder. I motsatt fall mister vi enda flere regattaer, og blir enda mindre attraktiv for gjestende båter. Son er havna som alltid er full, og uten plass for større fartøy.

Østsiden av en flytebrygge fra garntørka på skjæret til den kommer i le av Marietangen blir 800 meter og vil alene gi forsvarlig fortøyning for alle deltagerne i Hollenderseilasen. Vestsiden blir en flott båthavn med god kapasitet.

Måløy fikk Tall Ship race 2008 for sin gode og lange kaier. Tilsvarende kunne Son tilby seilskuter i de lavere klassene, dvs. mellom 70 og 120 fot, god og trygg havn.

Med en gangbro fra moloen vil "ny" havna knyttes til Son sentrum, og båtopplaget kan brukes som sommer parkeringsplass. Tiden er inne for å tenke nytt og innovativt i havna. Problemet er at kommunens administrasjon og politiske organer er fylt av de samme personer som på tyve år ikke har kommet med utspill for utvikling av havna.

Typisk redegjør Vestby Avis 11.9.08 om et par fra Vestby som bor i båt i Hallangspollen ved Drøbak. Trygve Thorsen Fr.p, formann i Havnekomiteen, som har som uttalt målsetting å legge havna død og mørk til vinteren, gir familien lite håp om vinterfortøyning i Son. En bøyerekke parallelt med, og akterfortøyd i, Seilforeningsbrygga vil gi plass til mange store båter, sommer som vinter.

For alle andre enn kommunens eiendomssjef Kjell Tjernsbekk og Thorsen er en havn full av liv også om vinteren et sterkt ønske som vil løfte Sons kvaliteter mange hakk. Gode og forsvarlige løsninger finnes innenfor nåværende anlegg, men det er ikke riktig at blind høne finner korn.

Årets Hollenderseilas viste med all tydelighet en administrasjon og en havnekomité som ikke er sine oppgaver voksne. Å satse på vindstille og flaks er dårlig sjømannskap og er en sentral ingrediens i mange forlis. Å starte vinterplanleggingen i september, som Thorsen annonserer i Vestby avis, er i tillegg elendig planlegging.

2008-08-31T02:17:00.001-07:00

SON HAVN I BAKLEKSA

Årets Hollenderseilas siste helg i august var en alvorlig vekker for hva som er i vente. Til tross for varsel god tid i forveien kom antall deltagende båter som et sjokk på havnekontoret, særlig natt til lørdag. Kontoret kan takke vindstilla for at en fullstendig uforsvarlig plassering av deltagende båter forløp skadefritt. En brann i denne mølja vil være brannvesenets totale mareritt, og utløse krigsliknende tilstander. Mer enn frisk bris ville utløst et skred av klager mot kommunen, og av skademeldinger.

Havna er blitt hengende igjen i bakleksa fra 80 tallet, både i forhold til lokalbefolkningens behov og økningen av antall og størrelsen på båter generelt. Kommunen kan ikke, som den har gjort i årtier, melde Oslofjordens fineste havn ut som en regional ressurs.

Oslofjordens fiskarlag er det største hinder for en hensynsfull og tidsmessig utbygging fordi vestsiden av Sonskilen er reservert fiskernes brislingsteng. Nå har vel ingen sett brislingen, og langt mindre steng i Sonskilen de siste 30 årene, og utsikten til brislingsteng i fremtiden er minimale. Fiskerlaget må ta inn over seg at brislingfiske i Sonskilen er gammel historie, og frigjøre vestsiden for brygger som kan ta imot gjester på en trygg måte, og for flere faste plasser for kommunens økende innbyggertall de siste 20 årene.

Son har fått mer enn nok av det vi ikke trenger, la oss døyve kvalmen ved å se at kommunen legger til rette for båtlivet, både lokalt og for gjester. I så måte var årets Hollenderseilas en lærepenge og alvorlig vekker.

SON PARKERINGSHUS

Årets Hollenderseilas var et varsel om hvilke utfordringer Son står overfor mht bilparkering i nær fremtid. Seilbåtene kom åpenbart for egen maskin og autopilot. Skipperne og mannskap kom i alle fall med bil, med total parkeringskork som følge. Vestby kommune kan ikke lenger lukke øynene for følgene av spesialrådgiver Roald Haugbergs tallmanipuleringer av behovet for parkeringsplasser i Son:

Son hadde den perfekte store parkeringsplassen på Son havn nord, som kommunen fylte med 60 leiligheter og Coop butikken.
Son mistet ikke bare en høyst nødvendig parkeringsplass. Coop butikken og leilighetene medfører et underskudd på parkeringsplasser, som må dekkes andre steder i Son sentrum. Typisk fikk Coop kjøpe seg fri fra plikten til å bygge 30 nye plasser, plasser som ikke fysisk finnes! Når alle leilighetene er innflyttet, og butikken kommer i drift, blir helgens Hollenderseilas tilstander permanente.
Hotellets parkeringsbehov var dekket gjennom underjordisk parkeringshus, trodde vi. Ved oppstart av hotellet viser det seg at parkeringstilbudet er underdimensjonert i en slik grad at hotellet å ha søkt om en stor utvidelse av parkeringsplassen ved badestranda, oppå en enorm steinfylling. Tankegangen må åpenbart være at etter at hotellet er bebygget er det ingen sjøfront å ta vare på lengre.
Haugbergs svar på vellets innvendig om manglende parkeringsplasser, og trafikk økning, under behandlingen av reguleringsplanen viser seg å være bløff fra ende til annen.
Samme lureri repeteres i forslaget til ny Kiwi/Viktoria/Huitfeldt reguleringsplan, som Ola Risbråte hevder vil ha så mange parkeringsplasser at anlegget samtidig løser Sons parkeringsproblem. Virkeligheten er den samme som på Son havn nord og marina hotellet, utbyggingen har underdekning på parkeringsplasser.

Løsningen ligger i å gjøre Coop butikken om til kommunalt parkeringshus. I stede for å ta lokalet i bruk slik at parkeringen forverres dramatisk, kan problemet snus til løsning. Kjørebroen til taket kan få en gren inn i "annen" etasje. Første etasje får direkte innkjøring fra gateplan.

Kjøpet finansieres uten å belaste kommunekassen. Midlene fra frikjøpte parkeringsplasser i Son dekker kostnadene til nødvendig ombygging. Selve bygget kjøpes av kommunen gjennom en leie/kjøp avtale i sin helhet finansiert gjennom parkeringsavgift. Når innbetalt leie dekker 50 % av Coops byggekostnad overføres huset til kommunen.

Forutsetningen må være at kommunen drifter huset med eget personell og at kommunen overtar avgiftsparkering ellers i Son. EuroPark er så forhatt i Son pga sin skandaløse opptreden, at det ikke er akseptabelt å overlate huset til dem. Det er heller ikke akseptabelt å tillate Coop å drive parkeringshus. Parkeringsproblemene i Son er så store at bare kommunalt eid og drevet infrastruktur er akseptabel. Alternativt må Kiwien flytte inn i Coop bygget for å minske presset på parkeringsplasser.

Ny Kiwi i eget hus, som forslaget til ny reguleringsplan innebærer, og museum eller butikker i Coop bygget vil være den ultimate katastrofe for parkeringsplasser og trafikk i Son.

2008-08-27T04:15:00.001-07:00

Vestby kommune

Eiendom

Arkivkode P20 Saksnr. 06/1280 Løpenr. 14523/08

SØKNAD OM LEIE AV BÅTPLASS VED DAMPSKIPSBRYGGA I SON

Jeg viser til kommunens brev av 21.08.2008, mottatt av meg i dag. Jeg registrerer at eiendomssjefen selv svarer på brevet, ikke den nyutnevnte havnesjefen. Slikt er ille å se, som en desavuering av en nyansatt, midt i hans arbeidsområde. Åpenbart mangler havnesjefen den nautiske kompetansen som kunne gitt ham respekt basert på fagkunnskap, direkte forbikjøring fra overordnede gir inntrykk av at kommunen ønsket en dott i stillingen.

"Hittil har kommunen ikke hatt noe tilbud om vinterhavn" er det rene tøv, og må bero på at eiendomssjefen ikke har vært i havna på vinteren de siste fem årene. Havna har vært full av vinterbåter, med unntak av sydsiden av bølgebryteren, benyttet av gjestende båter. Sjøskolen hadde siste vinter tre båter på dampskipsbrygga.

Jeg gjør oppmerksom på at jeg allerede betaler 25 % tillegg til sommerleien pga næringsdrift, og var forsøkt avkrevd over 40.000 kr for sommersesongen. Markedet for båtutleie er kort, og jeg forsøker hvert år å få til en utvidelse av virksomheten med fisketurer om vinteren. Nytt i år et hotellets kurs/konferanse gjester, som kan representerer muligheter for mer kontinuerlig drift.

Hvor har kommunen tenkt at en næringsdrivende, som de allerede bruker mafia inspirerte metoder med "beskyttelses penger" i form av 25 % tillegg for at vi skal få bruke en plass som privat båter får til normal pris, skal gjøre av oss om vinteren.

Vestby kommune har fra første stund av vært et sant helvete å samarbeide med, først la Wickstrand sin sjel i å knekke virksomheten før den startet, og så en eiendomssjef som selvsagt skal gi næringsdrivende dårligste plass i havna til høyest mulige kostnader, sommer og vinter.

Gjestende båter går selvsagt gratis. Det samme gjør sjøskolen med Hausten som pt er uten skipper og uten tillatelse til bruk. Slepebåten fikk ligge i sommeropplag og oppta gjestehavnas beste plass, gratis. Da er det jo greit at vi har ombudsmannens avgjørelse på at kommunen kan forskjellsbehandle over en lav sko, når den opptrer som eier.

Jeg gjør oppmerksom på at den eneste grunnen til at jeg betalte Trygve Thorsen Fr.p nærings fiendtlige 25 % tillegg på sommerleien, var for å ha en brekkstang for vinterplass.

Det er fullstendig ubegripelig hvorfor jeg som lokal næringsdrivende skal tildeles en dårlig plass i all slags vind og vær, slik at den beste plassen skal være til disposisjon, dersom det skulle dukke opp (hvilket det sjelden eller aldri gjør på vinteren), en gjestende båt som trenger hele brygga (43 m).

Etter fellesferien ser jeg at gjestende båter som tidligere lå på bølgebryteren, nå ligger på dampskipsbrygga, med hele bølgebryteren ledig, hva nå vinningen har vært med det.

Å legge til ytterst på B brygga med nordavind og høy vannføring i Såna etter regnskyll er, med en annen båt på andre halvparten, er som å lukeparkere bil i bratt islagt bakke med nysnø.

"For øvrig legges til at vi er gjort kjent med, at SY "Noah" er annonsert for salg. Av annonse kan teksten det se ut som båten frembys med båtplass i Son." Dette er eiendoms sjefens frie fantasi. Jeg har sagt at båten har plass i Son. Jeg kunne godt tenke meg at virksomheten ble videreført lokalt, og at en eventuell kjøper må søke om å overta plassen.

For øvrig er det heller ikke riktig: "at alle leieforhold i havna er knyttet til en bestemt leietaker. Opphører leieforholdet med denne leietakeren, blir den ledige båtplassen tildelt ny leietaker i henhold til gjeldende venteliste for båtplass." Jeg viser i den anledning til Effy Marconi som fortsatt ligger på ende plass på c eller d brygga, etter eierskiftet.

Jeg er straks 60 år, og har tidligere meddelt kommunen at jeg var gjennom to kne operasjoner for et år siden. Til tider er jeg avhengig av sykkel for å komme til båten på B brygga. Jeg kan gå direkte inn i uføretrygd om jeg ville. Det har jeg ikke tenkt, og det bør heller ikke kommunen gjøre.

Jeg er dermed fysisk avhengig av å komme greit til båten, også om vinteren når bryggene ikke er brøytet. Dermed er utelukking av dampskipsbrygga ("ikke å være aktuell") også av denne grunn et uforståelig standpunkt.

Isgangen i havna om vinteren er en annen grunn til at kommunen bør oppmuntre til vinterplass for større båter på dampskipsbygga. Da Nansen skulle teste is egenskapene til Fram skal historien ha det til at han la Fram i Son, pga de ekstreme isforholdene som skyldes brakkvannet fra Såna. Med en tom havn får isen feste i land under dampskipsbrygga. Når tidevannet går bygger det seg opp en iskant av brukket og frosset is under brygga. I tillegg til at dette er en fare for konstruksjonen, gjør landfeste det adskillig vanskeligere å fjerne isen i havna.

Båter ved brygga er tvunget til å kjøre propellen daglig (heller ikke gratis) for å holde isfritt rundt båten, dermed dannes en råk langs brygga og isen får ikke feste i land. Med båttrafikken, fiskebåten og sjøskolens slepebåt (som ikke går i tykk is) er havna i hovedsak isfri, selv under streng kulde. I alle fall har det ikke vært skader på bryggene så lenge jeg har ligget i vinterhavn på dampskipsbrygga.

Med det økonomiske uføre kommunen har brakt seg opp i med det nye servicehuset, forstår jeg at vinterleie vil være fristende for å øke dekningsbidraget til husleien, noe kommunen snarest bør slutte å tenke på:

Som næringsdrivende med sommerplass i havna og betaler jeg allerede et tillegg på 25 %
Jeg bruker ikke service huset, og kostnaden kan ikke veltes over på meg
Som eiendomssjefen vel kjenner til er det kostbart å holde båten varm om vinteren, i tillegg til el kostnaden for en 10 amp kurs kommer parafin kostnader i samme størrelse
Dessuten, og muligens viktigst, må kommunen investere i boble anlegg, organisert snørydding, forsterket el anlegg og vakthold av bryggene dersom vinterplasser skal leies ut kommersielt. Skadene forårsaket av is og kulde på båtene om vinteren kan bli betydelige, skader som ikke dekkes av forsikringen. Dermed risikerer kommunen å bli erstatningsansvarlig for skader som skyldes at de ikke har tatt tilstrekkelige forholdsregler i sitt kommersielle tilbud.
Med store snøfall og sterk vind kombinert med kulde er det arbeidskrevende å ha en båt i sjøen på vinteren
Båter som er aktivt i bruk om vinteren er et positivt miljøtilskudd for et vinterstille og mørkt Son sentrum

Eiendomssjefens brev av 21.8.08 føyer seg inn i et mønster av manglende kompetanse i forhold til havna. Mangelen gjør at kommunen ikke utnytter havnas inntekstpotensial, påfører havna unødvendige kostnader, velger unødvendig kostbare løsninger og, som i vinterhavn spørsmålet, kan påføre kommunen et betydelig økonomisk erstatningsansvar av ren uvitenhet.

Havnesjefen er ikke ansatt for sine nautiske kvalifikasjoner, så der er det ikke mer å hente. Havnekomiteens leder Trygve Thorsen Fr.p, var far til kommunestyrets famøse fire doblinger av sommerleien, en økning eiendomssjefen måtte gå tilbake på vegne av kommunen, og er ikke kjent for sine nautiske kunnskaper.

Resten av havnekomiteen tar i beste supperåd stil orientering fra en eiendomssjef, som altså ikke har begrep om hva han driver med. Akkurat havnekomiteens manglende handlekraft er ikke noe stort problem, åpenbart ville de uansett ikke hatt noe å bidra med, utnevnt som de er av alle andre grunner enn nautiske kunnskap, jfr. Odd Nordheim fra SV som jeg har notert som medlem på et tidspunkt.

Med den samfunnsskadelige effekt, og forskjellsbehandling som følger av eiendoms- og bygningssjefenes virksomhet, skulle man nesten mistenke spesialrådgiver Roald Haugberg ved rådmannens stab for å ha en finger med i spillet, langt uten for det arbeidsfelt han formelt har i kommune.

Son, den 27.08.08

Hans Chr Aakre

2008-08-24T07:15:00.001-07:00

Ordfører Ødbehr

Jeg viser til bygningssjefens svar, som ikke er sant. Jeg hørte selv da jeg passerte befaringen, at våre tiltak ble kommentert og vist frem av kommunens representant. Det er ikke vanntette skott mellom avdelinger og saksbehandlere hos fylkesmannen. Derfor er det en tilsnikelse av bygningssjefen å hevde at deltakelsen ikke hadde noe med enkeltsaker å gjøre. Tilsvarende når eiendomssjefen hevder at jeg ikke har rett til innkalling til havnekomiteen, fordi mine saker bare er til orientering. Realiteten er at saker jeg er involvert i blir drøftet med politikere og representanter for fylkesmannen uten at jeg vet det, og langt mindre får gitt uttrykk for mitt syn.

Manipuleringer med begreper for å vri seg unna pliktene etter fvl. så vi nok av under Son havn nord. Fremgangsmåten underminerer hele mekanismen med lokal medbestemmelse og kontradiktorisk prinsipp, og verst, fører til ødeleggende resultater. Son havn nord og Coop butikken er alt nevnt. Personlig tok det et år før jeg ble klar over at havneleien for 07 var firedoblet, bare for meg av kommunestyret, for deretter å bli opphevet, av eiendomssjefen! Nå er vi i gang på samme vis med byggesaker, hvor kommunen har truffet to vedtak om dagbøter - og i neste nu selv opphever vedtakene.

Dette er på tryne ulovlig saksbehandling med store ødeleggende konsekvenser for den enkelte og samfunnet.

Jeg har flere henvendelser fra enkeltpersoner som av frykt for represalier fra kommunen ikke tør stå frem. Jeg er kjent med at ordføreren selv har hjulpet til i forhold til bygningsmyndigheten i enkelte av sakene. Jeg er og kjent med at lokal ekspertise på nasjonalt plan har fått avslag på tilbud om hjelp i utviklingen av Son. En selvgod og arrogant administrasjon er ikke bare en dårlig administrasjon for innbyggerne og lokal utvikling, det er også en særdeles arbeidskrevende, kostbar og ressurs slukende måte å bedrive saksbehandling.

2008-08-24T07:14:00.001-07:00

Ordfører John Ødbehr

Jeg viser til dagens e post med bygningssjefen, og er mektig lei av administrasjonens arrogante saksbehandling. Her har jeg en (rettelse to) klager inne for fylkesmannen. Da liker jeg svært dårlig, og det er heller ikke overensstemmende med partsrettigheter i Fvl, at jeg ikke er varslet om befaringen, og langt mindre invitert til å delta . Det samme gjelder planutvalgets befaring på varemottaket, hvor jeg og hadde en klage. For ikke å snakke om havnekomiteen som i et år hadde mine saker til orientering av bygningssjefen, uten at jeg visste det og langt mindre kunne delta.

Det må være kjent for kommunen at enhver sak har to sider, minst. Da er det uinteressant om befaringen/møte skal treffe vedtak i saken.

Den slags opptreden er direkte arrogant, ulovlig saksbehandling og bidrar sterkt på sikt til å trekke ned omdømme av kommunens saksbehandling.

Dersom kommunens posisjon i saken er slik at man ikke tør invitere motparten, bør kommunen heller la saken falle. Slik jeg har opplevd saksbehandlingen ellers representerer manglende underretning til part bare toppen av isfjellet av en manipulerende saksbehandling. Jeg er lite stolt av å bo i en kommune hvor saksbehandlingen er lukket, hvor det er prestisje for administrasjonen å få rett, også med ulovlige midler. Vestby kommune er kommunen med gutteklubben grei og de lukkede rom. Dette bør ordføreren snarest ta tak i, rette opp og forklare rådmann og administrasjon at det ikke er slik vi driver offentlig forvaltning i Norge. Kopi til media.

2008-08-24T07:11:00.001-07:00

BYGGESAKSBEHANDLING I VESTBY

Torsdag 21.8.08 observerte, og overhørte, jeg en gruppe som diskuterte huset jeg bor i. Jeg gjenkjente et av medlemmene som ingeniør i bygningsavdelingen i Vestby kommune. På spørsmål til bygningssjefen fikk jeg til svar:

"
Fylkesmannens miljøvernavdeling var på tur rundt i flere kommuner Follo. Vi ble invitert til å ledsage miljøvern avdelingen i vår kommune. Overingeniøren utførte dette på vegne av PBG. Jeg understreker at vår deltagelse i miljøvernavdelingens rundtur i Vestby kommune ikke hadde noe med pågående enkeltsaker å gjøre."

Vi har to klager til behandling hos fylkesmannen, og jeg hørte selv kommunens representant omtale forhold som gjelder en av klagesakene. Det er i strid med forvaltningslovens regler at kommunen drøfter realiteten i vår klage med fylkesmannen på en befaring vi ikke har fått innkalling til.

Dessverre er dette ikke noe spesielt for oss når det gjelder bygningsavdelingen. På spørsmål til en god bekjent om hvordan det gikk med igangsettingstillatelsen, spratt tårene frem. En annen bekjent er sykemeldt utelukkende pga tilsvarende trenering og usakelig behandling av et tiltak. Begge er godt voksne, i ansvarlige stillinger og har vært ute flere vinternetter tidligere, og hevder at kommunens byggesaksbehandling er det verste de har opplevd.

Fra Son havn nord husker vi kommunestyrets vedtak om økt mønehøyde for å få plass til saltak, som ble misbrukt av rådmannens stab til å åpne for en fjerde etasje med flatt tak. Reguleringsplanens krav til kombinert forretning/bolig i alle husene på Son havn nord, ble av administrasjonen tolket til å gjelde området i stedet for det enkelte bygg. Hvilket ville betydd et helt annet Son havn nord.

Parallelt har forslaget til reguleringsplanen for Kiwi/Viktoria/Huitfeldt kvartalet bakdøren vid åpen for arkitekt Reine, men illustreres med nusselige saltak bygg.

I strandsonen er forvirringen enda større, hvor Kjus måtte rive moloen, mens "naboene" på begge sider kunne nybygge helt ned i sjøen, og til dels ut i sjøen.

Den forrige miljøvernministeren kom på en strengt regissert "Potomkin" befaring i strandsonen, hvor de områder som kunne vært vanskelig for kommunen å forklare ikke ble vist frem.

Dessverre er jeg avskåret fra å fortsette med eksempler, fordi jeg raskt kommer i skade for å identifisere tiltakene mot eierens uttrykkelig ønske, av frykt for represalier fra kommunen (hvilket jeg kan bekrefte er en høst reell trussel).

Helt tilsvarende bedriver kommunens havnekomité saksbehandling uten å underrette partene, langt mindre la dem redegjøre for sitt syn, under eiendomssjefens dekke av at saken er til "orientering". Merkverdig likt bygningssjefens åpenbart gale påstand om at befaringen "ikke hadde noe med pågående enkeltsaker å gjøre."

Ikke bare er bygnings- og eiendomssjefens saksbehandling og bruk av terminologi i strid med loven, den medfører store problemer for den enkelte, og er skadelig for det samfunn de ser satt til å tjene.

Det er åpenbart at arkitekt Reines heslige bygg (velforeningen i brev til kommunen) ikke ville vært oppført uten en aktiv manipulering av politikere og allmennheten fra administrasjonens side. Kommunen bruker sin reguleringsmakt til å fremtvinge en opptreden fra grunneierne som tjener kommunens økonomiske interesser. Et ferskt eksempel er hvordan kommunen i disse dager lurer hørningene til å avstå grunn vederlagsfritt fra Eleverhøy, grunn som garantert om kort tid blir solgt av kommunen som byggetomter, jfr. Husjordet.

Det er sagt om dagens Russland at arven fra tsar og sovjet tiden har satt befolkningen ute av stand til å opprette demokratiske institusjoner. Helt tilsvarende har en arrogant og selvisk mentalitet fått utfolde seg i kommunen under nåværende rådmann.

En administrasjon som nyter befolkningens tillit må gjerne gjennomføre en befaring med fylkesmannen – alene. Slik tillit er det lange siden Vestby kommune hadde. Et første skritt på veien vil være å forhåndsvarsle befaringer, med anledning for innbyggerne til å møte opp, både de med generell interesse og de med partsrettigheter. I alle fall må kommunen slutte å tukle med saksbehandlingsreglene, uansett hvor viktig det føles for prestisjen å vinne.

2008-08-20T12:56:00.001-07:00

STABIL ALNA & SON HAVN NORD

Fabrikkbygningene til Alna Stabil i Hvitsten er revet, og tomten renset for forurensede masser. I en omtale av mulighetene for å utnytte tomten fremholder ØB 20.8.08 at eiendommen: "er regulert for trehusbebyggelse, tilpasset bevaringsområdet for øvrig. Det gjelder klare restriksjoner for tomten og området knyttet til f. eks tak- og gesimshøyde."

Vi gleder oss alle på Hvitstens vegne at de slik er "sikret" å bevare sin historiske bebyggelse uten skjemmende grep mot sjøen. For en soning gir passusen vemmelig bismak.

Jeg tenker ikke på Son havn nord, som antagelig ville innbrakt kommunen mer som småhusbebyggelse. Jeg tenker heller ikke på Snøhettas spektakulære planer for et trebåtmuseum som landemerke i glass og tre. Jeg tenker selvsagt på Coops butikk som står tom på andre året, som daværende ordfører Tom Anders Ludvigsen under byggingen forsvarte med "vil bety en vitalisering av Son sentrum nord".

Næringslokaler og servering i første etasje på boligblokkene ville virkelig skapt liv, istedenfor sovebyeffekten av boliger i bakkeplan.

Hvorfor er det viktigere for kommunen å unngå blokker og hotell i Hvitsten enn i Son? Hvorfor skulle Oslofjordens eneste gjenværende historiske trebåtbyggeri rives til fordel for et stedsfremmet hotell i strandsonen? En tur til Spaet i Strømstad (samme eier) ville vist hva som var i vente.

Det interessante er at den tidligere malingsfabrikken i Hvitsten tydeligvis ikke gir eierne noe fortrinn til å bygge næringslokaler. I Son har selv velforeningen gjort knefall for kommunens påstand om at riving av dagens Kiwi gir grunneier et berettiget krav til å få bygge dobbelt så stort samme sted. At Næringsforeningen, som støttet både Son havn nord og hotellet, i sin historieløshet også støtter Kiwi utbyggingen er bare flaut – for medlemmene.

Mens Hvitsten har fått en sjenerøs og romslig reguleringsplan, bygges det sakte med sikkert på enhver grønn flekk i Son og omegn, senest den grønne trekanten ved "Kiwi" sentralen på Sletta.

Hvitsten er tydeligvis satt på som Vestbys "Skagen", mens Son er på full fart mot en slags Frederikshavn (for ikke å si "Ludvikshafen").

Ved å legge Kiwi inn i Coop, bruke Kiwi tomten til å åpne sjøen for allmennheten og å bevare Son og Solhøy skole, kan kommunen ennå redde stumpene av et Son tilgjengelig for alle. Mens "alle", til og med Ludvigsen, i ettertid har erkjent at Son havn nord var et feilgrep, går ordfører John Ødbehr og Høyre motsatt vei, og støtter en voldsom fortetning i Kiwi kvartalet.

Grunneierne på attraktive tomter som Stabil Alna i Hvitsten, Klubben og Kiwi i Son vet, som Skeidar eide Birkelunden invest as visste om Son marina, at tiden jobber for dem. Før eller siden kommer en Ludvigsen/Haugberg under dekke av "utviklingen" og stapper penger i grunneiernes lommer – på bekostning av fellesskapets interesser. Hvis da ikke sporene fra Coop østs tekniske konkurs på Son havn nord viser at kundemakt og å trosse opinionen kan medføre økonomisk ruin – og mindre stemmer.

2008-08-17T09:59:00.001-07:00

Vestby kommune

Bygningsavdelingen

GNR 160 BNR 53 - SAGAVEIEN 7 markise, heve og skyvedør

KLAGE

Jeg viser til kommunens brev av 4.8.08 med oppheving av vedtak om tvangsmulkt i sak DS PLM 361/08, som jeg påklager. Grunnlaget for klagen er brudd på forvaltningslovens krav til konkretisering og identifisering av vedtak.

Allerede i overskriften starter forvirringen: " ULOVLIG UTFØRTE TILTAK". For det første gjenstår fylkesmannens klagebehandling før vi vet om tiltakene er ulovlige, dessuten identifiserer ikke kommunen hvilke tiltak det er snakk om. En saksbehandling som starter med en usannhet om et ikke konkretisert tiltak kan ikke ende bra, hvilket det heller ikke gjør:

"VEDTAK:

Vedtak DS PLM 238/08 gis utsatt iverksetting inntil klagesaken er endelig avgjort.
Vedtak DS PLM 316/08 oppheves."

Vedtaket gir ikke informasjon om hvilket tiltak (smårutet heve/skyvedør, huspanel på veranda og markise) oppheving gjelder. Slår man seg tilbake i sakens dokumenter gir heller ikke DS PLM 316/08 opplysninger tiltaket, men henviser i sin tur til tidligere korrespondanse. Det er fullstendig uholdbart å formulere vedtak som må dechiffrere med kodebok. Problemet er at kommunen selv snubler i saksbehandlingen når tiltakene ikke konkretiseres og identifiseres, i det minste med stikkord.

I den kommende rettssaken vil det være fullstendig uholdbart om dommeren må bla gjennom flere brev, dokumenter og vedtak for å finne realiteten i vedtakene. Hvert brev og vedtak må stå på egne ben mht å konkretisere hvilke tiltak vedtaket eller brevet dreier seg om. Å etablere en henvisnings rekke for å finne faktum er fullstendig uholdbart.

Mitt hovedargument i klagen som førte til at kommunen opphevet sitt eget vedtak, var at det ikke foreligger noen naboklage, som kommunen hevdet i sin saksfremstilling. Derfor må også DS PLM 238/08 oppheves.

Ytterligere er kommunens fremstilling om oppsettende virkning i en ren formaltvist fullstendig tatt ut av luften. Jeg krever at fylkesmannen gjennomgår det juridiske resonnementet om at en klage til fylkesmannen på en kommunal bot samtidig må begjære oppsettende virkning. Dersom kommunens juridiske resonnement var riktig risikerer jeg både å få medhold i klagen (som tar fem måneder) og må betale tvangsbot (som har kortere frist). Har kommunen overhodet tenkt på hvem som da skal stå for saksomkostningene. Dette er fullstendig uholdbar jus.

Situasjonen er at kommunen har truffet to vedtak om tvangsbot mot meg i to forskjellige saker, og selv opphevet begge to. Stort verre blir det ikke. Fire år etter oppføring av balkongen og støyoverbygget (begge 4 kvm) er vi fortsatt langt unna realitetsvedtak, hvilket forsterker inntrykket av en fullstendig feilslått kommunal saksbehandling.

Problemet er at kommunen fremstiller Son på linje med Gamlebyen i Fredrikstad, som en homogen historisk bevaringsverdig bebyggelse, samtidig som næringsdrivende bygger uten søknad og utbyggere kan gjennomføre prosjekter som Son havn nord. Som dokumentasjon viser jeg til kartplassert bildesamling med kommentarer på http://picasaweb.google.no/hcaakre/Kiwi

Som det fremgår med all tydelighet av bildene ligger mine tiltak godt innenfor området hvor kommunen overhodet ikke krever behandling av noen art, og at kommunens henvisning til et bevaringsverdig miljø i nabolaget må være uttalt mot bedre vitende.

Vedtaket om dagsmulkt for heve/skyve døren med småruter er kuriøst i den forstand at kommunen direkte krever gjeninnsetting av speilglassvindu!

Igjen er kommunens saksbehandling på ville veier, og stikk i strid med kommunens egen uttalte målsetting om en homogen historisk bebyggelse, hvor speilglass er et fremmedelement, jfr. bildene fra Huitfeldtgården.

De siste bildene i samlingen er utenfor Son sentrum, men viser i seg selv en kommune som har mistet grepet på en ansvarlig saksbehandling i pakt med rikspolitiske retningslinjer.

Takket være mine 4 kvm tiltak har jeg kunnet sette søkelyset på grov kommunal forskjellsbehandling og uopprettelige skader på lokalmiljøet.

Son, den 17.8.08

Birte C D Aakre

2008-07-13T15:11:00.001-07:00

Vestby kommune Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljø

Bygningssjefen Telefaks: 22 00 35 35

Klage på vedtak om tvangsmulkt i sak DS PLM 316/08 GNR 160/53, Son

Jeg viser til kommunens vedtak av 08.07.2008 og klager på dette med grunnlag i feil saksbehandling og lovanvendelse.

Saksbehandling

Det er i strid med god forvaltningsskikk å sende ut vedtak med klagefrist i fellesferien, og da særlig vedtak av så vidtrekkende og alvorlig karakter som nærværende. Med min kjennskap til kommunens utkrøpne saksbehandling avbrøt jeg ferien og reiste hjem for å sjekke posten. Ganske riktig forsøkte bygningssjefen seg på en "spansk en" med et vedtak hvor vi ville vært på ferie under klagefristen.
Vedtaket konkretiserer ikke hvilke tiltak tvangsmulkten omfatter. Henvisingen til tidligere korrespondanse er ikke tilfredsstillende, både fordi kommunen har endret syn på flere av tiltakene og fordi tvangsbot er reaksjon av så alvorlig og tyngende karakter at vedtaket selv må konkretisere tiltakene.
Kommunen er ved en rekke anledninger innom "naboene" uten å gjøre klart om det foreligger naboprotest, eller bare varsling om aktivitet. Kommunen må klargjøre hvilken nabo som protesterer på hvilket tiltak, og oversende kopi av skriftlig naboklage. Muntlig klage kan som kjent ikke tas til behandling.
Kommunen må avvente fylkesmannens vedtak i klagesak. Kommunen oversendte 16.6.08 min klage av 2.6.08 på pålegg om retting til fylkesmannen. Kommunen kan ikke i samme sak sette en påleggsfrist til 1.7.08 og ilegge tvangsbot før fylkesmannens vedtak foreligger, dvs. før kommunens vedtak er behandlet av klageorganet.

Jeg imøteser et konkretisert vedtak, oversendelse av eventuell naboklage om slik foreligger og at tvangsboten stilles i bero til fylkesmannens vedtak foreligger.

Med forbehold om hvilke tiltak kommunen har ilagt tvangs mulkt for, har jeg følgende grunnlag for klage på realiteten:

Om utskiftingen av vinduet har jeg ikke mer å tilføye, annet enn at det jeg har gjort er innenfor lovgivningen uten å varsle kommunen, og at vinduet praktisk talt ikke er synlig utenfra, jfr. kommunens fotografier. En bot for vinduet blir forfulgt helt til Tingretten i søksmåls former.
Forlengelsen av taket på "støy" tilbygget innebar fjerning av den del av rekkverket som var midlertidig og ikke meldt til kommunen. Med analogi fra behandlingen av ditto midlertidig dør, innebærer fjerningen av del av rekkeverket restitusjon av meldt fasade. Tvangsboten vil i så tilfelle kreve gjenoppsetting av et ikke meldt rekkverk. Forlengelsen av taket må bli å behandle innenfor eksisterende overbygg tiltak, som det allerede er en sak på.
Når det gjelder veranda mot vest så har det vært markise der siden den ble bygget på 1980 tallet. "Flate" utrullbare markiser har fungert dårlig fordi verandaen er utsatt for vind/solgangsbris. Markisen har dobbelt unntak fra kommunal behandling: den er demonterbar og skal tas ned innen fire måneder som midlertidig tiltak.

Kommunen kommer med en rekke udokumenterte påstander i sin oversendelse 19.6.08 til fylkesmannen:

"Selv om bygningen i seg selv ikke er bevaringsverdig, ligger den i et bevaringsområde, med mange bevaringsverdige bygninger omkring." Mine nærmeste naboer er Son havn nord (!), Atlantik gården og Kiwi bygget. Det er dermed overhodet ingen "bevaringsverdige bygninger omkring". Kommunen kan umulig sikte til Huitfeldt gården som eksempel til etterfølgelse, nylig ombygget mot vest med speilglass aluminiums dører og vinduer, ventilasjons anlegg på veggen kledd i aluminiumsfolie og trykkimpregnerte terrasser så det holder med store reklameskilt for barneleker. Av omkringliggende bolighus er ingen klassifisert som bevaringsverdige.
"På den angjeldende eiendommen er det en lang historikk med byggeaktivitet uten forutgående søknad/melding eller tillatelse." Dette er i tilfelle før min tid som eier, er meg helt ukjent og fylkesmannen bes å betrakte påstanden som udokumentert. Tvert i mot er jeg kjent med at alle vesentlige endringer er omsøkt og godkjent av administrasjonen eller daværende bygningsråd, senest i 1988.
"Sett hen til at tiltakshaver fortsetter å utføre mange mindre tiltak på eiendommen gjennom årenes løp, er det viktig at kommunen får anledning til å byggesaksbehandle tiltakene for å kontrollere at bygningens eksteriør holdes innenfor de rammer som gjelder for både denne og øvrige eiendommer innenfor bevaringsområde i Son sentrum." Fra min tid som eier er situasjonen den motsatte av kommunens beskrivelse. Næringsdrivende naboer er i ferd med å forsøple nabolaget både bokstavelig talt, estetisk og med støy, uten at kommunen griper inn. Kommunen har dermed etablert en norm som jeg ligger godt under i mine tiltak. Uten min manns deltagelse i samfunnsdebatten hadde dette vært en ikke sak for kommunen.
"De omtalte tiltakene føyer seg således inn i en lang rekke tiltak på eiendommen som innebærer fasadeendringer. Alle tiltakene er hver for seg fasadeendringer i større eller mindre grad, og samlet sett utgjør tiltakene en vesentlig fasadeendring." Som det fremgår av ovenstående må utsagnet karakteriseres som det rene udokumenterte tøv.

Konklusjonen på klagen blir at bygningssjefens saksbehandling er under enhver kritikk, mot bedre vitende, uten hjemmel i loven, vilkårlig, full av grove uriktige og udokumenterte påstander og graverende saksbehandlingsfeil.

Det gjør ikke saken bedre at min mann tidligere (mens kommunen behandlet ham som eier) avdekket irregulære kontakt mellom bygningssjefen og journalist Anne Rodvang i Østlandets Blad, og en privatperson med åpenbart betydelig irregulær innflytelse på bygningssjefens saksbehandling og med sterke egne private meninger om byggeskikk.

Når saken startet med missforståelsen om at min mann eide huset, sier det seg selv at bygningssjefen burde fratrådt for lengst.

At overordnet myndighet som fylkesmann og kommunens politiske ledelse lar slikt passere gjennom en årrekke er skammelig og vitner om politisk ledet og styrt personforfølgelse, langt fra den ryddige forvaltningen vi liker å tro vi har.

Son, den 13.7.08

Birte C D Aakre

2008-07-13T04:08:00.001-07:00

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljø

Telefaks: 22 00 35 35 E-post: postmottak@fmoa.no

Pb. 8111 Dep. 0032 OSLO

GNR 160 BNR 53 - SAGAVEIEN 7 LOVLIG UTFØRTE TILTAK

Jeg viser til vedlagte brev av 25.6.08 fra Vestby kommune og skal få bemerke at kommunens fremstilling faller på sin egen urimelighet når den skriver: "..men at det (vinduet) måtte bestilles og ikke var mottatt på det daværende tidspunkt."

Foranledningen for den ikke varslede kontrollen fra kommunens side var at det gamle vinduet på vel 2 x 3 meter var tatt ut av veggen mot vest i annen etasje for utskifting pga lekkasje og at vinduet var 40 år med lav isolasjonsevne. Huset kunne ikke stått med en åpning på over 6 kvm i veggen i påvente av et nytt vindu. Tvert i mot kunne vinduet ikke tas ut før det nye var klart til innsetting, hvilket ble gjort umiddelbart samme dag kommunen var på inspeksjon.

Jeg fastholder at jeg ble spurt om størrelsen og bare den. Det hadde selvfølgelig ikke vært noe problem å si at det nye vinduet var åpningsbart og smårutet. Jeg oppfattet at kommunen bare var interessert i størrelsen. Alle vinduer i huset er smårutet, og kan åpnes. Jeg så rett og slett ikke at dette var noe poeng i forhold til en "lovlighetskontroll".

Kommunen er uten hjemmel til på å kreve behandling av skifting av et panorama vindu med samme fysiske mål til smårutet som huset ellers har. At vinduet kan åpnes i form av en heve og skyve dør er heller ikke relevant.

På bildet av 8.7.08 fra kommunen vises vinduet dessuten knapt fra veien. Vi har skiftet alle vinduer rund baut i huset fra diverse fasonger til en mest mulig enhetlig smårutet form med moderne høy isolasjonsfaktor uten å ha hørt fra kommunen, før altså dette siste vinduet som dessuten skjules helt av verandaen.

Etter to års korrespondanse kan jeg fastslå at kommunens saksbehandling ikke er forankret i loven. Kommunen bruker hensynsløst en håpløs lang (klage)saksbehandling som pressmiddel for å få gjennomslag for sine uhjemlede og ulovlige vedtak. Dette vises tydelig i nærværende sak hvor rollene er byttet og kommunen har initiativet. Da er det ikke måte på hvor rask saksbehandlingen kan være.

Jeg vil i sammenhengen informere fylkesmannen om at bygningssjefen i følge lokal pressen har engasjert en privat person i Son uten bygningsfaglige kvalifikasjoner, og uten offentlig utlysning, til å utarbeide en byggskikk veileder (som for øvrig en ansatt var lønnet et år uten resultat for å lage).

Son, den 12.6.08

Hans Chr Aakre

2008-06-29T09:25:00.003-07:00

HAVNESJEF I SON

Etter en uryddig ansettelsesprosess har eiendomssjef Kjell Tjernsbekk i Vestby kommune fått på plass ny havnesjef i Son. Utlysningstekst, ansettelsesprosedyre og søknadsbehandling har brutt praktiske talt alle lover og forskrifter på området. Særlig ille er det at kommunen nektet å gi ut utvidet søkerliste med oversikt over søkernes kvalifikasjoner. Dermed var den offentlige kontroll med ansettelsen umulig. Ni søkere kunne holde navnet skjult fra den søkerlisten, uvisst av hvilken grunn.

Politimannen som ble ansatt, fikk ikke jobben for sine nautiske kvalifikasjoner, hvilket heller ikke var noe krav. Antagelig er han en mann med mye humor, som var et uttalt krav. I sitt første intervju i Moss Avis mer enn antyder han at han vil ta med politimannrollen over i jobben som havnesjef. Nå kom avgående havnesjef fra fengselsvesenet. Den humoren han presterte i Båtliv serien på NRK TV var av den mer ufrivillige sorten.

Det interessante for oss som brukere av havna er hva politimannen kan om havnedrift. Svaret gir lite grunn til håp. Han vil lytte og lære. Aktive skippere og ansatte fra Sjøfartsdirektoratet var blant søkerne som ble funnet for lett, så disse kan umulig være til faglig hjelp. Eiendomssjefen, hans overordnende, kommer fra Spydeberg i Indre Smaalenene, kalt Indre Enfold ved kysten, og har hittil ikke vist seg som noen ressurs i Son havn.

Formann i havnekomiteen, tidligere varaordfører Trygve Thorsen Fr.p, trives åpenbart bedre på sin Harley enn på sjøen, og vil nok heller ikke være til nautisk hjelp for politimannen. Havnekomiteen har i følge eiendomssjef Tjernsbekk bare saker til orientering, og virkeliggjør dermed Wesensteens krav til en lissom komité som Norsk Supperåd.

Nå har vel Vestby kommune aldri tenkt seg at havnesjefen skulle ta tak i havna. Den første innehaveren hadde bakgrunn som radiotekniker i NATO, den neste som fengselsbetjent og nå altså en politimann.

Havnekontoret skal som kjent fungere som politikontor i Son. Med en politimann i full stilling kan kommunen ha skaffet Son landets første lokale kommunale politi. I så fall har kommunen skutt gullfuglen. Selv den mest iherdige båtentusiast må erkjenne at helårig tilstedeværelse av lokalt politi overstiger behovet for havnesjef, uansett hvor godt kvalifisert han er.

Ventelisten har med andre ord lite å glede seg over, heller ikke gjestende båter eller vi som har båtplass men kunne tenke oss innovative grep til fordel for Son som samfunn knyttet til sjøen, og for å få bedre funksjonalitet i havna.

I tillegg til sin bakgrunn som politi har den nye havnesjefen befalsutdanning, hvilket sterkt indikerer at kommunen har lagt vekt på lojalitet, kommandolinjer og lydighet til administrativ ledelse og deres vedtak i havnespørsmål.

Som erstatning for respekt basert på faglig gode vedtak kan sikkert tjenstlig lojalitet fungere. Godt for Son eller havna er det garantert ikke.

2008-06-29T09:25:00.001-07:00

HAVNESJEF I SON

2008-06-22T10:21:00.001-07:00

Vestby kommune
Eiendomssjefen
Vedr søknad på stilling som havnesjef i Son

Jeg viser til utlyst stilling som havnesjef i Son, og trekker med dette min søknad.

Årsaken til at jeg trekker søknaden er

fordi jeg ikke anser søknadsprosessen som reell, kommunen hadde allerede før stillingen ble utlyst bestemt hvem som skal ansettes, jfr. 14 dagers frist for søknad og tiltredelse, manglende krav til faglige nautiske kvalifikasjoner og flere irrelevante krav i utlysningen.
Ansettelsesprosessen er beheftet med vesentlige mangler. Som søker har jeg krav på den utvidede søkerlisten, jfr. siste setning i søknaden, hvilket jeg ikke har fått. Dermed er søkerlisten ikke bare unntatt offentlighetens kontroll, men heller ikke søkerne får vite hvem de konkurrerer om stillingen med. Dette er et typisk tegn på at kommunen på forhånd har bestemt hvem som skal ha stilingen, og ikke ønsker en offentlig debatt og offentlig innsyn i ansettelsen.
Det er grunn til å anta at kommunen legger mest vekt på å få en "lojal" havnesjef, lojal i den forstand at han ikke hevder andre meninger enn kommunalt "autoriserte".
Jeg hadde bedt om å få være anonym i ansettelsesprosessen, hvilket førte til en henvendelse fra personalkontoret om at jeg måtte komme med en begrunnelse eller godta offentliggjøring for å stå som søker. Jeg finner det svært påfallende at ni søkere har prestert å komme med begrunnelse for å være anonyme ved søknad om stillingen. Kommunen har ikke redegjort hvilke grunner den godtar for å være anonym.
Jeg registrerer også at kommunen spiller med en av grunneierne i havna i en kampanje for å hindre at jeg blir ansatt. Siden stillingen som havnesjef ble opprettet i 1984 har det vært to havnesjefer, begge har sittet til pensjonsalderen. Selv om stillingen som havnesjef ikke er spesielt anstrengende, har begge de tidligere havnesjefene til felles at de har holdt grunneierne i ørene for å hindre at de "flyter" (for ikke å si at de flytter) utenfor sine enemerker. Mye tyder på at den nye havnesjefen kommunen tenker seg også skal være lojal til grunneierne, jfr. forslaget fra Havnekomiteens formann Trygve Thorsen om at Sonskilen båthavn skal drifte en utvidet kommunal havn. I så måte fortsetter han en kommunal 30 år lang tradisjon som har ført til at grunneieren høyst tvilsomt har kunnet utvide sin eiendom ut i sjøen og til skjæret, og hele småbåthavna.

Ansettelsesprosessen bærer umiskjennelig preg av nok et mislykket kommunalt prosjekt i Son. Mislykket når båteiere i kommunen må ha båtplass i Oslo, leietagere i hotellhavna på Marinaen må gå fra Brevik og service huset i Son, etter åpning to måneder forsinket, fortsatt ikke er helt klart til bruk.

Søknaden min var ikke sendt med forhåpning om å få stillingen, bare fordi jeg nødig ville stå som en kritisk røst uten vilje til å ta ansvar for å gjøre forholdene bedre i havna.

Under de forhold kommunen legger opp til ved ansettelsen, som helt typisk vil skje ved starten av fellesferien, vil jeg heller ikke delta i en ansettelsesprosess som er pro forma og hvor utfallet var gitt før utlysningen.

Son, den 22.6.08

Hans Chr Aakre

2008-06-07T13:27:00.001-07:00

VELLETS KIWI BOM

Lokalmagasinet.no gjengir 6.6.08 i sin helhet uttalelsen fra Soon og Omegns Vel til forslaget for ny reguleringsplan for Kiwi/Huitfeldt området, hvor det heter: "Soon og Omegns Vel har ikke innvendinger mot at den lite sjarmerende Kiwigården rives og erstattes av nybygg (min understrekning)."

Det er en grov feil av vellet ikke å legge vekt på bruken som kolonialbutikk, og heller ikke behovet for oppfylling. Slik viderefører vellet kommunens feil fra 1956, da industribygget ble oppført. Heller ikke en kolonialforretning behøver å ligge i sjøkanten. Vellet vil akseptere et nybygg "3 – 4 meter høyere enn dagens Kiwi-bygg." Med oppfylling av grunn som flomsikring begynner vi å snakke om et bygg snart dobbelt så høyt som dagens Kiwi.

Da hjelper det lite at vellet mener "Arealet som i dag er parkeringsplass utenfor Kiwibutikken, bør i hovedsak opprettholdes som en åpen plass." En åpen plass som ender i en bebyggelse som står som en mur mot sjøen, er det lett å argumentere for bør bebygges.

Vellets aksept av et høyt nybygg på dagens Kiwi tomt vitner om et vel i utakt med allmennhetens behov for adgang til sjøen, og et vel med lite tanke for strategiske tenking ved å gi fra seg jokeren i første runde.

Om utbyggernes strategi uttaler vellet: "Erfaringen viser dessuten at private utbyggere vanligvis går ut med prosjekter som er noe større enn det man venter å få vedtatt."

Vellets svar må dermed bli å kreve hele dagens parkeringsplass og Kiwi tomt som en åpen plass (park) mot sjøen. Dersom dette " er noe større enn det man venter å få vedtatt" kan vellet senere vurdere å gå inn for en bebyggelse i bakkant, men med full åpning mot sjøen.

Motstanden i lokalsamfunnet mot Son havn nord blokkene til Coop og hotellet var ikke stor nok, godt nok organisert og fremfor alt, uten adgang til det samme kontaktnettet til politikere og administrasjon som utbyggerne hadde.

Dersom motstanden mot Kiwi utbyggingen blir en reprise på kommunens illusjonskunst overfor beboerne, må vellet erkjenne at strategiene fra i går ikke holder overfor store kapital interesser som forsyner seg på bekostning av allmennhetens behov.

2008-05-30T14:01:00.001-07:00

KIWI UTBYGGINGEN I SON UTSATT

Plansjef Lars Grimsgaard i Vestby kommune uttaler til Moss Avis 29.5.08 om første gangs behandling av forslaget til ny reguleringsplan for Kiwi/Huitfeldt: "Det er mulig at vi får til en sluttbehandling i kommunestyret innen årsskiftet." Dette i sterk kontrast til utbygger Ola Risbråtes uttalelse til Vestby Avis, om at han håpet på byggestart til årsskiftet.

Plansjefens begrunnelse fremstår som noe underlig: "Avdelingen får en ny planlegger på plass mandag, og en i juni. Vi må bruke noe tid på opplæring". Jeg lar opplæringsbehovet av faglig kvalifisert personale ligge, og vil heller se på en konsekvens av utsetting som jeg ikke har sett omtalt tidligere, hensynet til Kiwiens ansatte.

Som fast kunde siden Kiwien i Son åpnet bedømmer jeg de ansatte som uhyre godt kvalifiserte, flinke og servicevennlige. De bekymringene vi måtte ha før post i butikk ble etablert er gjort helt til skamme mht personalets håndtering og postfaglige nivå. Bekymringen med utsettelsen gjelder deres fysiske arbeidsmiljø.

Kiwien i Son ligger i en fiskemat bygning fra 1956. Lokalet er helt uegnet som kolonialbutikk. Jeg tenker ikke på kundenes problemer med å finne varene. Atskillig viktigere er de ansattes fysisk anstrengende arbeidssituasjon. Hvordan butikkmedarbeiderne kan arbeide år etter år uten at Handel og kontor eller Arbeidstilsynet griper inn, er et mysterium.

Når Ola Risbråthe i Moss Avis 23.8.07 svarer at han "ikke (ønsker) å utdype dette nærmere", på avisens spørsmål hvorfor Kiwien ikke kan overta Coops tomme nybygg, viser han en betydelig mangel på empati med sine ansatte. Det er butikkens ansatte som betaler prisen for eierens ønske om å vente med nybygg til kommunen tillater "full pakke".

Nå må Kiwi kjeden og Norges gruppen forstå at fysisk skadelige arbeidsforhold er uholdbart og unødvendig. Risbråte må slutte å blande rollene som kjøpmann (som han gjør godt) med rollen som eiendomsutvikler (som han til nå ikke har mestret, jfr. blant annet ombyggingen på Huitfeldt gården).

Vi, kundene og kommunen, har et selvstendig ansvar for å medvirke til et best mulig arbeidsmiljø for butikkens ansatte. Etableringen av avlastings Kiwi butikken på Sletta kom etter at opinionen (les kundene) tvang frem en kommunal tillatelse, mot høylytt protest fra ordfører Ludvigsen. På samme måte som kundemakten hindret Coop butikken, bør vi kreve å få Kiwien inni Coop bygget snarest mulig. Kiwi personalet, som gjør en fantastisk jobb i fiskematbygningen, fortjener det aller beste fysiske arbeidsmiljø, som Coops skreddersydde tomme butikk kan tilby.

Senterpartiet, som eneste parti, erklærte i kommunestyret 20.8.07, at Kiwi utbyggingen ikke kom på tale før kommunedelplanen er på plass, og kunne med fordel tilføyd, og heller ikke så lenge Coop bygget står tomt. Signalene fra Fylkeskommunen, som har overordnet ansvar i vernesonen, går dessuten mot en massiv utbygging i Kiwi Huitfeldt kvartalet, hvilket kan bety at dagens Kiwi kan bestå i overskuelig tid.

Hensynet til de ansattes helse, og at det er samfunnet som til slutt får regningen for overarbeidete arbeidstakere, tilsier at kommunen bruker sine styringsinstrumenter til beste for de ansatte og motiverer Risbråte til en rask overtagelse av forretningsbygget på Son havn nord, som Coop vil selge til Kiwi. (Prosjektleder Bjørn Tore Skaug uttalte til Vestby Avis 5.7.07 at "Coop i utgangspunktet ikke har noe i mot å selge til Kiwi").

Kiwi eier Ola Risbråtes "trussel" om å fortsette Kiwien i nåværende lokaler viser en umoden og uansvarlig holdning til det fysiske arbeidsmiljø han tilbyr sine ansatte. Regningen sender han sine ansatte i form av unødvendige helseplager og til storsamfunnet i form av økte å trygde kostnader.

Follo museums forsøk på å plukke opp restene etter en mislykket utbygging på Son havn nord er ikke økonomisk realistisk og i strid med interessene i Son. Museets motarbeider sitt eget formål, som er å ta vare på vår kulturelle og historiske arv. Det skjer best ved at Kiwien flytter inn i butikken, ikke at vi får nok en mastodont utbygging midt i verne området. Forsøket fra bestyrer Stein Barli på å fjernstyre utviklingen i Son fra Drøbak må avvises.

2008-05-26T13:08:00.001-07:00

Vestby kommune

Havnekomiteen

Vedr: Saksbehandlingen

Av referatene på kommunens hjemmeside fra havnekomiteens møter fremgår at jeg over lengre tid har vært part i saker komiteen har behandlet. Jeg er verken varslet, fått anledning til å uttale meg eller fått komiteens vedtak.

Ved å holde meg unna saksbehandlingen fremstår komiteens behandling som konfliktskapende og uten vilje til å la meg fremme mine synspunkter. Dersom jeg hadde møtt komiteen under behandlingen av mine saker er jeg overbevist om at sakene kunne funnet sin løsning på et langt lavere konfliktnivå, med mindre komiteens formål har vært å "ta" meg, hvilket er rimelig åpenbart.

Jeg viser til at jeg for lenge siden ba om møte med eiendomssjefen, som ble avslått, det samme om å utarbeide en pakke på et senere tidspunkt

Jeg registrerer at komiteen har politiske medlemmer som burde kjenne de forvaltningsmessige spille reglene bedre enn som så. Likeledes at jeg faktiske har hatt samtaler med enkelte av medlemmene, uten at de med et ord har nevnt at de har vært med på å behandle saker hvor jeg er part.

På denne bakgrunn krever jeg:

Oversikt over saker komiteen til i dag har behandlet med meg som part
At jeg for fremtiden får varsel når slike saker skal opp, anledning til å møte og oversendt det endelige vedtaket til orientering og event klage.
Fordi klagefristen for alle vedtakene er oversittet, krever jeg alle vedtak med meg som part slettet, og at ny saksbehandling settes i verk hvor normale forvaltningsmessige prosedyrer følges.

Selv uten den mest grunnleggende kjenneskap til forvaltningsrett, som komiteens tydeligvis mangler, burde det fremstå for komiteen som håpløst at havnesjefen og eiendomssjefen ensidig kan legge frem sitt syn på saker hvor jeg er part.

Jeg er kjent med at komiteen overstyrer administrasjonens disposisjoner overfor meg, og at komiteen dermed faktisk har reell forvaltningsmakt.

Jeg tar og forbehold om å få dekket økonomisk tap pga komiteens behandling.

Jeg krever at nærværende brev refereres i komiteens møte 27.5.08 og at jeg innkalles til komiteens neste møte hvor jeg krever at mitt brev tas opp som sak.

Jeg vil heller ikke unnlate å bemerke at jeg tidligere har opplevd at Vestby kommune setter sitt apparat inn for å ta meg som enkeltperson, og at det er en skam for komiteens medlemmer, nåværende og tidligere, å delta i slikt.

Son, den 24.5.08

Hans Chr Aakre

Kopi sivilombudsmannen ved Haver

2008-05-24T06:38:00.001-07:00

VESTBY HØYRE OG KIWI UTBYGGINGEN I SON

Høyre, og spesielt ordfører John Ødbehr, kan takke den folkelige motstanden mot utbyggingene på Son havn nord og marinaen for det gode valgresultatet. Høyre spilte på lag med vellet og opinionen, og fikk uttelling ved valget. Ap og FrP, som støttet utbyggingene, tapte flertallet og ordfører, til tross for fremgang på landsbasis og at utbyggingene foregikk utenfor vernesonen.

Desto merkeligere er Høyres støtte til Kiwi utbyggingen, som planlegges midt i vernesonen. Partiets argumenter mot utbyggingene på Son havn nord og marinaen; fortrenger allmennheten, ikke stedstilpasset, for store volum og høyder og sjenanse for eksisterende bebyggelse, gjelder enda mer for Kiwi utbyggingen.

Det som er verre er at Høyre åpenbart ikke har lært av feilene fra behandlingen av Coop blokkene og hotellet:

Kommunen har ikke stilt krav om bebyggelsesplan til Kiwi utbyggingen. Dermed er illustrasjonene ikke verd (avis)papiret de er publisert på. Teoretisk sett kan arkitekt Kjell Reine, som tegnet blokkene og marinaen, få oppdraget.

Det kan være gode grunner for Ola Risbråte å velge Reine. Han er godt kjent av og i kommunen, og vet hvilke hensyn kommunen vektlegger. Dessuten bygger han åpenbart billig, med utstrakt bruk av prefabrikkerte elementer, og han kan med betydelig rett si at han vet hva nyere byggeskikk i Son innebærer.

I tillegg til motstanden mot utbyggingene, profiterte Høyre på kravet om kommunedelplan for Son før nye utbygginger. Også dette kravet er frafalt. Dermed bygges det 6.000 kvm kombinert bebyggelse i strandsonen, uten at virkningen for allmennhetens tilgang til sjøen, behovet for parkeringsplasser eller trafikkøkning og økt behov for kommunale tjenester er analysert.

At Ola Risbråte vil risikere Kiwiens omdømme ved å gå i Coops fotspor er en sak, noe helt annet er det at Høyre velger å gå i sporene til Ap og FrP forrige periode. Selv om opinionen ikke viser seg før byggingen er kommet så langt at man fysisk kan se høyder og tetthet (og mistet utsikt og tilgang til sjøen), og dermed for sent til å stoppe prosjektet, ble de økonomiske og politiske konsekvensene dramatiske på Son havn nord. Coop Øst gikk som spådd teknisk konkurs og Ap mistet ordføreren.

Den eneste farbare veien for Høyre, med støtte i opinionen, er:

flytting av Kiwien til Coop bygget
kompensasjon for manglende tilgang til sjønære arealer etter Son havn nord og hotellet gjennom forlengelse av Glenneparken nordover mot Atlantic gården over dagens Kiwi tomt og parkering.

I behandlingen av Son havn nord og marinahotellet fulgte Høyre nesten til punkt og prikke anvisningene fra vellet. Kiwi utbyggingen forsøker partiet å gjøre på egen hånd. Politiske saker uten forankring hos velgerne og lokalsamfunnet blir verken samfunnsmessig heldige, eller politiske akseptabelt på sikt.

Utbyggingen av Kiwi kvartalet vil stå ferdig ved neste kommunevalg.

2008-05-23T13:40:00.001-07:00

FYLKESMANNENS BARNEVOGNER

Fylkesmannens miljøvernavdeling uttaler til ØB 22.5.08 om den foreslåtte Kiwi utbyggingen i Son, at

"strandpromenade er noe smal. Derfor oppfordrer miljøvernavdelingen kommunen til å utforme promenaden slik at to møtende med barnevogn eller rullestol kan passere hverandre på promenaden."

Fylkesmannens overgang fra det metriske systemet til barnevogner som måleenhet er ikke uproblematisk. Hva med barnevogner for tvillinger eller sågar trillinger? Hensett til at konsekvensene er større dersom to tvillinger vogner støter sammen, vil jeg sterkt anbefale å legge bredden etter de bredeste barnevognene på markedet.

Vestby kommune har leid den samme strandpromenaden for gjesteplasser, slik at i tillegg til at to (tvilling)vogner bør kunne passere må det gjøres plass til at mannskapet på gjestende båter kan fortøye båten, og nødvendig fortøyningsutstyr på brygga. Jeg vil tilrå fylkesmannen å legge inn en sikkerhetssone mot sjøen, slik at ingen vogn blir presset helt på bryggekanten.

Erfaringen tilsier at beboere i hus med brygge har en tendens til å plassere stoler og benker i solveggen, hvilket innsnevrer den frie plassen for (tvilling) vognene. Med mindre fylkesmannen vil opprette skiltede møteplasser for barnevogner og rullestoler, vil jeg anbefale at han vurderer hvor mange barnevognbredder som bør legges inn for benker og bord.

I Sverige er byggeforbudet i strandsonen 300 meter, i Norge 100 meter, med unntak av Son hvor arealet for allmennhetens gjennomgang er bredden av to barnevogner. Fylkesmannens miljøavdeling bør snarest ta kontakt med departementet for å modernisere sitt syn på allmennhetens rettigheter i strandsonen. Når utbygger får ros av å fylkesmanne fordi "det legges til rette for strandpromenade langs sjøen" er klokken skrudd 30 år tilbake.

I dag gjelder kravet om allmennhetens behov for opphold og aktivitet. Fylkesmannen har sviktet sin oppgave når det gjelder Son som regional ressurs for allmennhetens behov for å komme til sjøen.

Sjeldent har forholdene ligget så godt til rette for å utvide sjønært areal tilgjengelig for allmennheten. Jeg tenker særlig på at Kiwien kan flytte inn i den ledige Coop butikken. Resten av eiendommen er i dag parkeringsplass, som naturlig blir en utvidelse av eksisterende nabo park. I stede for å benytte muligheten, godtar fylkesmannen intensiv utbygging i høyde og volum ut i sjøen til bredden av "to møtende med barnevogn".

Sjelden er statens og regjeringens strandsone politikk i Oslofjorden (utenfor Oslo og Bjørvika) avkledd så grundig som Fylkesmannen i Oslo Akershus har gjort i spørsmålet om den tredje store utbyggingen i strandsonen i Son.

2008-05-23T00:36:00.001-07:00

FOLLO MUSEUM & SON

"Follo museum og bestyrer Stein Barli høstet i går mange lovord under åpningen av utstillingen i Coop butikken på Son havn nord. Utstillingen, som dekker 1.500 kvm og har tatt et år å sette opp, viser Son før 2005; før Coop, marinahotellet og Kiwi/Huitfeldt utbyggingene.

Til stede var tidligere ordfører Tom Anders Ludvigsen Ap (ansvarlig for Coop og marinahotellet) og ordfører i sin andre periode, John Ødbehr H (Kiwi/ Huitfeldt). Ødbehr forklarte Høyres stemmegivning mot Son havn nord blokkene og marinahotellet med at de lå utenfor vernesonene. Kiwi utbyggingen derimot lå midt i verneområdet og Høyre syntes Kiwi byggenes store høyde og tetthet dannet en fin kontrast til den historiske småhusbebyggelsen som klemte seg inntil.

Ordføreren redegjorde for hvorfor kommunen hadde avist alle forslag om å flytte Kiwi butikken inn i Coop lokalene. Riktignok ville det langt på vei bevart småhusmiljøet, men at det var bedre med miljøet representert i en småskala modell, enn i en bebyggelse.

Alle var enige om at utbyggingene var heldige ved at de dannet en vegg mot sjøen som skjermet for solgangsbrisen, skygget for og beskyttet den gamle bebyggelsen mot ultrafilett stråling fra solen og at det hadde vært en betydelig sikkerhetsrisiko forbundet med at allmennheten hadde hatt fri tilgang til sjøen.

Bokvaliteten i Son var bedret ved større fremkommelighet på veiene. Trafikken fra besøkende forsvant samtidig med Kiwi utbyggingen, og dermed ble butikkene, som hadde generert mye trafikk, lagt ned. Hvis man så bort fra ulempen med å kjøre til Kiwi på Sletta for å handle, var alle enige om at Son var blitt et fint sted å bo.

Styreleder ved Follo museum, Hans-Olav Moen, var glad for at museet også kunne overta den nedlagte nye Kiwi butikken i sentrum, praktisk plassert like ved Coop bygget. Derved kunne museet presentere en spennende samling av trebåter, utgravinger fra Labo og tegneserier i de ledige lokalene, den såkalte lapskaus modellen. Samtidig brukte han anledningen til å beklage at biblioteket var flyttet til gamle Solhøy skole, men han erkjente at plasseringen var mer hensiktsmessig der, nær brukerne, enn i sentrum.

Næringsforeningens formann benyttet anledningen til å offentliggjøre planene for utbygging på Sonskilen småbåthavn. En moderne bebyggelse fra arkitekt Reines hånd, som med stort hell har tegnet de andre utbyggingene. Det oppsto en merkbar munterhet i forsamlingen da man mintes overraskelsen den gang det ble kunngjort at Reine også skulle tegne Kiwi/Huitfeldt utbyggingen.

Båtopplaget hadde lenge vært en estetisk plett på Sons bebyggelsen, og nye leiligheter ville skape bedre symmetri og enhet. Planutvalgets formann skyndet seg å si at dette "hørtes veldig spennende ut". Tidligere ordfører Ludvigsen mente det var fint at så mange som mulig kunne få gleden av å bo i Son.

Spesialrådgiver Haugberg mente modellen av den historiske småhusbebyggelsen på en god måte visualiserte det vanskelige arbeid han og kommunen hadde hatt med å utvikle stedet. Haugberg benyttet anledning til å presisere at Snøhettas forslag til museum på Son havn nord, eller i Oslofjordens siste båtbygger bygning på Son marina, ville vært å skru klokken tilbake, og at kultur i en moderne tid hører hjemme på museum.

Bygningssjef Hans Chr Fæste mente personlig at balkonger var en uting, og skulle de først bygges, burde de ligge i skyggen, som på Son havn nord. Eiendomssjef Kjell Tjernsbekk ville for sin del ikke ha noen mening om private utbygginger, annet enn at det var deilig å kunne legge ned havna helt og holdent. Den hadde vært en stor mental belastning for en administrasjon som allerede hadde dagen full av viktige saker

Formann i vellet roste modellene for pietetsfull gjengivelse av parker og friarealer som nå var bebygget, og minnet om at utviklingen ikke hadde skjedd uten protest. Naturlig nok hadde motstanden vært størst mot Coops blokker på Son havn nord. Den generelle apatien som deretter bredte seg gjorde beslutningsprosessen for utbyggerne enklere.

Dog hadde det vært en plagsom nabo til Kiwien som hallstarig protesterte mot utviklingen til det siste. Administrasjonen hadde heldigvis lykkes med å fordrive han på helt lovlig måte.

Åpningen av utstillingen ble avsluttet av museumsbestyrer Stein Barli som sa han var veldig fornøyd med det kulturelle løftet Follo museum hadde bidratt med for Son. Han beklaget at det hadde vært nødvendig å rive Kystmuseet for å selge tomten til utbygging, men uten disse midlene ville ikke museet hatt økonomi til utstillingene. På den annen side var jo meierihagen allerede bebygget, og da var tomten ikke lenger brukbar for museet." Lokalmagasinet. no fritt valgt år fra nå til 2015.

2008-05-18T06:59:00.001-07:00

NÆRINGSFORENINGENS SELVSKRYT

Formann Vigdis Vevstad hevder i Vestby Avis 15.5.08 at Son næringsforening var initiativtager til kommunedelplan for Son, hvilket ikke er riktig. I den grad det er viktig å høste ære, må denne utvilsomt tilfalle Soon og Omegns Vel. Spørsmålet er om næringsforeningen kjente til begrepet kommunedelplan før vellet lanserte tanken om en egen plan for Son. Forløperen til planen var vellets krav om en konsekvensutredning før byggingen av marina hotellet.

Derimot er det all grunn til å spørre Vevstad hvorfor næringsforeningen går inn for Kiwi utbyggingen før kommunedelplanen er vedtatt, ja før den er behandlet. Hva skal en kommunedelplan regulere etter at Son havn nord, marinahotellet og Kiwi/Huitfeldt er bygget ut. Kan det være at utbyggeren har styreplass i foreningen?

Et stort flertall av befolkningen i Son skal ha seg frabedt at næringsforeningen jobber for dem, som Vevstad hevder. Mens befolkningen gikk mann (og kvinne) av å huse for å protestere mot utbyggingene, støttet næringsforeningen både Son havn nord og marinahotellet. Hadde foreningen medvirket til at Kiwien ble flyttet til Coops tomme butikk, kunne man med en viss rett hevde og ha gjort noe positivt for Son.

Patetisks blir det når Vevstad hevder at det er næringsforeningens arbeid som gjør det mulig "å ta en pizza eller leie seg en båt og ta en tur på fjorden". Pizzaen klarer seg nok fint uten foreningen, og båtutleie av små båter finnes (dessverre) ikke!

Vevstad forlenger å skrytelisten til fri parkering etter klokken 1700 på kommunale plasser. Det er det ingen grunn til så lenge de dobbelt så store private plassene er avgiftsbelagt hele døgnet, og eieren er styremedlem.

Vevstads påstand om at foreningen "jobber for at hele Son skal blomstre" viser at hun ikke har grepet Sons kvaliteter. Næringsforeningens mål er å omgjøre Son til et kjøpesenter. Når foreningen har lykkes med det, (det er bare en Kiwi utbygging unna) vil tvert i mot Son visne.

Sons hovedkvaliteter er nærhet til sjøen og en historisk småhusbebyggelse. Kiwi bebyggelsen, like høy som Coop blokkene, vil med disse og Atlantic gården danne en kompakt mur mot sjøen som stenger allmennheten ute. Eiendommene på begge sider av Spinnerigården (hvor Vevstad bor), vil være de eneste som er ubebygd i Son sentrum.

I en slik situasjon er Son privatisert og kundene til næringsforeningens medlemmer drar heller til Ski storsenter eller andre sentrale kjøpesentre.

At næringsforeningen er den største trusselen mot et aktivt handelsliv i Son får næringslivet skylde seg selv. Adskillig værre er det at Vevstad og næringsforeningen er den største pådriver for å ødelegge Son som regional ressurs for allmennheten behov for opphold og aktivitet ved sjøen.

2008-05-16T04:52:00.001-07:00

Miljøverndepartementet
P.B. 8013 Dep
0030 Oslo

Politisk rådgiver Morten Wasstøl

VEDR KIWI HUITFELDT UTBYGGINGEN I SON

Jeg viser til møte på ditt kontor 2.5.06 med representanter for vellet i Son vedr utbyggen i sjøkanten på Son havn nord og marinaen. I begge tilfeller anførte du at statlige myndighet var kommet for sent i saken til å stoppe denne.

Uten innsigelse fra fylkesmannen eller fylkeskommunen har utbygger en berettiget forventning til utbygging, og i den anledning nedlagt betydelig arbeid og midler i planleggingen. På denne bakgrunn var det ikke mulig for departementet å stoppe utbyggingen.

Med kopi til fylkesmann og fylkeskommunen underretter jeg deg og departementet om at Vestby kommune 4.4.08 sendte "Reguleringsplan Kiwi – Victoria – Huitfeldtgården" til offentlig ettersyn med uttalefrist 20.5.08.

Planområdet ligger i sjøkanten i Son sentrum, i vernesonen. I dag består området av en parkeringsplass og en falleferdig ikke bevaringsverdig 2 etasjer bygning. Etter planforslaget skal området bebygges med dobbelt så høy bebyggelse, over hele plassen. Bebyggelsen vil sammen med blokkene på Son havn nord og Atlantic gården danne en veritabel mur mot sjøen:

"Estetiske vurderinger. I dag er det utsikt over plassen foran Kiwibygget mot sjøen fra store deler av Sagaveien fra Kolåsveien og ned til Kiwibygget. All denne utsikten mot sjøen vil bli borte i foreslått plan. I byggeområde 5 (der Kiwibygget ligger i dag) er det foreslått en oppsplitting i midten av byggeområdet slik at det blir noe utsikt mot sjøen mot nordvest. Denne utsikten vil bare oppleves på en kortere strekning av Sagaveien. I byggeområde 5 er det i det nordre byggeområde lagt inn muligheten for å bygge ut over gangveien langs brygga. Dette utbygget vil redusere siktmulighetene fra Atlantic gården og mot den søndre delen av havneområdet." (Side 9, 3. avsnitt).

Kommuneplanlegger Trond Wangen burde etter mitt syn tilføyd at bygging ut og over brygga er i strid med den planlagte kyststien, og alvorlig hindre allmennhetens opphold og aktivitet i strandsonen. Selv gjennomgang foran og under private boliger er lite hensiktsmessig.

Planforslaget synes utelukkende motivert ut fra høyst mulig fortjeneste for eierne. De mest attraktive områdene nær sjøen er foreslått intensivt bebygd, så vel i høyde som i volum. Bergen brygge arkitekturen på husene mot sjøen og Kiwi butikken med boliger på taket er ikke i tråd med byggeskikken i Son. Planforslaget nevner ikke hensynet til nærhet til sjøen eller at Coop butikken på Son havn nord på andre året står tom.

Vestby kommune har en endimensjonal holdning til utbygging i sjønære arealer i Son. Allmennhetens behov for opphold, aktivitet og gjennomgang uten å føle seg som inntenger på privat grunn er ikke eksisterende. Selv en eier av en parkeringsplass har etter kommunes mening krav på intensiv utnyttelse til fortrengsel for miljø og allmennheten.

Andre alvorlige svakheter ved prosessen er at kommunen ikke venter på kommunedelplanen for Son, det foreligger ingen konsekvensanalyse av virkningene av ytterligere en utbygging etter Son havn nord og marinaen, og kommunen stiller ingen krav om bebyggelsesplan før regulering. Kommunen legger dermed veien åpen for utbygger å bygge helt annerledes enn illustrasjonen til planen.

Som nabo siden utbygger åpnet Kiwi forretning er det vår erfaring at Ola Risbråte verken tar hensyn til miljø, natur, omgivelser eller naboer, og heller ikke kommunale vedtak. Et hvert spillerom eller uklarhet vil bli brukt for alt det er verd i hans egen interesse. Typisk i så måte er at han som nabo til hotellet på Son marina utvirket flatt tak for ikke å miste utsikt. I hans eget prosjekt er mønehøyder på saltak strukket maksimalt til maksimal ulempe for eksisterende bebyggelse.

Med utbygger og kommune med dokumentert ensidig interesse for utbygging til fortrengsel for allmennhetens behov for opphold og aktivitet, er det all grunn for statlige myndigheter å gripe inn snarest for å sikre at lovens hensyn til regulerings arbeid blir ivaretatt, og at kommunen ikke på nytt umyndiggjør overordnet myndighet.

Etter mitt syn bør bebyggelsen trekkes øst og oppover for å gi plass til en forlengelse av parken, frem til Atlantic gården. Planen bør dessuten ta hensyn til at butikkbygg og leiligheter på son havn nord er usolgt, og at vi ikke fyller opp sentrum med bygninger det ikke er bruk for.

I tillegg til kopi til fylkeskommunens avdeling for nyere tids kulturminner og fylkesmannen sendes kopi til Vestby kommune som fungerer som mitt svar til offentlig ettersyn. For den siste instansen bemerker jeg at parkering for beboerne i sentrum ikke er hensyntatt, tvert i mot fjernes de siste frie palassene.

Son, den 16.5.08

Hans Chr Aakre

2008-05-16T01:39:00.001-07:00

Sivilombudsmannen v/Gustav Haver

Pr faks 22 82 85 11 og e post

Deres ref 2007/1657

Diverse klager på Vestby kommune – havnekomiteen

Under Google søk på lokalt tema fikk jeg opp møteprotokoller fra havnekomiteen i Vestby. Til min store overraskelse var jeg tema i flere av møtene.

Sakene for ombudsmannen var behandlet i møter med fullt referat og vedtak, til dels uten hensyntagen til ombudsmannens behandling.

Kjemisk fritt for kontradiksjon har eiendomssjefen og havnesjefen fremlagt sakene.

Jeg ber ombudsmannen vurdere å be om:

en redegjørelse fra kommunen
en utskrift av møteboken for saker hvor jeg er part
innstille videre behandling av min klage på havneavgift inntil slik redegjørelse foreligger
vurdere om havnekomiteens behandling kan ha betydning som ny omstendighet for allerede truffet vedtak om fryser og putekasse

Son, den 16.5.08

Hans Chr Aakre

Kopi Vestby kommune v/ eiendomssjefen

2008-05-12T07:56:00.001-07:00

GI EIENDOMSSJEFEN EN KALKULATOR

På vegne av Vestby kommune har eiendomssjef Kjell Tjernsbekk inngått avtale med Son Kro om leie av 150 kvm for dusj, wc og vaskerom + havnekontor for kr 312.000 pr år eller 26.000 pr mnd. Leien i de gamle lokalene og "normal" markedsleie er under halvparten. Når så leien med kostnader til strøm, renhold mv overstiger de samlede brutto "gjeste" inntekter er den kommunale fiaskoen total.

I følge utleier er totale byggekostnader 5 mill (33.000 pr kvm) hvorav kommunen belastes med 4 mill (27.000 pr kvm), det dobbelte av "normal" byggekostnad.

At eiendomssjefen ikke har kalender vet vi fra før, jfr. ferdigstilling av service bygget etter sesongen og panikk utlysningen av havnesjef stillingen. At Tjernsbekk heller ikke har kalkulator er helt sikkert, for det er vel ingen kommunal oppgave å betale gjestende båter for å besøke Son.

Forsinket ferdigstilling rammer "bare" inneværende sesong. Leie som overstiger inntektene vil ramme driften av havna i overskuelig tid. For sikkerhets skyld er bygget heller ikke tilpasset lokal byggeskikk, med mindre man trekker linjene til Coop butikken med parkering på taket.

Saken forteller oss at Son havn er lavt prioritert både i administrasjonen og i kommunestyret. Da lover det ikke godt at eiendomssjefen har gjort sitt beste for å ekskludere kvalifiserte søker fra havnesjefstillingen. Mer av det samme som Vestby kommune til nå har gitt havna er det siste vi trenger.

2008-05-12T07:54:00.001-07:00

GI EIENDOMSSJEFEN EN KALENDER

Havna i Son ligger administrativt under eiendomssjef Kjell Tjernsbekk i Vestby kommune. Byggingen av nytt service hus i gjestehavna og tilsetting av ny havnesjef er derfor hans ansvar.

Service bygget med vaskemaskin, dusj og wc for gjestende båter, som skulle stå ferdig medio mai, er svært forsinket og vil i beste fall stå ferdig til fellesferien. Ansettelsen av ny havnesjef må karakteriseres som panikkartet, med fjorten dagers søknads- og tiltredelsesfrist.

Årsaken til begge feilene er eiendomssjefens uforståelig dårlige timing. Uforståelig fordi leiekontrakten for dusjer mv i Torggården 1.1.1988 ble inngått for 20 år. Arbeidene med nye lokaler, eller fornying av gjeldende kontrakt, som også var aktuelt, burde vært satt i gang i god tid. I stedet ble ny kontrakt inngått med Son kro ved siste årsskiftet, om leie i et ikke påbegynt bygg i en fylling foran kroa.

På fire måneder, midt på vinteren, skulle bygget i sin fulle høyde og bredde graves ut, støpes med vegger, gulv og tak og innredes, en tilnærmet umulighet. Kommunen hadde full kontroll med byggesøknaden/-start, og greide allikevel ikke å komme i mål i tide.

At gjestene verken får dusjet eller vasket tøy, er den minst alvorlige konsekvensen, det får de gjort i andre mer velorganiserte havner, som de raskt flytter til. Det uholdbare er at 1.000 båter må bruke wc ombord, som tømmer rett i Son havn. (Elve)strømmen fører urenset kloakk sydover mot private og offentlige badestrender, og forurenser hele kilen til sommeren.

På samme måte har nåværende havnesjefs ønske om å gå av med AFP ved 62 år vært kjent så lenge at stillingen kunne vært utlyst ved årsskiftet, med tre uker søkefrist og tre måneder tiltredelse. I stede stiller eiendomssjefen seg i en stilling som gjør at kommunen må gjennomføre en uforsvarlig tilsetting, eller være uten havnesjef i høysesongen.

Dersom eiendomssjefen har kalender, bør han definitivt erstattes med et faglig nautisk havnestyre som rapporterer direkte til rådmannen.

Forsinkelsene med hotell havna, og manglende handlekraft ellers, gjør at eiendomssjefens hånd med havna ikke vil bli savnet i Son.

2008-05-09T14:27:00.001-07:00

Vestby kommune

Eiendomssjefen

Søknad på stilling som havnesjef i Son

Jeg viser til utlyst stilling som havnesjef med søknadsfrist i dag, og søker denne. Jeg ønsker ikke navnet offentliggjort som søker.

Årsaken til at jeg søker er at jeg gjennom mange år har sett at havna kan organiseres vesentlig bedre enn i dag, både med hensyn til gjestetrafikken, økt havneinntekt og for faste plasser. Små grep som bøyer parallelt med sydsiden av bølgebryteren og en egen kiosk brygge ved trappen er eksempler på små tiltak som vil øke effektiviteten vesentlig i havna.

Jeg har bodd og hatt båt i Son siden 1975 og var formann i havnestyret i perioden 1980 til 84 da den store utbyggingen av havna fant sted. Jeg har særlig interesse for og kjennskap til rammene som Son som historisk samfunn, fiskernes interesser og hensynet til miljø og naturvern setter for havnas virksomhet.

Av formell kompetanse har jeg sertifikat som Dekksoffiser 5, diverse andre nautiske relaterte kurs, juridisk embetseksamen, spesialfag retts informatikk og diverse kurs innen IKT.

Siden 2000 har mitt erverv vært knyttet til sjøen på fulltid, herunder et års seilas Son Middelhavet t/r. Skandinaviske farvann har jeg seilt sammenhengende alle somre siden 1975. Jeg har rett og slett sett hva som fungerer, og hva som ikke fungerer i havner, og antagelig langt de fleste måtene å organisere havner på.

Mht IKT var jeg prosjektleder for Frelsesarmeens hovedkvarter ved innføringen av edb basert innsamlings og økonomi system, og før det hadde jeg samme stilling ved Institutt for rettsinformatikk UiO i et IKT prosjekt ledet av professor Jon Bing. Jeg initierte, organiserte og underviste på det første EDB tilbudet ved Juridisk fakultet. Jeg holder og for tredje året på rad et åpent (Internett)nettverk for gjestehavna.

Min maritime virksomhet stopper helt i fellesferien, og foregår ellers på kveldstid. Jeg kan dermed tiltre 1. Juni og stå i havna i fellesferien.

Havnestyret vedtok i 1984, etter mitt forslag, å opprette stillingen som havnesjef. I lys av den teknologiske utvikling, og at den utbygging og utvikling som vi den gang la til grunn, ikke har funnet sted, er det etter min mening all mulig grunn til å vurdere om havna trenger en havnesjef i full stilling. Jeg er dermed åpen for kontraktsbasert arbeidsforhold uten fast ansettelse, også for mindre enn et årsverk, om det er ønskelig fra kommunens side.

Det aller viktigste etter mitt syn er at havna tilføres tung nautisk kompetanse, hvilket åpenbart har vært fraværende i altfor mange år, og som havna bærer sterkt preg av.

Jeg ber om å få tilsendt utvidet søkerliste så snart den foreligger.

Son, den 9.5.2008

Hans Chr Aakre

2008-05-04T11:43:00.001-07:00

HAVNESJEF I SON

Vestby kommune utlyste 25.4.08 ledig stillingen som havnesjef med søknadsfrist 9.5.08 og tiltredelse 1.6.08. Fjorten dager søknadsfrist (med 1. mai helg!) og tiltredelse tre uker etter, betyr under to ukers oppsigelsestid fra tidligere arbeidsforhold. I praksis betyr vilkårene at kommunen ikke er interessert i reell konkurranse om stillingen.

Dersom kommunen ønsket best mulig kvalifiserte søkere burde søknadsfristen minimum vært tre uker for å fange opp ferie og reisefravær hos potensielle søkere, og tre måneder tiltredelse etter tilsetting for å fange opp lovens krav til oppsigelsestid fra annen stilling.

Ekstra merkelig blir det når nåværende havnesjef går for aldersgrense, hvilket burde gjort det enkelt å beregne utlysningen for å oppfylle lovens krav. Enda mer merkelig når havnesjefen selv opplyser at han skal stå i stillingen til 1.8.08.

Resten av teksten i annonsen fortsetter i samme merkelige spor med generelle vendinger ("Du er engasjert, har stor serviceinnstilling og er ansvarsbevisst"), med eiendomssjefens ønske om "mye, mye godt humør" som en desidert topp.

Mye kan tyde på at vi står overfor et typisk eksempel på "fikse- og triksekulturen" i Vestby kommune (Jostein E. Haugh 2.5.08 Lokalmagasinet.no), hvor ny havnesjef allerede er bestemt, og hvor annonsen formes slik at flest mulig søkere ekskluderes ("Havnesjefen MÅ være tilgjengelig for havnen i feriemåneden juli og ved bevegelige helligdager"). I klar motsetning til dagens havnesjef som avspaserte vinterens overtid på sommeren, og lite synlig i gjestesesongen (utenom i "Båtliv").

Kanskje Tom Anders er gått lei av prosjektleder stillingen, eller kan det være Jon Angseth som utvilsomt har politisk fartstid så det holder for en kommunal stilling. Stillingen kan også besettes internt ("Du har relevant erfaring fra lignende arbeidsområdet"), hvor mange aktuelle markante kommunalt ansatte er aktuelle.

Kommunens svar på Wesensteens supperåd, Havnekomiteen, kan og fremvise flere sterke kandidater til å ta opp arven etter Bjørn Wickstrand. Kanskje det blir en kvinne med ønske om kortere arbeidsreise. Ingen nevnt ingen glemt.

For de som ser at havna trenger innovativ tenking og nytt blod er annonsen dårlig nytt. Det er lite lokale arbeidsplasser, og slikt kan ikke sløses bort på helt utenforstående. Ved å stille krav om faglig kompetanse og dokumentert innsikt i havnas utvikling kunne man fått kandidater med brysomme forslag til en utvikling i pakt med befolkningsutviklingen i kommunen.

2008-05-02T11:33:00.001-07:00

Vestby kommune

Bygningssjefen

GNR. 160 BNR. 53 - SAGAVEIEN 7

ULOVLIG UTFØRTE TILTAK - VEDTAK OM STANS I ARBEIDENE

Jeg viser til kommunens brev av 29.4.08 mottatt av meg i dag. Med unntak av to rekker taksten (som skulle vært levert for en uke siden) og en tilpasning til eksisterende takrenne, er arbeidene avsluttet. Jeg er av den oppfatning at arbeidene verken er melde eller søknadspliktige, og skal få lov til å begrunne det.

Utskifting av vindu mot vest, jfr. befaringen. Det nye og gamle vinduet er like store, forskjellen ligger i at det nye vinduet er åpningsbart. Etter mitt syn er det ikke grunnlag for kommunal behandling.
Presenningen over verandaen er midlertidig i påvente av en tilsvarende markise, som er lovet ferdig før 17. mai. Markisen i stoff er til å fjerne og etter mitt syn er det ikke grunnlag for kommunal behandling.
Jeg har ingen planer om å bygge inn verandaen til glassveranda eller lignende. Derimot ønsker jeg til vinteren å sette opp et midlertidig sneoverbygg basert på de demonterbare støttene som fremgår av kommunens bilder. Jeg regner med å holde meg innenfor lovens ramme for midlertidig tiltak på fire måneder, og dermed er det etter mitt syn ikke grunnlag for kommunal behandling.
Når det gjelder døren mot nord som er fjernet var det en midlertidig dør som av den grunn aldri var meldt til kommunen. Fasaden er dermed restituert til den som er godkjent i kommunen, og gir dermed etter mitt syn ikke grunnlag for kommunal behandling.
Lille vinduet mot nord ved siden av døren, ble fjernet ved en misforståelse hos de polske arbeiderne (for ordens skyld ansatt i norsk registrert firma kontrollert i Brønnøysund og hos Fylkesskattesjefen)som bare snakket dårlig tysk ved siden av polsk. Av hensyn til innsyn for naboen mot nord, vil jeg tro at hun synes det er ok uten vindu den veien. Vinduskarmen er i behold på baksiden av panelet, det samme er listverk mv på innsiden, slik at om nabo eller kommune vil ha vinduet tilbake så er det en enkel sak for meg. Jeg understreker at vinduet var lite, nærmest for luftevindu å regne og at veggen ser "renere" ut nå som den er slett med panel.
Taket med taksten er over "støy" overbygget foran soverommet, som vi allerede har en sak gående på. En halv meter av taket var flatt med en lekkasje vi ikke fant, og som var dekket av byggplast. Nå er taket fortsatt inn mot veggen, og hvor vi altså legger ferdig to rader taksten.

Konklusjon: Den eneste fasadeendringen (taket i pkt 6) gjelder allerede igangværende sak og foreslås behandlet i den sammenhengen. Den grønne presenningen blir erstatt av en grå markiseduk og kan tas ned og gir som sådan ikke grunn for spesiell reaksjon.

For øvrig gjenstår å se om Fylkesmannen er enig med kommunen i at meldepliktige tiltak blir søknadspliktig i vernesonen.

Den eneste konsekvens jeg kan se at tiltakene nevnt i kommunens brev av 29.4.08 gir for naboene, er mindre innsyn mot nord ved at det lille vinduet er fjernet. For øvrig er verken utsikt eller andre ulemper følbare for dem.

Son, den 2.5.08

Birte Christina Dalan Aakre

2008-05-01T08:54:00.001-07:00

BEBOER PARKERING I SON

Vestby kommune tok strupetak på parkeringen for fastboende da Son havn nord ble stengt som parkeringsplass. Samtidig ble private og offentlige p-plasser avgiftsbelagt. Den akutte krisen med for lite frie parkeringsplasser er utsatt fordi Coop butikken ikke er tatt i bruk, og mange leiligheter i blokkene er usolgt. Dermed er "kundeplassene" foreløpig tilgjengelig for sentrumsbeboere, samtidig som det fulle trykket fra leilighetene er utsatt.

Coop slapp å bygge p-plasser for 15 leiligheter, (beregn 2 plasser pr leilighet). 30 "Coop" biler må derfor parkere andre steder i Son, som ikke finnes. Når butikken kommer i drift blir kundeplassene avgiftsbelagt og ute av sirkulasjon for fastboende.

P-plassene under "nye" Kiwi er dimensjonert for Kiwi kundene. I tillegg kommer behov for p-plasser for nye "Kiwi" boliger og kontor. Den negative effekten forsterkes ved at dagens "gratis" parkeringer i veikanten av Sagaveien og stripen foran Viktoria gården dermed blir borte. Når Næringsforeningens formann uttaler til Vestby avis at Kiwi utbyggingen "bidrar til en god løsning av dagens parkeringsproblemer", er realitetene at Kiwi utbyggingen forverrer parkeringssituasjonen dramatisk.

Parkeringsproblemene knyttet til Kiwi utbyggingen burde vært koordinert med, og løst i, kommunedelplanen for Son. Tre store utbygginger uten at konsekvensene for infrastrukturen er utredet må være Norgesrekord i uforsvarlig dårlig planlegging.

Uten kommunale grep er huseiere med plass på egen grunn de "heldigste". Allerede i dag ser vi trær, blomsterbed, plen og uteplasser som asfalteres, og gjerder som tas ned, for å gi plass til biler. Tomtene i sentrum er i utgangspunktet små, og det rimer dårlig med intensjonen med verneplanen, og boplikten, at hagene gjøres om til p-plasser som klemmer seg inn til husene.

Når alle kontorer og leiligheter i Kiwi og Coop komplekset er tatt i bruk starter kampen om de ytterst få "frie" gjenværende plassene. På sommeren tilspisset med båteierne på B brygga og tilreisende (potensielle kunder til næringsdrivende i Son).

Pengene til å utvikle p plasser i Son har ligget klare i kommunen i en årrekke i form av et parkeringsfond som består av midlene fra frikjøpsordningen og kommunens avgiftsparkering i Son. I stedet for å bruke midlene som "tilhører" Son i Son, har administrasjonen brukt "Sonsmidlene" til "gratis" p-plasser på rådhuset.

Løsningen i prioritert:

stoppe Kiwi utbyggingen i påvente av kommunedelplanen
reservere ledig parkeringsgrunn i sentrum for beboerne
flytte B brygga til garntørka
bro fra moloen til Son havn nord slik at opplagsplassen kan brukes som besøk/turistparkering på sommeren
kommunen må tilbakebetale parkeringsfondet
parkeringshus i Mølleråsen

2008-04-28T11:05:00.001-07:00

EXIT "NOREM SOON" – EXIT SON SJØSKOLE?

Son sjøskole har solgt skoleskipet. For maritim undervisning har "Norem Soon" vært bærebjelken i skolens tyveårige historie. Sjøskolen og "Norem Soon" har vært siamesiske tvillinger. For Son er tapet av "Norem Soon" å sammenligne med at "Christian Radich" ble solgt fra Oslo.

"Svanen" til Sjøfartsmuseet og "Dyrafjell" til Sollerudstranda skole (Oslo kommunes "parallell" til Son sjøskole) er fartøy i samme divisjon som "Norem Soon". Tapet for Son er betydelig, og lørdag 19. april 2008 (da kjøper hentet henne) vil bli husket med vemod av alle som ferdes i havna.

Salget av skoleskipet "Norem Soon" kan sees som en bristende forutsetning for leie av Birkeland gården, og gratis havneplass. Innleide "Hausten" (hvor styrformann på Sjøskolen har eier interesse) kan forsvinne når som helst, er halve tonnasjen, med sertifikat for 12 mot 37 og tilbyr ikke praktisk opplæring i vedlikehold.

Birkeland gården er en betydelig lokal ressurs, hvor Sjøskolen ikke har noe fortrinn uten "Norem Soon". Når behovet ikke lengre er å være nær sjøen kan Sjøskolen få bedre egnede lokaler på Son eller Solhøy skole, som blir ledige fra høsten. På Solhøy vil Sjøskolen komme i et pedagogisk miljø.

Son kan være mer tjent med at lokale krefter overtar Birkelandgården, kanskje kan velforeningen omsider få et fast "ankerpunkt" med kontor og møtelokale.

Spørsmålet er dermed om det er i Sons interesse å beholde Sjøskolen i Birkelandgården uten "Norem Soon". Vestby kommune har parallelle tilbud for egne skoletrøtte elver. Den som daglig ferdes i havna har ikke unngått å se at elever ved Sjøskolen de siste årene hatt betydelige adferdsproblemer med alvorlig utagerende voldelig og truende oppførsel. Skolen har rett og slett ikke hatt god nok kontroll på elvene utenfor Birkelandgården, før, i og etter skoletiden. Son skole og Solhøy vil tilby skolegårder som skjermer lokalsamfunnet fra utagerende oppførsel.

"Norem Soon", "Hausten" (som på ingen måte erstatter Norem) og "Britannia" ville dannet et flott historisk miljø i Son havn.

I tillegg til tafatthet fra Sjøskolens side, er det all grunn til å spørre hvor Follo museum og kommunens kultursjef (for tiden omtalt som barnerepresentanten i media) har vært. Kystmuseet i Son er lagt under Follo museum, som virker å være mest opptatt av å fylle Coop butikken på Son havn nord med irrelevante virksomheter, sist som tegneserie museum. Riktignok fortoner Vestby politikken (subsidiering av polet og nærings selskapets pengebinge) seg til tider seg som en føljetong. For Son vil vektlegging av å dokumentere lokal historie som seilskutetiden være mer interessent.

Som utbyggingene på Son havn nord og marinaen gjør salget av Norem Son fattigere. Utbyggingene forholder vi oss til ved å ta ekstra godt vare på, og helst utvide, det som er igjen av åpne sjønære arealer, jfr. Kiwi utbyggingen. Salget av "Norem Soon viser at vi må satse på andre krefter enn Sjøskolen, kommunen og Follo museum for å bevare et historisk skutemiljø. Vi skal ønske Sjøskolen lykke til med, og legge forutsetningene til rette for, sin videre drift, men altså i andre lokaliteter enn Sons tradisjonsrike og verneverdige Birkelandsgård.

2008-04-27T09:28:00.001-07:00

KIWI UTBYGGINGEN – NY SON HAVN NORD

Med høringsfrist 24.5.08 har Vestby kommune sendt reguleringsplan for Kiwi(& Huitfeldt/Viktoria)tomten i Son til offentlig ettersyn. Planen er praktisk talt lik forslaget kommunestyret behandlet høsten 07.

Som på Son havn nord legger kommunen opp til en kort høringsfrist med behandling i planutvalget like før sommeren, og tre uker klagefrist. Korte frister som løper mens innbyggerne er på ferie er nærmest blitt et varemerke for administrasjonen i de store utbyggingssakene i Son, og kan fremstå som et bevisst valg for å unngå en offentlig debatt. (Planen er opprinnelig datert 18.12.07, men korrigert med penn til 28.3.08 og mottatt av naboene i midten av april.)

For å få tid til en grundig behandling av planforslaget bør fristen forlenges til ut september.

Som Coop lover Kiwi utbyggerne hus med Bergen brygge form. Det siste vi så av Bergen brygge husene på Son havn nord, var da kommunestyret innvilget ekstra mønehøyde for å få plass til saltak, som administrasjonen brukte til en fjerde etasje. Uansett er en henvisning til Bryggen i Bergen bortkastet i Son, bryggene ligger i Bergen, og Son har ikke tilsvarende arkitektur.

Med Coops boligblokker på Son havn nord vil Kiwibebyggelsen danne en mur mot sjøen. Kiwi utbyggerne forsøker feilaktig å rettferdiggjøre den voldsomme høyden med høyden på eksisterende bebyggelse, som enten ligger tilbaketrukket fra sjøen og/eller på høydedrag.

Formann Vigdis Vevstad i Næringsforeningen uttaler til Vestby avis at:"– Vi stiller oss veldig positivt til sentrumsplanene og tror det vil bli et flott bidrag til Son på flere måter. Området vil uten tvil bli mye penere enn i dag og sentrum blir mer levende blant annet med flere småforretninger". Det samme sa foreningen, hvor Kiwi eieren er styremedlem, om planene for Son havn nord.

I samme avis foreslår Vevestad, som er nabo til Torget, å fjerne parkeringsplassene og gjøre Torget til park. Antagelig vil Son tape mindre på å fylle Torget med høyhus, og bruke Kiwi tomten til en forlengelse av Glenneparken. Det er og lite konsistent at hun roser Kiwi utbyggingen for og "å bidra til en god løsning av dagens parkeringsproblemer", samtidig som hun vil legge ned sårt tiltrengte parkeringsplasser på Torget.

Å bygge igjen sjøfronten for å skaffe parkeringsplasser, er som å slå barnet ut med badevannet. Ingen kommer for å se en gjenbygget sjøfront, heller ikke kundene til næringsforeningens medlemmer. Parkeringsproblemene i Son oppsto da Son havn nord ble bebygget. Så lenge administrasjonen i kommunen ikke klarer å tenke nye tanker, og enda verre, er impregnert mot tanker de ikke har tenkt først selv, ligger løsningen på parkeringsproblemene langt vekk.

En åpen sjøfront har alltid vært Sons viktigste fortrinn. Heri ligger Kiwi planens største svakhet, den er utformet uten tanke på allmennhetens tilgang til sjønære arealer. Typisk i så måte er at arkitekten "mener selv de har fått brutt opp bygningsmassen godt" og "Både i forhold til nabohus og eksisterende bebyggelse er vi fornøyde med forslaget". Ikke et ord om hvilke hensyn man har tatt til at Kiwi tomten ligger midt i mot havna.

Arkitekt Christophersen i Borgconsult as bør få planen i retur, med melding om å forskyve bygningene fra sjøfronten og opp på Huitfeldt/Viktoria platået, som pussig nok er svakt utnyttet i planen.

Kiwi eierne bør tenke på om det er samfunnsmessig forsvarlig å bygge en ny kolonialbutikk og leiligheter ved siden av Coops tomme forretningsbygg og mange usolgte leiligheter på Son havn nord.

Men først og fremst må vi få en lokal forståelse og enighet om at torget og dagens Kiwi med parkering bør være bilfrie og parkmessige arealer tilgjengelig for allmennheten.

2008-04-16T14:12:00.001-07:00

Fylkesmannen i Oslo- og Akershus Juridisk avdeling

Postboks 8111 DEP

0032 OSLO

GNR 160 BNR 53 - SAGAVEIEN 7, VESTBY KOMMUNE

OPPFØRT BALKONG FASADE SØR. BRUKSENDRING AV UTEBOD

Jeg viser til brev av 10.4.08 fra Vestby kommune til Fylkesmannen, mottatt av meg i dag, og min klage til kommunen, vedlagt.

Saken gjelder en balkong og et støyskjermende overbygg til soverommet, begge på ca fire kvm, for å beskytte oss for støyen fra ulovlig flytting av varemottak til den lokal Kiwien.

Uenigheten mellom meg og kommunen ligger i at kommunen krever søknad for tiltakene, mens jeg mener melding i tilfelle vil være riktig behandlingsform.

Melding/søknad. Jeg bestrider ikke at kommunen kan velge å behandle en melding som søknad, og heller ikke at en slik avgjørelse ikke kan påklages. Heller ikke "at det skal innhentes uttalelse fra fylkeskonservatoren i alle byggesaker før saken behandles i kommunen".

Jeg bestrider derimot at kommunen kan skape en juridisk "shortcut" ved å kreve søknad for meldepliktige tiltak. Den praktiske forskjellen er betydelig, som melding er det ikke krav til ansvarshavende blant annet.

Kommunen har overhodet ikke åpnet for meg for å sende inn melding:

"Bygningssjefen opphevet sitt eget vedtak i brev den 15.02.08 på bakgrunn av at klager på bakgrunn av at hun ikke ble gitt anledning til å innsende søknad før krav om retting ble rettet mot henne, og vedtak om pålegg om retting og tvangsmulkt er inngripende tvangsmidler mot en privatperson. Saken ble så startet på nytt, og frist for å inngi søknad i ettertid ble satt til den 28.03.08 i brev av 15.02.08. Det ble samtidig gitt varsel om pålegg og tvangsmulkt, og gitt anledning til uttalelse innen samme frist. En uttalelse fra Birte Christina Aakre ble mottatt den 24.02.08. Bygningssjefen besvarte brevet den 04.03.08, hvor det fastholdes at det foreligger søknadsplikt for tiltakene, og fristen for innsendelse av søknad den 28.03.08 opprettholdes."

Jeg viser og til kommunens vedtak av 2.4.08, som går i samme spor, hvor det heter:

"søknad om godkjenning i ettertid, slik søknad har ikke blitt inngitt innen fristen 28.03.08." og "Byggearbeidene er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven § 93, jfr. reguleringsbestemmelsene § 8 i reguleringsplan for Son Indre, jfr. SAK § 21, 1. ledd litra b."

Det er derfor interessent at:

"Kommunen har som praksis å omgjøre meldinger til søknader med hjemmel i SAK § 21 der kommunen anser det hensiktsmessig for saksbehandlingen."

hvilket åpenbart ikke gjelder meg, hvor kommunen ikke tar i mot melding.

Min klage til fylkesmannen gjelder kommunens krav til søknad for meldepliktige tiltak. Jeg ber fylkesmannen oppheve kommunens vedtak av 2.4.08 med pålegg om retting, pga gal lovforståelse av bruken av melding og søknad.

Jeg har ikke hevdet "at man kan gjøre som man vil uten søknad i bevaringsområde Son Indre med kommunens velsignelse". Derimot har jeg dokumentert at kommunen har sett gjennom fingrene med søknadspliktige store tiltak på nabo (forretnings)eiendommer, som jeg forgjeves har klaget på.

Kommunen kommer med en indirekte innrømmelse når den skriver:

"Kommunen følger opp ulovligheter etter samme praksis overfor denne eiendommen som boligeiendommer for øvrig".

Loven er den samme for bolig og næringseiendommer. Jeg vil hevde at kommunen har etablert en lokal sedvane ved sin manglende behandling av tiltak på nabo forretningseiendommene, på tross av at jeg som nabo har klaget på tiltakene.

Når det gjelder annekset som boligeiendom ber jeg om fylkesmannens vurdering av lovligheten i kommunens frikjøpsordning. Frikjøpsmidlene går til et kommunalt parkeringsfond, hvilket er ok. "Ulovligheten" ligger i at midlene ikke har vært benyttet til, og det heller ikke er planer om å opparbeide offentlige parkeringsplasser i Son.

Jeg mener det ligger implisitt i lovens ordning en plikt for kommunen til å bruke frikjøpsmidlene til parkeringsplasser som kan benyttes av eiendommene som har behov for frikjøp. I motsatt fall blir ordningen etter mitt syn meningsløs.

Jeg ber også om fylkesmannens syn på kommunens handleplikt. Kommunen har ikke bare kjent til bruken av annekset som forretning/kontor og bolig, men selv også leid annekset som bolig over lengre tid. Annekset var i bruk som bolig da jeg kjøpte huset, og det er derfor vanskelig for meg og ettergå en dokumentasjon fra så lang tid tilbake.

Dersom fylkesmannen finner at frikjøpsordningen er i overensstemmelse med loven, og at det er uten betydning at kommunen sitter passiv med informasjon i flere tiår, er jeg innforstått med at jeg må søke bruksendring og betale for eventuelt frikjøp.

Kommunen må etter min mening konkretisere sine påstander avsnittet:

"Bygningssjefen anser at innsigelsene er grunnløse. Innsigelsene mangler i det vesentligste saklige og relevante begrunnelser, og det fremsettes påstander som er delvis misvisende, delvis usanne, og i varierende grad etterprøvbare. "

Uten en konkretisering er utsagnet interessent i en habilitets vurdering, men der er det til overmål svært betydningsfullt.

Kommunen fremstilling om oppstarten av saken i annet avsnitt side 1 under sammendrag, er så galt fremstilt som den kan bli.

Det korrekte er at balkongen ble satt opp i mars 2006. Etter først å ha nektet, innrømmet kommunen at den vurderte balkongen umiddelbart etterpå, herunder fotograferte den. Uten å foreta seg noe som helst. Jeg mente selv at balkongen var fullt lovlig uten søknad, og så kommunens manglende reaksjon som en bekreftelse på at det og var kommunens syn.

Året etter kom balkongen opp i et dobbeltsidig oppslag i Østlandets blad fra formannskapsmøtet i februar 07, hvor sakene ble lansert som en "pay back time" for min manns deltagelse i samfunnsdebatten, hvor medlemmene (som og var/er medlemmer av planutvalget) og bygningssjefen i avisen erklærte balkongen som ulovlig oppsatt. Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at balkongen står på en av Sons mest synlige husfasader, hvor tanken på å oppføre noe som helst i "dølgsmål" er absurd.

Selv om kommunen har trukket inn en rekke forhold, er mitt hovedgrunnlag for klagen en uenighet med kommunen om forståelsen av melding og søknad for mine tiltak, og imøteser fylkesmannens avgjørelse.

Avslutningsvis vil jeg berømme kommunen for god fremdrift i saken.

Son, den 16.4.08

Birte Christina Dalan Aakre

2008-04-12T06:26:00.001-07:00

BØR VERNESONEN I SON AVVIKLES?

Lokalmagasinet.no meldte 2.4.08 (hadde det vært dagen før kunne man trodd det var aprilspøk):

"Eieren av en bolig i krysset Storgata/Kleiva i Son har fått frist til 16.
april med å sende ettersøknad for en støyskjerm, utepeis og terrasse som er ulovlig oppført i vernesonen. Huset var i gamle dager en smie og ble kalt "Mabels hus".

Jeg tenker ikke på at:
- Huset må være Sons minste på ditto minste tomt, og tiltakene dermed så mikroskopiske at de er godt innenfor loven, uansett
- tiltakene har vært der i så mange år at de får bygningssjefens
"funn" til å fremstå som arkeologiske
- huseieren heller burde fått kommunens kulturpris for istandsetting
av en så utsatt eiendom
- bygningssjefen i kjent stil forhåndserklærer tiltakene som " ulovlig
oppført", uten å vente på egen saksbehandling

Hva jeg tenker på er at kommunen gjør et eget poeng av at mikroeiendommen ligger "i vernesonen". Etter mitt syn bør kommunens gjentatte misbruk av vernesonen medføre at hele sonen reguleres bort.

Son må betraktes som en helhet fra boligblokkene på Husjordet og ny skolen på Solhøy til redslene på Son havn nord med ditto Reine "arkitektur" på marinaen (som brukes som eksempel i arkitektutdanningen på mislykket tilpasning til gammel byggeskikk), og byggene i sjøfronten på moloen.

Selv i sonen finner vi bygg som er lite forenelig med vernebegrepet. Jeg tenker på Atlantic og Torv(bibliotek)gården, og Huitfeldt og Kiwi gårdene etter ombygginger. For ikke å snakke om planene om ny Kiwi butikk med nye fremmede "Bergen brygge" hus, like høye som blokkene på Son havn nord.

Det byr heller ikke på problemer å finne nye og ombygde hus, med kommunens tillatelse, som er langt fra byggeskikken i det vi vil kalle gamle Son, hvor garasjene i delet Storgata/Sonsveien og vis a vis Kroa (stålkonstruksjon) står i særklasse.

Vestby Avis brakte november 07 intervju med plansjef i Vestby kommune, Lars Grimsgaard, som avviste at vernesonen ga fylkeskommunen en særskilt medbestemmelse i reguleringsarbeidet.

Ingeborg Hvidsten, rådgiver, nyere tids kulturminner, Akershus fylkeskommune " sier hun har vanskelig for å skjønne plansjefens begrunnelse, og påpeker at det er kommunens rolle å trekke inn faginstanser så tidlig som mulig i planprosessen."

Det samme gjelder bygningssjefen som selv bestemmer hvilke saker i
vernesonen som går til fylkeskommunen

Når vernesonen er noe kommunen bare trekker frem ved spesielle (merkverdige) anledninger er det ikke noe tap for Son å droppe hele instituttet. Son vil fortsatt både være et vakkert sted, og et godt sted å bo, med dessverre har kommunen selv sendt av gårde siste tog med byggeskikk.

Praktiseringen av reglene for vernesonen har ført til grov og usakelig
forskjellsbehandling og dermed undergravd formålet. Ved å forkaste
arkitektfirmaet Snøhettas (og daværende arkitekt president Kjetil Kirans) planer for Son til fordel for industri arkitekt Kjell Reine, har kommunen tilsidesatt Sons behov i uopprettelig grad.

Faktisk forstyrrer illusjonen om vernesonen fokuset for andre og viktigere verdier. Sjønære områder tilgjengelig for allmennheten, grøntområder og parker, gode bokvaliteter for et levende sentrum og bilfri gjennomgang fra brua til Skutebauen.

Vernesonen bør etter min menig begraves på Son havn nord. Vellet bør bekoste gravstøtten i form av en plakett i holdbart materiale med teksten:

" I det Herrens år 2005, mens Tom Anders Ludvigsen var ordfører i Vestby kommune, og Roar Haugberg var spesialrådgiver ved rådmannens kontor, lot kommunen Coop oppføre arkitekt Kjell Reines (Drammen) versjon av "Lille Lambertseter " på Son havn nord og betonghotellet på Son marina tomten. Generasjoners arbeid gjennom flere hundre år for å bevare et homogent historisk småhus miljø ble omgjort til kommunal & privat profitt. Foruten ordføreren stemte følgende medlemmer avplanutvalget for blokkene: Tor Skaflestad og Randi Lervik Johansen (AP), Trygve Thorsen (FrP) og Lars Johan Rustad (KrF). John Arne Kjenn (SP) kunne avverget miljøødeleggelsen,
men meldte forfall."

2008-04-06T09:17:00.001-07:00

(SJØ)SKOLE SKUTELØS

Under overskriften "Norem Soon og Hans Chr Aakre" svarer rektor Eddie Gausel på Son sjøskole på mitt innlegg " "Norem Soons (u)venner". Rektor unngår behendig å kommentere mitt hovedpoeng, at eget fartøy er en forutsetning for å drive en sjøskole. Hvordan har skolen tenkt seg å kjøpe ny båt, når de ikke kan vedlikeholde den de har? Norem Soon er optimal som undervisningsobjekt og det vil være et betydelig tap for Son å miste Norem Soon. Mens bebyggelsen er beskyttet gjennom verneplanen, kan Sons eneste historiske fartøy selges for "sølvpenger" til Sørøya i Finnmark.

Sjøskolen er 100 % statlig finansiert og har plikt til å kommunisere beslutninger av offentlig interesse, som flytting eller salg av skolens eneste økonomiske aktivum, og selve grunnlaget for driften. Dessverre glimrer skolens avgjørelser om Norem med sitt fravær av logikk. Hvorfor betale for å legge båten på en dårlig plass i Moss uten oppsyn høsten 07, når den ligger gratis ved en god kai i Son, med oppsyn? Hvorfor "gi bort" Norem, når skolen har plenty av tid til å områ seg?

Kommunens representant Kari Fangel stemte for å akseptere tilbud på kr 200.000. Grunder av sjøskolen, og styremedlem, Asbjørn Espenak, og styreformannen stilte dagen etter i Moss Avis for å beklage salget. Stemmen til Fangel var dermed avgjørende for salget.

Når det gjelder båtens sertifikat skriver rektor: " Krav til sikkerhet for elevene gjør at skolen ikke ønsker å benytte en båt som Sjøfartsdirektoratet har "avskiltet"." Da må jeg minne om at fartøyet for et halvt år siden var taksert til 1.8 mill, at kjøperen vurderer tilstanden som god nok til å seile Norem direkte til Finnmark og at skipet til det siste har vært godkjent av skipskontroll.

Vi har dermed å gjøre med et fullt sjødyktig fartøy som skolen har brukt store summer på å vedlikeholde, og som skolen vil ha stor glede av i årene fremover.

Skolens lokaler i Birkelandgården kan heller ikke godkjennes etter dagens standard, uten at noen av den grunn vil rive eller selge huset. Båtens sertifikat er knyttet direkte opp til betalende passasjerer. Skolen kan trygt lene seg til det "sivile" regelverket, som "skoleskip" sorterer under. Skolen bør ha som mål å få tilbake sertifikatet snarest mulig, men det er definitivt å slå barnet ut med badevannet å selge Norem Soon i dagens situasjon.

Rektor gjør et poeng av at flertallet av styremedlemmene ikke er ansatt på skolen. Det er dessverre av liten verdi når rektor og skipper møter i styremøtene med talerett. Rektors kone er ansatt på skolen og styremedlem. Ansatte kommer derved i flertall i styremøte. Interessent er det og at det er rektor, ikke styrets formann, som svarer for skolen. Det var i den anledning av interesse å vite hvorfor skolene som sender elever til sjøskolen ikke er representert i styret, heller ikke staten som finansierer driften.

Rektor hevder at jeg tar feil nå jeg skriver at skolen har brukt Norem i tyve år: "Skolen kjøpte Norem Soon i 1993". Det får være rektor, som er ansatt senere, unnskyldt at han ikke kjenner til at skolen leide Norem de første fem årene.

Det er ikke mange år siden kommunen foreslo å legge Norem på bøye om sommeren, for å gi mer plass til gjestende (glassfiber)båter. Kommunens fravær i diskusjonen om bevaring av Norem i Son er og påfallende. Vestby kommune har imidlertid aldri vist særlig interesse for Sons miljøet, særlig ikke de siste åtte årene. Ordfører John Ødbehr har en gylden anledning til å vise at han bryr seg om det som skjer syd i kommunen, og å opprettholde et kvalitativt godt skoletilbud på sjøskolen.

2008-04-06T05:57:00.001-07:00

Vestby kommune v/Bygningssjefen

GNR 160 BNR 53 - SAGA VEIEN 7

Jeg viser til kommunens "nye" vedtak om "Pålegg om retting og vedtak om tvangsmulkt" av 2.4.08, mottatt av meg i dag.

Vedtaket påklages med grunnlag i at kommunen åpenbart ikke har hjemmel for å kreve "søknad om godkjenning i ettertid, slik søknad har ikke blitt inngitt innen fristen 28.03.08."

Kommunen tar feil når den hevder at "Byggearbeidene er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven § 93, jfr. reguleringsbestemmelsene § 8 i reguleringsplan for Son Indre, jfr. SAK § 21, 1. ledd litra b."

Dersom kommunen hadde fulgt opp mitt krav om å sitere lovteksten den vektlegger, ville kommunen selv sett at hjemlene ikke holder til annet enn melding, og at vernesonen ikke endrer på grensen mellom meldings og søknadspliktige tiltak.

Det er og uforståelig at kommunen tillater seg å henvise til " reguleringsplan for Son Indre" uten å vedlegge teksten. Dette er en rettskilde som ikke er allment tilgjengelig, ikke engang på kommunens hjemmeside. Uansett har ikke en reguleringsplan forrang foran loven. Jeg er lei av å drive juridisk opplæring av kommunens bygningsetat og overlater dette til overordnet instans.

Kommunens trussel om bruk av politi i en juridisk tvist minner mest om måten kineserne for tiden løser konflikter. Kommunens mas om riving, mulkt, straff og politi er helt håpløst. Slikt gjør kanskje inntrykk på førskolelærere, ØB journalister og andre uten juridisk bakgrunn.

Kommunen brukte et år på å finne ut at jeg alene er part i saken, og trenger åpenbart en andre runde for å finne ut at tiltakene ikke er søknadspliktige. Hvilket forhåpentlig tar vesentlig kortere tid. Deretter følger runder med habilitet, lokal sedvane, likebehandling, saksbehandlingshistorikk og den mer avanserte byggesak nødretten som støyen fra den ulovlige utvidelsen av Kiwi butikken utløste.

Først på dette tidspunkt kan vi anta at saksforberedelsen er fullført, og at realiteten kan komme til behandling.

Jeg imøteser medhold i nærværende klage. Dersom kommunen deretter ikke har tatt til vettet og skjønt at hele saken er håpløs, imøteser jeg en tredje runde med krav fra kommunen om innsending av melding.

Kommunens innsigelse mot bruken av leiligheten i annekset er omfattet av det ugyldige vedtaket, og faller dermed bort når klagen tas til følge. Bruksendring ble gitt i 1988. Spørsmålet er om frikjøpsavtalen er lovlig, og subsidiært om kommunen har oversittet sin handlingsplikt.

På mitt spørsmål om navn (Lundberg) på tidligere eier svarer kommunen: "Når det gjelder spørsmålet om hvor navnet på tidligere eier av eiendommen er hentet fra, kan det i den forbindelse opplyses at det fremkommer av utskrift fra GAB-registeret med eiendommens eierhistorikk." Jeg krever at kommunen dokumenterer dette med en utskrift fra registeret.

Son, den 5.4.08

Birte Christina Dalan Aakre

BØR VERNESONEN I SON AVVIKLES?

2008-04-03T10:56:00.000-07:00

Lokalmagasinet.no meldte 2.4.08 (hadde det vært dagen før kunne man trodd det var aprilspøk):

"Eieren av en bolig i krysset Storgata/Kleiva i Son har fått frist til 16. april med å sende ettersøknad for en støyskjerm, utepeis og terrasse som er ulovlig oppført i vernesonen. Huset var i gamle dager en smie og ble kalt "Mabels hus".

Jeg tenker ikke på at:

Huset må være Sons minste på ditto minste tomt, og tiltakene dermed så mikroskopiske at de er godt innenfor loven, uansett
tiltakene har vært der i så mange år at de får bygningssjefens "funn" til å fremstå som arkeologiske
huseieren heller burde fått kommunens kulturpris for istandsetting av en så utsatt eiendom
bygningssjefen i kjent stil forhåndserklærer tiltakene som " ulovlig oppført", uten å vente på egen saksbehandling

Hva jeg tenker på er at kommunen gjør et eget poeng av at mikroeiendommen ligger "i vernesonen". Etter mitt syn bør kommunens gjentatte misbruk av vernesonen medføre at hele sonen reguleres bort.

Son må betraktes som en helhet fra boligblokkene på Husjordet og ny skolen på Solhøy til redslene på Son havn nord med ditto Reine "arkitektur" på marinaen (som brukes som eksempel i arkitektutdanningen på mislykket tilpasning til gammel byggeskikk), og byggene i sjøfronten på moloen.

Selv i sonen finner vi bygg som er lite forenelig med vernebegrepet. Jeg tenker på Atlantic og Torv(bibliotek)gården, og Huitfeldt og Kiwi gårdene etter ombygginger. For ikke å snakke om planene om ny Kiwi butikk med nye fremmede "Bergen brygge" hus, like høye som blokkene på Son havn nord.

Det byr heller ikke på problemer å finne nye og ombygde hus, med kommunens tillatelse, som er langt fra byggeskikken i det vi vil kalle gamle Son, hvor garasjene i delet Storgata/Sonsveien og vis a vis Kroa (stålkonstruksjon) står i særklasse.

Vestby Avis brakte november 07 interjuv med plansjef i Vestby kommune, Lars Grimsgaard, som avviste at vernesonen ga fylkeskommunen en særskilt medbestemmelse i reguleringsarbeidet.

Ingeborg Hvidsten, rådgiver, nyere tids kulturminner, Akershus fylkeskommune " sier hun har vanskelig for å skjønne plansjefens begrunnelse, og påpeker at det er kommunens rolle å trekke inn faginstanser så tidlig som mulig i planprosessen."

Det samme gjelder bygningssjefen som selv bestemmer hvilke saker i vernesonen som går til fylkeskommunen

Når vernesonen er noe kommunen bare trekker frem ved spesielle (merkverdige) anledninger er det ikke noe tap for Son å droppe hele instituttet. Son vil fortsatt både være et vakkert sted, og et godt sted å bo, med dessverre har kommunen selv sendt av gårde siste tog med byggeskikk.

Praktiseringen av reglene for vernesonen har ført til grov og usakelig forskjellsbehandling og dermed undergravd formålet. Ved å forkaste arkitektfirmaet Snøhettas (og daværende arkitekt president Kjetil Kirans) planer for Son til fordel for industri arkitekt Kjell Reine, har kommunen tilsidesatt Sons behov i uopprettelig grad.

Faktisk forstyrrer illusjonen om vernesonen fokuset for andre og viktigere verdier. Sjønære områder tilgjengelig for allmennheten, grøntområder og parker, gode bokvaliteter for et levende sentrum og bilfri gjennomgang fra brua til Skutebauen.

Vernesonen bør etter min menig begraves på Son havn nord. Vellet bør bekoste gravstøtten i form av en plakett i holdbart materiale med teksten:

" I det Herrens år 2005, mens Tom Anders Ludviksen var ordfører i Vestby kommune, og Roar Haugberg var spesialrådgiver ved rådmannens kontor, lot kommunen Coop oppføre arkitekt Kjell Reines (Drammen) versjon av "Lille Lambertseter " på Son havn nord og betonghotellet på Son marina tomten. Generasjoners arbeid gjennom flere hundre år for å bevare et homogent historisk småhus miljø ble omgjort til kommunal & privat profitt. Foruten ordføreren stemte følgende medlemmer av planutvalget for blokkene: Tor Skaflestad og Randi Lervik Johansen (AP), Trygve Thorsen (FrP) og Lars Johan Rustad (KrF). John Arne Kjenn (SP) kunne avverget miljøødeleggelsen, men meldte forfall."

2008-03-29T10:46:00.001-07:00

NOREM SOONS (U)VENNER

Son og Son sjøskole har gjennom tretti år hatt glede av den hundre år (i år!) gamle klassiske og bevringsverdige 78 fot store Hardangerjakten Norem. Norem er blitt en del av "bybildet", som et minne om Sons storhetstid som seilskute havn. Utallige kull av sjøskolens elever fra hele landet har fått grunnleggende utdanning i maritime disipliner om bord.

Samtidig har Norem gått i chartertrafikk med betalende gjester på sommeren. For passasjertrafikken, men ikke for elevbruken, kreves passasjersertifikat fra Sjøfartsdirektoratet. Fordi skolen ikke har fulgt opp direktoratets pålegg er sertifikatet for passasjerer inndratt.

I stede for å ta Norem ut av skipsregisteret og bare benytte fartøyet til undervisning, har skolens styre vedtatt å selge skuta. Taksten var 1.8 mill høsten 07, skuta ligger til salgs på nettet for 250.000, og styret vurderer i disse dager bud på 200.000.

Med kommunens representant Kari Fangel på vippen vil skolen selge en viktig del av Sons "sjel". Vedtaket om salg danner et mønster sammen med det like uforståelige vedtaket om å legge Norem i Moss (hvor den ble skadet) høsten 07. Mønsteret er kommunens ønske om plass til å fylle opp havna med kjedelige prangende "tuppeware" plastikk motorbåter

Styrets behandling etterlater andre spørsmål. Det mest påtrengende er skolens aversjon mot å gå aktivt ut for å skaffe nødvendige midler til å beholde skoleskipet sertifisert. I tillegg til vernemidler kan skolen spille på kommuner som har sendt elever til skolen gjennom 30 år, og venneforeningen. Dernest er det uforståelig at kommunens representant (som også er styremedlem i Oslofjordens friluftsråd) går inn for salg.

Selve styrebehandlingen er et kapittel for seg. Skolens rektor og skipper på Norem er ikke medlemmer av styret, men deltar med talerett i styremøtene. Rektors kone og en annen av lærerne er styremedlemmer, hvilket betyr at skolen stiller med fire ansatte. Dermed blir "ikke ansatte" medlemmene i mindretall. Norem saken, og fylkesmannens rapport, viser en åpenbar svakhet ved at brukerne, som betaler skolens drift, ikke er representert i styret.

Den nylig avsluttede inspeksjonen fra Fylkesmannen avdekket en rekke kritikkverdige forhold (avvik) ved skolen. Det er åpenbart at inspeksjonen burde gått grundigere til verks, og tatt for seg styret og dets funksjon ved skolen. Fylkesmannen børe snarest foreta kontroll av beslutningsprosessene, for å sikre at skolen ikke sager av den grene de sitter på.

En sjøskole uten skip, eller et skip (Hausten) med under halve kapasiteten, og hvor ingen elever får utføre praktisk arbeide på, vil undergrave fundamentet for skolens drift. Her har vi en sjelden anledning til å forene kulturhistorisk bevaring med praktisk bruk. Det bør vi fortsette med.

Når kommunen kan legge 6 mill på bordet for pol i Vestby, bør 200.000 for Norem være en bagatell. I motsetning til leien fra polet kan kommunen regne med full forrentingen i form av leie fra sjøskolen. Med fartøyet i kommunens eie for en billig penge, vil det være en kulturhistorisk oppgave å etablere trygge finansielle rammer for å bevare Norem Soon - i Son, med et profesjonelt og representativt skolestyre.

Rist foreningen Norem Soons venner ut av dvalen, sett inn kommunalt styremedlem som forstår lokalsamfunnets behov og bring skolens styre og styrebehandling i samsvar med loven. Son ønsker Norem Soon velkommen i Son i nye tretti år.

2008-03-24T06:34:00.001-07:00

Vestby kommune v/Bygningssjefen

GNR 160 BNR 53 - SAGA VEIEN 7

Jeg viser til kommunens brev av 4.3.08: " hvor det gis anledning til innsendelse av søknad om tillatelse" og " fristen 28.03.08 til å fremme søknad, samt varsel om at dersom komplett søknad ikke er inngitt".

Kommunen legger til grunn feil lovanvending når den krever søknad. Dersom tiltakene skal underkastes kommunal behandling gjelder reglene for meldepliktig tiltak. Kommunens argumentasjon om at meldepliktige tiltak i vernesonen blir søknadspliktige er uholdbar. Loven er den samme uavhengig av sone. Regelen for meldepliktige tiltak inneholder ingen unntak for vernesonen.

Når det gjelder kommunens hjemmelshenvisninger i saken er disse altfor upresise. Jeg krever derfor at kommunen, i tillegg til å angi paragrafen, siterer den del av lovteksten kommunen vektlegger. Av særlig interesse er hvilken hjemmel kommunen mener å ha for å hevde at meldepliktige tiltak blir søknadspliktige i vernesonen, og hvorfor kommunen mener at meldeplikten er suspendert i vernesonen.

Når det gjelder brukstillatelse for annekset, vil jeg vite om kommunen mener frikjøpsordningen, uten opparbeiding av lokale parkeringsplasser, er overensstemmende med veitrafikklovens formål og forarbeider. Jeg gjør i denne sammenhengen oppmerksom på at utnyttelsesgraden på eiendommen er endret ved ny oppmåling.

Første runde i balkong saken viste at kommunen har en lurvete holdning til lovgivningen. Andre runde viser så langt ("Vi kan for øvrig ikke se at det fremkommer nye opplysninger i saken i Deres brev av 24.02.08") ingen vilje i kommunen til å skaffe seg hjemmel for pålegg overfor meg. Kommunens interesse for habilitet og likebehandling er heller ikke synlig. Etter ett års bortkastet saksbehandling pga kommunens feil lovforståelse, burde mer ydmykhet mht saksbehandlingsregler og en mindre bratt lærekurve vært forventet.

Balkongsaken minner mer og mer om kommunens "justismord" i Kjus saken. Samtidig som kommunen planla hotell og boliger sentralt i strandsonen på marinaen, krevde en menings- og hensiktsløs riving av moloen vis a vis på Storholmen. Til alt overmål på et område uten interesse for allmennheten. Tilsvarende planlegger kommunen en voldsom utbygging på nabo Kiwi tomten.

Sett i et slikt perspektiv er kommunens krav om riving av min balkong på 4 kvm en meningsløshet og det rene pjatt. Som i Kjus saken bruker kommunen sin makt til å forfølge saksbehandlernes personlige antipatier. I mitt tilfelle til og med antipatien mot min mann, som kommunen lar flyte over på meg. Saken startet i Østlandets Blad i februar 07 med et dobbeltsidig oppslag med forhåndsdømming fra planutvalgets medlemmer og bygningssjefen. Det er all grunn til å tro at bygningssjefen har latt seg influere av oppsagt journalist Anne Rodvang i den etterfølgende behandling, samt av en uvedkommende privatperson med dubiøse motiver, jfr. "oppklaringen" av hjemmelshaver.

Saksbehandlerne forskjellsbehandler over en lav sko. I den anledning finner man opp hjemler som ikke eksisterer, overser klare hjemler (som i utvidelsen av Kiwi butikken) eller angir upresise hjemler som grunnlag for vedtak.

Når det gjelder balkongen, og øvrige av mine tiltak, er situasjonen slik at de uansett verken blir revet eller stengt, fordi tiltakene ikke er i veien for naboer eller offentligheten, og jeg verken motsetter meg søknad eller melding om det viser seg pliktig. Bygningssjefens engasjement er regelrytteri for reglenes skyld, ikke for samfunnmessige behov.

Jeg finner det påkrevet å minne bygningssjefen om at han faktisk er offentlig tjenestemann (engelsk: civil servant) lønnet av blant andre undertegnede. Jeg verken leier av bygningssjefen eller interesserer meg for hans subjektive mening om hva jeg foretar meg på min eiendom. Det har dessverre åpenbart gått bygningssjefen forbi at han i rollen som offentlig tjenestemann skal hjelpe meg, ikke bruke sin dyrebare arbeidstid til å kverulere med meg, som betaler lønnen hans. Bygningssjefen mangler åpenbart alminnelig folkeskikk, og så langt ser det ikke ut til at ledelsen i kommunen er i stand til å fortelle ham hva det dreier seg om.

I en slik situasjon krever jeg erstatning for mitt arbeid med saken, også første del som kommunen tapte fullstendig. Av praktiske grunner fremme jeg erstatningskravet for begge omganger når saken er ferdig behandlet, og kommunen har tapt fullstendig.

Son, den 21.03.08

Birte Christina Dalan Aakre

2008-03-24T04:16:00.001-07:00

SON MILJØHAVN

Son gjestehavn er for liten til å dekke behovet for gjeteplasser i sesongen. Uten en utbygging (som det ligger godt til rette for) må det foretas en prioritering. Mange mindre båter med mange om bord (som gir bedre uttelling for næringslivet) er bedre enn færre store båter med få om bord. Gjestehavna har og en funksjon som promenade for turister og egne innbyggere. Seilbåter, skøyter og snekker som bruker Son til overnatting på en lengre tur, skaper mer liv enn store halvplanende tuppevare flytende "campingvogn" båter med langtidsopphold i havna.

Faktisk er tiden moden for Son som miljøhavn, mer enn bare i form av å prioritere historisk verdifulle båter. Son bør ikke gi adgang til forurensende hurtiggående store motorbåter. For det første er disse båtene overrepresentert mht fyll og bråk i havner, de er gedigne drivstoffslukere med ditto forurensning, førerne tar sjelden hensyn til annen båttrafikk og setter mannskap i mindre båter (kanoer, kajakker og åpne landstedbåter) i Sonskilen og ellers i livsfare med store hekkbølger.

Til alt overmål er Son gjestehavn full i sesongen. Store motorbåter er så dyre i drift at de ofte kommer direkte fra Oslo, og blir liggende, på de beste plassene, over lang tid. Uten de store og permanente motorbåtene, kunne langt flere mindre og mer miljøvennlige båter fått plass. Slik fortrenger de langtursbåtene, som det er mer lønnsomt for Son å gi plass, og som passer godt inn i det miljøet vi ønsker å fremme. "Oslo båtene", med store frys og kjøl, er ferdig handlet for oppholdet, langtursbåtene må supplere løpende.

På toppen av det hele er gjesteavgiften i Son relativt sett billigst for de største og dyreste båtene! Dersom kommunen ikke vil forby store hurtige motorbåter, bør gjesteavgiften gjøres progressiv, slik at store kostbare båter betaler relativt mer pr meter enn mindre og mer miljøvennlige fartøy. Forskjellig prising av motor og seilbåter er heller ikke så håpløst som det kan høres. Son bør opparbeide seg et omdømme som en familievennlig havn som alltid har plass til seilende gjester. I høysesongen bør det innføres maks tre døgn opphold, hvilket rammer motorbåtene mest.

I utmark og på fjellet er ferdsel underlagt strenge reguleringer mht snøscooter, fly, kjøring med fire hjuls motorsykler osv. Det er på høy tid at ferdsel på sjøen blir regulert slik at ikke enkelte brukergrupper ødelegger for mange andre. Vestby kommune kan bidra til å sette dagsorden for slike avveininger ved å bli mer bevist med hva vi ønsker med Son gjestehavn.

2008-03-24T04:02:00.001-07:00

Vestby kommune

Eiendomssjefen

Vedr bryggeplass for S/Y Noah

Jeg viser til telefonsamtale fra havneleder Bjørn Wickstrand med tilbud om å få tilbake plass på B bryggen, denne gangen på sydenden. Som privat plass vil det være greit, og jeg ser tilbudet som en erkjennelse fra kommunen på at oppsigelsen i 2001 gikk litt for fort i svingene.

Dersom plassen skal brukes i båtutleien må følgende tilpasninger gjøre for at det skal fungere (tilpasninger som må foretas og betales av kommunen):

Fordi redningsbåten henger i daviter på styrbord side legger jeg til med babord side, hvilket betyr at jeg må få plass på den del av bølgebryteren nærmest fiskemottaket
Jeg må ha et permanent trappe arrangement for å komme ombord i båten
Som permanent plass må det bygges opp et fenderverk for å hindre at fenderne løfter seg under mye vind, og for å gi fenderne en større flate mot fartøyet
Bryggen må fendres med luftfylte fendre
Fortøyningene må henges på stativ for og akter slik at jeg når dem fra båten når jeg legger til
Plassen merkes som reservert
Jeg vil vite hvilke tiltak kommunen vil gjennomføre for å hindre at rekken med longsidebåter på dampskipsbrygga driver på B brygga og skader båten
At jeg off season kan ligge på dampskipsbrygga, med tilgang til eget strømuttak
Tilpasningene må denne gangen utføres og betales av kommunen. Jeg viser til tidligere plass på B brygga, og forsøket på plass i Glenne parken. Begge endte med kostnader jeg dekket, og som ble igjen på plassene.

Jeg kan fortsatt ikke se at kommunen får flere gjesteplasser om jeg flytter fra dampskipsbrygga. Mellom 1. september og 15. mai er det ikke press fra gjestende båter. Hele juli, mens behovet er størst, er jeg uansett borte. I helgene, hvor trykket ellers er størst, kommer Nesoddbåten hver lørdag og søndag, hvilket medfører at gjestende båter ikke ligger ved brygga i helgene, - uansett. Når så juni og august er høysesong for min utleie (mest fra andre havner enn Son), er det ikke mye å vinne på å flytte meg til B brygga. Fra 2009 vil jeg uansett drøfte med hotellet en plassering der med sikte på utleie til hotellets gjester.

Dessuten er havna rett ut sagt så utrolig dårlig organisert, at om min plass på dampskipsbrygga blir ledig kan det like gjerne ligge åpne landstedbåter der hele dagen, slik at plassen ikke kommer gjestende båter til gode. Kommunens ønske om å flytte meg fra dampskipsbrygga er og en merkelig nedprioritering av et (kollektiv) allment tilbud til fordel for rent private båter.

Jeg bemerker også at jeg har hatt plass på dampskipsbrygga siden 2003, uten klager. Kommunens plutselige interesse for å få frigitt min plass fremstår derfor som litt underlig. På bakgrunn av den store økningen av fritidsbåter de siste år, og at havna ikke er utvidet de på 25 år, vil mangelen på plass være økende. I en slik situasjon burde kommunen heller bidra til at tilbudet om båtutleie for allmennheten styrkes, i hvert fall ikke fjerne det som er til fordel for en privat plass til.

Når det gjelder innskudd og leie på B brygga krever jeg å stilles som om kommunen ikke hadde returnert innskuddet i 2001, med dagens privatleie for 5 meter plass uten tillegg.

Son, den 24.3.08

Hans Chr Aakre

Kopi til Sivilombudsmannen v/ Haver

2008-03-10T01:24:00.001-07:00

Vestby kommune

Bygningssjefen

GNR 160 BNR 53 - SAGA VEIEN 7

Jeg klager med dette på kommunens brev av 4.3.08, hvor det fremkommer at kommunen fortsatt ikke har grepet på saksbehandlingen. Etter kommunens totale nederlag i forrige runde kunne en smule ydmykhet og mindre skråsikkerhet ubetinget vært på sin plass.

Jeg gjør oppmerksom på at saken har to parter, likestilte parter, og at kommunens forestilling om loven ikke har forrang. Kommunen slår glatt strek over lovens overordnede krav til likebehandling, lokal sedvanerett, habilitet, juridisk metode og rettskildelære. Det er høyst betenkelig når borgerne må bedrive voksenopplæring om elementære saksbehandlingsregler (som i forrige runde) av en administrasjon som forutsetningsvis burde være faglig kompetent.

Dersom kommunen ikke hadde trukket sitt forrige vedtak om bruk av tvangsmidler, hadde saken vært fremmet for Follo Tingrett i ekspressfart, hvilket antagelig hadde vært like bra fordi vi åpenbart havner der til slutt uansett.

Før jeg tar stilling kommunens krav om å sende inn melding/søknad om tiltakene skal jeg ha en redegjørelse for tiltakene på naboeiendommene, konkretisert i tidligere korrespondanse fra meg og min mann. Jeg vil sterkt tilrå kommunen å svare, med mindre kommunen mener den tåler et nytt pinlig nederlag.

Et typisk, og nytt punkt, er kommunens direkte rotete fremstilling av etternavnet til tidligere hjemmelshaver. I seg selv er navnet uten betydning for saken, det interessante er fra hvilket dokument bygningssjefen har hentet Lundberg navnet.

Når det gjelder kommunens avtale om fri kjøp av parkeringsplass hevder jeg at avtalen er lovstridig, og at et eventuelt uoppfylt tidligere krav dermed er uten betydning.

Son, den 9.3.08

Birte Christina Aakre

2008-03-06T13:34:00.001-08:00

BYGNINGSGRUS I SKI KOMMUNES ADMINISTRASJON

Østlandets blad melder 5.3.08 at " Ski kommune likte dårlig at (hytte)eieren hadde laget kjeller uten tillatelse, og ba eieren fylle igjen kjelleren med grus". Saken gikk til driftsutvalget og fylkesmannen, som begge opprettholdt vedtaket.

Svein Kamfjord (V) påpeker at "Kjelleren er ikke til sjenanse for naboer, noe fylkesmannen også påpeker, og hytteeieren har sørget for et avløpsanlegg som ikke gir utslipp".

Gjennom flere år har jeg trodd at dårskapen i bygningssaker var et særegent fenomen for Vestby kommune, men nå forstår jeg at Ski kommune må innlemmes i dåreklubben.

Saken er uforståelig: Hytteeieren har bygd en kjeller under sin egen hytte, ja hva så? Hva skal det angå kommunen eller andre?

Hytteeieren uttaler seg selvfordømmende, på linje med ofrene for Moskva prosessene på 1930 tallet: "Han legger ikke skjul på at han har tatt seg til rette (min understrekning) ved å bygge først og spørre siden."

Så grundig har kommunen greide å hjernevaske befolkningen at eieren beklager at han har gravd ut en kjeller på sin egen eiendom, uten sjenanse for noen.

Stikk i strid med lovens formål og forarbeider har den hellige treenigheten bygningsetaten, drifts-/planutvalget og fylkesmannen misbrukt lovens skjønnsadgang til å introdusere et redselsregime (jfr. vedtaket om igjen fylling) i bygningssaker. Eiere av fast eiendom skal stå med lua i hånden, som tidligere tiders leilendinger, for å spørre den eneveldige bygningsmakten om tillatelse til de mest banale tiltak som verken interesserer naboer eller allmennheten.

Bygningsmyndigheten har tilranet seg en makt som ikke tjener til annet enn å tilfredsstille offentlige tjenestemenns personlige behov for kontroll og maktutøvelse. Makten har sitt ideologiske grunnlag i en forskrudd tankegang som går på at eieren ellers vil ødelegge eiendommen.

Tiden er overmoden for en grenseoppgang mellom bygningsmessig frihet i kraft av privat eiendomsrett og kommunens behov for regulering. Hytteeierens utgraving av kjelleren er ikke i nærheten av grensen. Kommunens krav om gjenfylling med grus hadde vært komisk, var det ikke fordi kommunen var nære på å bruke samfunnets maktmidler fullt ut for å få "grusingen" gjennomført.

Administrasjonen overkjører politikerne med en faglig kompetanse som ikke er holdbar. Fylkesmannen foretar ikke lengre selvstendige vurderinger i en misforstått lojalitet mot "lokaldemokratiet". Tilbake sitter frustrerte og oppgitte borgere med kostnadsdrivende unødvendige pålegg uten grunnlag i loven.

Administrasjonens feilprioriteringer fører til at høyst nødvendige saker forsinkes og en uforholdsmessig stor del av kommunens ressurser går med til en saksbehandling som ikke har fornuftig formål.

2008-02-28T11:42:00.001-08:00

OBS! COOP ØST KONKURS

Coop Øst gikk på en økonomisk stjernesmell i 2007. Ved årsslutt hadde samvirket et underskudd på 304 millioner kroner, og styret med administrerende direktør Geir Olav Opheim har trukket seg. Som Coop medlem og tidligere ansatt, jeg har faktisk jobbet med Opheim da han var direktør på Coop eide Røra fabrikk i Trøndelag, advarte jeg offentlig og direkte styret i Coop Norge BA gjentatte ganger de siste årene mot det økonomiske eventyret Coop hadde gitt seg ut på med utbyggingen av Son havn nord. Dessverre fik jeg rett, Son havn nord genererte bare tapere.

Den tekniske konkursen i Coop representerer en ny fare for Son. Forretningsbygget har vært til salgs over et år. Med nåværende regulering er bygget nærmest verdiløst. Med endret regulering til kontor og lager (jfr. Son marina fra båt til hotell) vil verdien stige dramatisk, penger som kommer meget godt med i en bunnskrapt Coop kasse.

Vestby kommune under ordfører Tom Anders Ludvigsen Ap var Coops lydige løpegutt under utbyggingen. Scenen er satt for nye politiske prokurator knep for å lure befolkningen i Son til å tro at vi får noe helt annet enn kommunen vil gi oss. Coop håpløse erstatningskrav for forurenset byggegrunn må sees i lys av muligheten for å skaffe seg en forhandlingsposisjon for bruksendring.

Kontor/administrasjon og lager vil passivisere og legge Son sentrum dødt etter kontortid og medføre uakseptable miljøbelastninger. Kommunen og Coop skulle absolutt ha en butikk som aktivisering av Son nord. Butikk skal vi fortsatt ha, om det så skal være en Kiwi!

Vestby kommunen skal vokte seg vel for å tilby Coop en lettvint vei til friske penger på Sons bekostning. Son er ødelagt nok som det er, nå er fokus på skadebegrensning og restituering av sjønære friarealer for allmennheten. Som ny Kiwi butikk er det mulig å se en mening i galskapen.

2008-02-28T10:39:00.001-08:00

BO I SON, PARKER I VESTBY!

Bygningssjefen i Vestby opplyser i brev av 27.2.08 at pengene fra frikjøpsordingen for parkeringsplasser (for eiendommer som ikke har parkering på egen grunn), blir avsatt på et fond øremerket parkeringstiltak for Vestby kommune generelt, og at det "For tiden foreligger ingen aktuelle planer om opparbeiding av nye parkeringsplasser fra kommunens side i Son sentrum."

Frikjøpte parkeringsplasser i Son går med andre ord til opparbeiding av plasser andre steder, som Vestby sentrum.

På denne bakgrunn stiller jeg følgende spørsmål til ordføreren:

Vil ordføreren ta initiativ til en endring slik at frikjøpsavgiften går til opparbeiding av plasser som fysisk kan brukes av eiendommene som betalt for frikjøpet, og
legge frem en oversikt som viser hvilke områder i kommunen hvor kommunen har inngått frikjøpsavtaler, og en oversikt over hvilke parkeringstiltak frikjøpsmidlene har vært benyttet til.

Bruk av frikjøpsmidler i områder hvor eiendommene har egne plasser og uten tilknytning til "frikjøps" eiendommer anser jeg i strid med lovens formål, på like linje at midlene går rett i kommunekassen.

2008-02-26T11:46:00.001-08:00

Sivilombudsmannen

v/Knut Haver

KLAGE PÅ VESTBY KOMMUNE – HAVNEPLASS, LEIE OG EL

Jeg viser til vedlagte svar av 12.2.08 fra kommunen på min klage på havneplass, strøm og havneleie for 2007. Vedtaket inneholder ingen opplysning om ytterligere administrativ klageadgang, hvorfor jeg anser vedtaket som endelig. Jeg klager vedtaket inn for Sivilombudsmannen med grunnlag i saksbehandlingsfeil og grov vilkårlig forskjells behandling.

Saksbehandlingsfeil fordi jeg verken ble varslet eller fikk anledning til å uttale meg før "Særskilt ordens reglement for gjestehavnen" ble behandlet og vedtatt i kommunestyret i april (?) 2007. På tross av at jeg regelmessig leser papirutgavene av Moss Avis, Vestby avis og Vestby Nytt har jeg ikke sett kunngjøring før eller etter vedtaket. Kommunens brev av 12.2.08 er første gang jeg overhodet har hørt om at reglementet ble revidert i 07, og den praktiske konekvensene for meg, ved at kommunen mener jeg ikke lenger kan ligge ved dampskipsbrygga. Etter Fvl er dette en forskriftsendring som jeg som berørt i høyest grad skulle vært varslet om med anledning til å uttale meg. I særlig grad gjelder dette fordi vedtaket mht dampskipsbrygga i praksis bare angikk meg, og dermed også kan betraktes som enkeltvedtak hvor jeg har partsrettigheter.

Til realiteten skal jeg bemerke at jeg i ubetydelig grad har ligget i veien for gjestende båter. Dels fordi båten er utleid/egen ferie i juli og store deler av gjestesesongen, gjestende store båter avtaler direkte med meg om brygge plass. Jeg samarbeider med havnevakt Rolf Thoresen slik at min plass er ledig når det er særskilt behov for gjesteplasser, det være seg større seilaser og når Normar legger beslag på gjestebryggene og lignende. Kommunestyrets vedtak vil dermed ikke ha praktisk betydning. Jeg legger dessuten beslag bare på en mindre del av dampskipsbrygga.

Når det gjelder å bruke forbudet mot kommersiell virksomhet i gjestehavna som grunnlag for at jeg ikke lenger kan ha fast plass får kommunen det til å lyde som min virksomhet ikke er av maritim karakter, at jeg driver en form for profitt genererende virksomhet som er gjestehavna fremmed. Realiteten er at kommunestyret prioriterer plass for private båter på bekostning av et tilbud til allmennheten. Hvis det er dette kommunen mener, må de si det i klartekst og ikke kamuflere det som kommersiell virksomhet. Nabobåten reiser med passasjerer mot betaling, ligger gratis, er 50 % større og rammes ikke av forbudet mot kommersiell virksomhet. Kommersielt ligger jeg i kategorien buss og drosje. Det skulle ta seg pent ut om kommunen la hindringer i veien for offentlig kommunikasjon under påskuddet at den var kommersiell.

Kommunens bort visning av meg fra dampskipsbrygga pga "forbud" mot kommersiell virksomhet lider av saksbehandlings feil, representerer vilkårlig og grov forskjells behandling og er uten rot i virkeligheten.

Som kjent åpner marina hotellet til høsten, med vekt på kurs og konferanse markedet og med egen havn. Jeg regner med å gå i samtale med dem om et båt tilbud til gjestene. Herunder vil jeg være åpen for et ønske fra hotellet om å legge Noah i hotell havnen om sommeren.

Jeg foreslår derfor at Noah beholder plassen på torget i 08, at jeg i samarbeid med havnevakten sørger for at hele dampskipsbrygga er tilgengelig for gjestende båter ved behov og at vi vurderer fremtidig plassering når hotellet kommer i drift.

Til tilbud om bøyeplass har jeg følgende bemerkninger:

bøyen må ha en stang på min 2 meter slik at jeg får tak i den fra dekk
Noah er 23 tonn med et betydelig vindfang. Det er modig gjort av kommunen å ta ansvaret for en slik belastning på bøye
som største båt må jeg i tilfelle ha den sydligste bøyen
en forutsetning for bøyeplass har alltid vært at kommunen stiller med av og på brygge. Jeg var formann i havnestyret da bøyehavna ble regulert, og brygga syd på Son havn nord var satt av til bøyehavn båtene. Det var aldri meningen at flere enn skipperen skulle måtte ro ut til båten. I dag er kaia belagt med Normar båter, og jeg kan ikke se at kommunen lengre kan tilby bøyehavn båtene service brygge.
Å basere Noah på bøye plass i sommersesongen er tøvete, men at bøyeplass med ovennevnte forbehold i et knipetak kan fungere som en ren nød løsing er en annen sak.

Når det gjelder varigheten av leieforholdet på torget mener jeg prinsipalt at dette har gått over til automatisk fornying som faste plasser ellers i havna. Dersom kommunens synspunkt var lagt til grunn, skulle jeg søkt hvert år. Uansett er det for sent for 2008 å komme i februar med en oppsigelse/nekting av fornying. Dette har kommunen hatt lang tid på å meddele meg, og skulle vært gjort ved første anledning (kommunestyrets behandling) og senest ved årsskiftet. Jeg aksepterer derfor ikke å bli sagt opp på så kort varsel.

Når det gjelder havneleien for 07, kan jeg vanskelig fri meg fra en følelse av at det er ombudsmannen inntreden på arenaen som har ført til kreditnotaen på nesten 50.000. Det er ikke fremkommet nye opplysninger siden kommunen vedtok økningen for ti måneder siden. Jeg er også svær forundret over at administrasjonen kan sette kommunestyrets vedtak til side uten fornyet behandling.

Som sagt seilte Norem, som er 50 % lengre, både som charterbåt og skoleskip i 2007, med gratis kaiplass av kommunen. I tillegg flytter, i motsetning til Norem, jeg meg når andre båter har behov, som Nesoddbåtens, ved større arrangementer og ved anløp av større fartøy.

Jeg opprettholder derfor mitt standpunkt om at jeg skal ligge gratis ved dampskipsbryggen, på linje med Norem og Nesoddbåtens avgiftsfrie anløp, og sammenlignet med tilsvarende offentlig tilgjengelig landbaserte tilbud. Jeg legger særlig vekt på at plassen min er tigjengelig for gjestende båter i sesongen, og at kommunen ikke lider merkbart inntekts tap. Videre fremhever jeg at Nesoddbåten ikke betaler anløps avgift og at dens krav om at brygga må være fri midt på dagen lørdag og søndager i beste sesongen virkelig betyr inntektstap for kommunen.

Heller ikke kommunens fremstilling av oppsigelsen i 2001 er korrekt. Da jeg purret på retur av innskuddet fik jeg opplyst at dette ikke kunne utbetales før ny leietager var på plass, dvs. hadde innbetalt sitt innskudd. Dermed var ikke min plass utleid da jeg trakk tilbake oppsigelsen. Hvis kommunen fortsatt hevder noe annet ber jeg om å få dokumentert ny leietagers innbetaling av innskudd. Jeg er klar over at saken er foreldet for ombudsmannen, men mener at den allikevel er relevant som en illustrasjon av kommunens generelle troverdighet.

Når det gjelder strømmen krever jeg at kommunen legger frem en dokumentasjon for kostpris. For enkelthets skyld kan dette være den høyeste avgiften i perioden. Jeg krever også anledning til å sette opp eget uttak. Til ombudsmannens orientering har jeg ikke fått el inneværende vinter, i motsetning til andre båter. Heller ikke naboene på kaia tør selge meg strøm av frykt for kommunens reaksjon ved å bryte boikotten.

Son, den 26.2.08

Hans Chr Aakre

Vedlegg: leserinnlegg om forbudet mot kommersiell virksomhet, allerede publisert i flere lokalaviser

2008-02-15T12:27:00.001-08:00

Vestby kommune

Bygningssjefen

FRIKJØPTE PARKERINGSPLASSER FOR SAGAVEIEN 7 I SON

Jeg viser til kommunens brev av 12.2.08, hvor det heter:

"Kommunal frikjøpsordning vil si at man kan kjøpe seg fri fra plikten til å ha det fastsatte antall biloppstillingsplasser på egen eiendom, og kan benyttes ved tiltak i hht. Plan- og bygningslovens §§ 87,91 og 93. Dersom ordningen skal benyttes, må man inngå avtale med kommunen om dette, og innbetale fastsatt beløp pr biloppstillingsplass man frikjøper.

Frikjøpsordningen omfatter ikke kjøp av egne plasser på kommunens grunn. Det presiseres at ordningen ikke innebærer at kommunen plikter å stille bestemte parkeringsplasser til fri disposisjon."

På denne bakgrunn stiller jeg følgende spørsmål til kommunen:

I Son er som kjent ledige parkeringsplasser avgiftsbelagt og gateparkering i all hovedsak forbudt med skilt. Hva er da hensikten med en frikjøpsordning dersom parkeringsplassene fysisk ikke finnes.
Hvor havner midlene fra frikjøpte parkeringsplasser? Etter veitrafikklovgivningen skal midlene (logisk nok) øremerkes opparbeiding av parkeringsplasser. I Son sentrum er det ikke ubenyttet plass som kan opparbeides til parkering. Jeg kjenner heller ikke til kommunale parkerings prosjekter.
Eller er det slik, hvilket etter hvert med min kjennskap til kommunen ikke vil forbause meg, at midlene fra frikjøpte parkeringsplasser, i strid med loven, går rett i kommunekassen?

Fordi ovennevnte spørsmål antas å ha allmenn interesse, særlig på bakgrunn av at et større antall leiligheter på Son havn nord ble frikjøpt, sendes kopi til media.

Son, den 15. 2.08

Hans Chr Aakre

2008-02-07T18:11:00.001-08:00

KRAFTTRASEEN I VESTBY SETT FRA SON

Forslaget fra NVE/Hafslund om en kraftlinje gjennom Vestby har utløst protester i den berørte befolkningen. Et samlet kommunestyre støtter protestene med å vise til lokaldemokratiet og miljøet. Hvor var befolkningen i Vestby da vi kjempet mot utbyggingene i Son, og hvilket hensyn tok politikerne til lokaldemokratiet og miljøet i Son.

Selv en samlet lokal opinion kunne ikke stoppe kommunestyret fra å vedta rasering av et historisk miljø på Son marina, og oppføringen av et redselsfullt hotell som bare konkurrer med blokkene på Son havn nord som "det hesligste som noen gang er planlagt i Son" (Soon og Omegns vels brev av 18.4.2006).

Tidligere ordfører Tom Anders Ludvigsens omsorg for lokaldemokratiet og miljø står ikke til troendes. Riktignok er kommune politikk for spesielt interesserte, men det får være grenser for å snu argumentasjonen bare fordi Hafslund betaler regningen.

Jeg ønsker ikke å betale høyer nettleie for at kraftledningen langs E 6 i Vestby skal graves ned. La kraftlinjene i mastene stå som et symbol på en kommune uten solidaritet i befolkningen, og et kommunestyre som bare tenker miljø og demokrati når det er gratis.

2008-02-07T17:28:00.001-08:00

POLITI(KER) FORVIRRING I VESTBY

Forslaget om å legge ned Vestby lensmannskontor har satt sinnene i kok, også i Son, representert ved politikere, næringsforening og handlende. Det er det ingen grunn til. Kontoret holder stengt etter kl fire og i helgene, når behovet for politi potensielt er størst. Utrykning utenfor kontortid skjer fra Ski politikammer, dersom det er patruljer ledig.

Det optimale for Son, og Vestby, er åpenbart å komme under Moss politikammer. Utrykningstiden er en brøkdel, og kammeret har større ressurser. Dersom fylkesgrensen fortsatt stenger for den rene fornuft, vil opprettelsen av et ubemannet helårig politikontor åpenbart være en smart løsning.

Politifolk er mennesker på innsiden av uniformen. Å sitte vakt i en bil hele natten er åpenbart en kummerlig tilværelse for noen og enhver, og gjør terskelen for tilstedeværelse over lengre tid i Son høy. Særlig fordi Son representerer yttergrensen for Ski politikammers ansvar.

Vissheten om et fullt teknologisk utstyrt kontor med kommunikasjons løsninger, rom for oppbevaring av arrestanter for videre transport og bekvemmeligheter som en sofa, kjøkken og bad vil åpenbart stimulere til mer, til tider høyst nødvendig, politinærvær i Son. I alle fall lengt mer enn et stengt kontor i Vestby.

Vestby politikerne og nærings og foreningslivet i Son bør derfor konsentrere oppmerksomheten mot Moss politikammer, subsidiært å spleise med Follo politiet på et sentralt kontor i Son.

2008-02-03T06:47:00.001-08:00

Vestby kommune

KLAGE PÅ VEDTAK AV 31.1.08 OM PÅLEGG OG TVANGSMULKT I ANLEDNING BALKONG, OVERBYGG OG BRUKSENDRING SAGAVEIEN 7, SON.

Grunnlaget for klagen er saksbehandlingen, lovanvendelsen og realiteten

Saksbehandling

Kommunen viser uriktig til korrespondanse 15.5.07 (med min mann, som ikke er part). Jeg er ene eier til huset og krever varsel og uttalerett som part overensstemmende med reglene i forvaltningsloven. Det er ikke riktig at jeg har ignorert oppmodning fra kommunen om "innsending av søknad i ettertid" (side 2, 3. avsnitt i vedtaket). Kommunens første brev til meg er 29.9.07 med krav om riving, uten forutgående adgang til retting, varsel og uttalerett. Kommunen må begynne saken på nytt med meg, uavhengig av korrespondansen med min mann. Jeg må dessverre si at dette betrakter jeg som rimelig elementær forvaltnings jus.
Kommunens oversendelsesbrev av 31.1.08 mangler opplysning om klageadgang (vedlegget fulgte ikke med). Av hensyn til beregning av tidsfrister krever jeg at kommunen treffer nytt vedtak som oversendes i ny ekspedisjon, med lovpålagte vedtak om klageadgang. Slurvete saksbehandling (som i den nylig avholdte kartforretningen) hvor kommunen verken kvalitetssikrer partsforholdet eller dokumentutsendelse kompliserer og gjør saksbehandlingen uoversiktlig.

Lovanvendelsen.

I påvente av at saksbehandlingen skal starte fra begynnelsen for meg, vil jeg gi kommunen en mer generell orientering om de omtalte tiltakene:

Leiligheten i eget hus i bakkeplan er i vedtaket tendensiøst karakterisert som "uthus", og var i full bruk som bolig da jeg kjøpte eiendommen. Jeg forstår at det foreligger vedtak om bruksendring til bolig, som kommunen mener ikke er oppfylt med hensyn til parkeringsplass. Jeg ber om å få kopi av saksbehandlingen for denne del av eiendommen. Ettersom bruksendringen etter kommunens syn henger på en frikjøpt parkeringsplass, ber jeg om å få opplyst prisen på denne og hvilken plass kommunen vil avsette til parkering for leiligheten. Jeg vil også vite hvor bilen var tenkt plassert ved den tidligere søknaden.

Leiligheten har vært sammenhengende utleid i hele min eiertid, også til kommunen (som har lagt til grunn bruken til bolig) over en lengre periode. Det er åpenbart et betydelig behov for små boenheter i sentrum, og utleien har gått upåklagelig i alle år.
Som kommunen er vel kjent med flyttet Kiwi butikken varemottaket uten å søke, og brukte varemottaket i fire år før tillatelsen forelå. Krav om stenging av varemottaket til det ble godkjent ble ikke tatt til følge av kommunen. Varemottaket er under vårt soverom. For å beskytte oss mot støyen satte jeg opp en uinnredet forgang/støyskjerm til soverommet. Mener kommunen at jeg skulle vente på en kommunal saksbehandling for å beskytte meg mot bråket fra et ulovlig varemottak kommunen så gjennom fingrene med (+ utvidelse av butikken og betydelig bruksendring)?

Etter mitt syn er tiltaket mot støy så beskjedent at det ikke engang trenger melding. Det er imidlertid intet i veien for å sende en melding til kommunen om støyskjermingen av soverommet.
Når det gjelder balkongen mener jeg i utgangspunktet at heller ikke den er søknadspliktig. Det var tydeligvis også kommunens oppfatning. Som kjent fotograferte og vurderte kommunen balkongen like etter at den var satt opp, uten å kreve melding eller søknad.

Byggingen av balkongen har også bakgrunn i Kiwi varemottaket, i det eiendommens uteplass ligger inntil mottaket.

Trappehuset på Atlantik gården (som tar utsikt), innbyggingen av terrassen til "Brygga" i Kiwi gården (som er ok for meg), store deler av ventilasjons anlegg på fasaden og taket av Kiwi bygget (som er blitt svært skjemmende), heishus og andre installasjoner på boligblokkene på Son havn nord. Alle er eksempler på større tiltak kommunen ikke har funnet grunn til å kreve søknad for. For ikke å snakke om butikkutvidelsen og flere mindre Kiwi tiltak som er omsøkt lenge etter ferdigstillelse.

Når omkringliggende bygg har fått utført større tiltak uten søknad har jeg oppfattet det som presedens at mindre tiltak i strøket ikke er søknadspliktig, jfr. SAK § 5, nr 4: "Andre mindre tiltak som kommunen ikke finner det nødvendig å kreve søknad eller melding for".

Jeg vil heller ikke her motsette meg å sende kommunen en melding om balkongen. I så fall krever jeg en redegjørelse for hvordan kommunen har behandlet ovennevnte tiltak på naboeiendommene.

Realiteten.

Jeg sitter med den bestemte oppfatning at kommunens interesse for balkongen, og de andre nevnte tiltakene, er motivert ut fra en åpent uttrykt avsky for min manns politiske engasjement, jfr. Formannskapets "granskings" møte februar 07 hvor saken startet med dobbelt oppslag Østlandets Blad.

Som nabo til estetiske mareritter som Kiwigården med søppelhus og container (inntil min mann tok opp saken for et år siden, to containere), ombygde Huitfeldtgården (fasaden mot vest) og blokkene på Son havn nord, fremtrer kommunens henvisning til " bevaringsområdet i reguleringsplanen Son indre" som patetisk. Dersom kommunen skal starte med bygningsestetikk tror jeg dessverre balkongen min er feil ende. Konkret vil jeg ha opplyst om fylkeskommunen har uttalt seg i ovennevnte tiltak.

Jeg understreker at balkongen og overbygget er oppført i full forståelse med berørte naboer og at tiltakene heller ikke endrer fasaden/husets karakter, og dermed heller ikke er søknads/meldepliktig.

Den nye bygningsloven av 1997 skulle gi lik saksbehandling i alle kommuner. Med erfaring fra nabolaget kan jeg konstatere at for Vestbys vedkommende er lovfortolkningen ulik fra hus til hus, preget av sterkt urimelig, vilkårlig og usaklig forskjellsbehandling. I den sammenhengen er det naturlig å trekke frem flyttingen av drosjeholdeplassen fra torget til Kiwi gården, uten nabovarsel eller søknad overhodet.

Uten smidighet, forståelse og velvilje fra Asko øst (vareleveransene) og Follo drosjesentral med pålegg om å slå av motorene ville kommunen og Kiwi påført bomiljøet i sentrum uopprettelig skade.

Dersom klagen ikke tas til følge krever jeg tvangskmulkten overført i søksmåls former for Follo tingsrett.

For å vurdere habiliteten ønsker jeg en redegjørelse fra bygningssjefen for hans kontakt i saken med journalister og privatpersoner fra Son. Jeg ønsker bygningssjefens redegjørelse for hvordan han ser på at saken startet på politisk nivå med forhåndsdømming som "ulovlig", hvordan han ser på habiliteten til planutvalget og hvor han hadde det fra at min mann var eier av eiendommen, og deretter at jeg er eier.

Jeg signaliserer også at jeg ikke vil finne meg i en fortsatt somlet saksbehandling, med måneder mellom hver gang kommunen svarer på brev. Jeg ønsker en rask saksbehandling og kommer til å klage til Sivilombudsmannen på manglende svar etter tre uker.

Jeg forbeholder meg å komme med en mer dyptgående klage forankret i bygningsloven med forskrifter når jeg får en fullstendig oversendelse med vedlegg av kommunens vedtak.

Men først vil jeg ha et varsel tilsvarende kommunens brev til min mann i mai 07.

Son, den 2.2.08

Birte Christina Aakre